Anonym bruker Skrevet 12. januar 2008 #1 Skrevet 12. januar 2008 Hei, gikk fra barnefaren etter å ha å ha slitt med forholdet lenge. Har ikke felt en tåre siden og har det helt topp. Nyter livet og har masse utfordringer og spenning i hverdagen. Ønsket ikke noe ny mann de første 2 årene. Har truffet mange nye bekjentskaper de siste 4 årene men ønsker ikke strekke det lenger. Så plutselig dukker det opp en mann som jeg har hatt litt kontakt med, og som jeg ikke får ut av hodet. Det plager meg for det var jo ikke meningen. Ikke vet jeg hvor dette vil ende, og det plager og irriterer meg at jeg tenker på han dag ut og dag inn. Har lyst å kontakte han hele tiden, hver dag og må holde meg i tøylene. Vi er enige om at vi ønsker å bli bedre kjent. Hjelp. noen som kjenner seg igjen i denne situasjonen? Noen råd?
alene pappa Skrevet 12. januar 2008 #2 Skrevet 12. januar 2008 hvorfor så farlig det da? er det ikke bare å gå litt vidre å se hva som skjer? er jo litt dumt å si at jeg skal vente i 2 år også kanskje viser det seg i ettertid at det var utrolig dumt å ikke gå for det.
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2008 #3 Skrevet 13. januar 2008 min mor traff min stefar bare mnder etter sep. ser de er perfekte for hverandre. (gift i 7 år, sammen i 9) selv om det var vanskelig for oss barna helt i begynnelsen, gikk det seg fint til etter hvert. ikke si noe til barna før dre ev har bestemt dere for å bli seriøse, og involver barna i de fleste valg. og ikke minst, SNAKK med de om hva som foregår og hva som kommer til å skje. og for din del, ingen kan styre følelsene sine, heller bli enige om å ta det rolig. ikke introduser som venn, det kan mistolkes viss/når det blir klemming/kyssing ol. kjæreste er kjæreste, venn er venn lykke til uansett hva du velger:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå