50/50, et innspill fra en med bittelitt erfaring

[-Hengebuksvinet-]

Jeg har en stesønn som absolutt ser ut til å fungere best om han er omtrent like mye på begge steder. I perioder har vi hatt han en uke hver, mye pga at mor jobber skift og har dumme arbeidstider. Da er gutten harmonisk, blid når han kommer og blid når han drar. Så har vi perioder der vi har han mindre, kanskje bare 3-4 dager annenhver uke. Og da ser det rett og slett ikke ut som han blir ferdig her. Han har jo tross alt to søsken her, og ønsker jo å være en fullverdig medlem av familien her også. I de periodene vi har han lite bruker han mye tid på å skulle hevde seg her, virker litt usikker, og vil absolutt ikke tilbake til mor når han skal dra.

 

Nå sier ikke jeg at 50/50 er en super ordning for alle, men jeg tror faktisk at denne ordningen i mange tilfeller er til barnas beste. Eller rettere sagt nest beste, for alle barn skulle vel ønske de hadde foreldre og søsken som bodde sammen. Selvfølgelig bør man vurdere om ting fungerer underveis, men jeg tviler på at barn flest blir mer rotløse av en 50/50 ordning enn av å ha "vanlig samvær". Vi har også flere vennepar som har mannens barn 50/50, og det ser ut til å fungere utmerket. Dette er jo kanskje pga at foreldrene i disse tilfellene er flinke til å samarbeide, like mye som at ordningen er genial. Men uansett ser barna ut til å bli trygge og harmoniske når de hele veien er trygge på at begge foreldrene verdsetter dem og ønsker å følge dem opp på en god måte.

 

 

[Scorpiogi]

Hei. Er stemor selv..Jeg tror man merker tydelig når en ordning fungerer...

For meg høres det ut som om 50/50 ville fungert bra..

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er helt klart for 50/50 så lenge foreldrene sammarbeider og er villige til og forandre på løsnignen som den ikke funker.

 

kansje fler burde prøvd det?

 

 

[-Hengebuksvinet-]

men etter det kan det bli et alternativ med 50/50. Om da mor også er villig til å innse at dette er guttens beste. For hun har nemlig hele veien insistert på en avtale som bare viser vanlig samvær, men da er det helt greit at vi i prinsippet har han mer.

[solstråle69]

Jeg er helt enig med deg. Vi har to vennepar som har 50/50. Det ene foreldreparet samarbeider helt utmerket, det andre snakker omtrent ikke sammen - allikevel fungerer det veldig bra! Samvær er det jo uansett hvor mye/lite det er.

 

Forøvrig - tror du kanskje økonomi spiller inn for mor i dette tilfellet? Hun "mister" vel noe bidrag hvis samværet økes?

[Min *lille* prins*er stor*]

vi har 50/50, og funker fint her, er nok den beste odningen man kan ha vist foreldrene velger hver sin vei.

 

det er også gang avstand mellom oss, så da blir det naturligvis gang avstand til alle klassekammeratene

[solstråle69]

Det er så godt å høre noen fortelle at det faktisk er ordninger som fungerer bra! :-)

[rampetrollet]

Vi har og 50 /50 deling. Vi syns alle at det fungerer bra. Vi bor i samme nabolag, dermed er det kort mellom husene våre, samtidig er det kort vei til barnehage og venner for gutten vår.

Hadde et veldig bra samarbeid med pappa'n til gutten og vi er veldig gode venner

 

Vi hadde vært sammen i over 7 år da vi gikk fra hverandre og gutten vår var da 3,5 år.

 

Selvsagt savner jeg gutten min fryktelig når han ikke er hos meg, men det er det samme for pappa'n og når han ikke er der..

 

Vi har klær og utstyr og leker på begge plasser slik vi slipper å dra ting frem og tilbake,- og deler bare på de dyre tingene som dresser,vintersko, sykler ol.

Og det er ikke noe problem å dele siden vi bor bare 100 meter fra hverandre..

 

Det hadde aldri gått med en slik deling om ikke samarbeid,og gutten beste var det viktigste for oss begge. Ei heller om vi hadde bodd i hver vår del av byen eller fylket..

 

Gutten vår har det ihvertfall bra og da har vi det og