Akseptabel oppførsel av voksen tobarnsmor?

[Anonym bruker]

I natt opplevde jeg for andre gang i løpet av få måneder at min kone skulle på lønningspils med jobben og endte opp med å drikke så mye at hun ga blanke i å dra hjem (som er den stående avtalen) og dro i stedet på et nachspiel sammen med en gjeng gutter/menn og sloknet der. Riktig nok til sjefen hennes (som forøvrig er skilt og singel, uten at jeg føler det hjelper noe særlig...)

 

Hun forsikrer meg om at det ikke har skjedd noe, men når man ligger der i mørket og ikke aner hvor ens kjære er flyr det mange rare tanker gjennom hodet.

Forrige gang ble jeg lovt på tro og ære at det ikke skulle skje igjen, men det gjorde det altså.

 

Forrige gang som nå ble jeg mildt sagt fly forbannet. Vi er tross alt tobarnsforeldre i begynnelsen av 40-årene, ikke et kjærestepar på 20 uten barn. Selv da ville jeg sagt det var uakseptabel oppførsel. Er det jeg som er urimelig her? Jeg mener ikke det selv, men det kan være greit å høre andres synspunkt på saken.

Hun legger seg helt flat, noe jeg føler teller til hennes fordel, men jeg synes det er vanskelig å legge det bak meg, selv om vi har pratet om det nå i kveld.

Håper jeg ikke ødelegger noens lørdagskveld nå, men jeg er veldig sliten etter å ikke ha sovet i natt og har det ganske enkelt ikke helt bra, så jeg følte behov for å få ut litt frustrasjon.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg mener at dette ikke er helt akseptabel oppførsel. - som du sier er dere jo i 40 årene, og ikke i 20-årene. Saken er at det kan gå bra 1000 ganger, for så å skje noe ille pga. alkohol og stemning. Antageligvis ville en slik feil være like ille for henne, som for deg, for å ikke nevne barna... Alle kan gjøre feil, og bli revet med av festens glade stemning, men det er noe med å komme seg hjem. Ikke like stilig dagen etter å ha vært den som ble så full at man ikke kom seg hjem... Jeg mener at det burde være en regel å komme seg hjem.... og gjerne før en blir så full at en ikke skjønner hva som er rett og galt. Du skriver ikke noe om hvordan forhold dere har ellers, eller om hvor godt dere kommuniserer, men jeg håper ting ordner seg for dere-

[Anonym bruker]

Jeg skjønner reaksjonen din veldig godt!! ville ha reagert akkurat likedan om ikke verre! hvis noen vil ha min tillit må de gjøre seg fortjent til den!

[Anonym bruker]

Overhodet ikke akseptabel oppførsel, nei!! Som sagt over her; tillit er ikke noe en har, men noe som man får. Du kan jo spørre henne om hun hadde likt det hvis hun hadde vært i dine sko?

 

Har selv opplevd et par sånne episoder med mannen min, og den natta en må pine seg gjennom der, den er ikke kjekk!! Du reagerer jo sånn fordi du er glad i henne, og redd for henne. Tenk om det hadde skjedd henne noe? prøv å sett ting i perspektiv for henne, så kanskje hun fatter poenget...

[3 blå]

Jeg levde i et slikt forhold når jeg faktisk var 20 år, og etter to år med fest, fyll, nachspeil og urolige netter flytta jeg. Men vi hadde ikke barn sammen heldigvis og det var kun meg og han.

Men allikevel fryktelig frustrerende...og til slutt mistet jeg både tillit og respekt for han.

Utrolig nok er vi gode venner i dag, 5 år etter, men han nekter fremdeles på at han har vært utro.

Tja...

 

Lykke til, håper dette var siste gangen.

 

[liljekonval]

Ærlig talt synes jeg ikke dette er en akseptabel oppførsel. Din kone har valgt å gifte seg og hun har valgt å få barn og med dette følger et nytt ansvar, ikke bare her og der, men HVER ENESTE dag. Sånn er det å ha barn og sånn er det for oss alle. Mulig flere skulle ønske vi kunne ta en fest på sparket, drikke, danse og flørte så mye vil ville og sove hvor det passet oss. Men er man gift (har en kjæreste/samboer) så har man tatt et valg. Og har man fått barn har man også tatt et valg. Og begge disso to tingene medfører en ny type oppførsel og et nytt og større ansvar ikke bare ovenfor en selv, men også ovenfor den man er sammen med og barna man har fått. Det betyr for eksempel at man velger å avtale en tid for når man kommer hjem og greier man ikke å holdet det velger man å ringer eller sende en melding og gi beskjed om nytt tidspunkt. Og det medfører at man velger å drikke 3 øl i steden for 8. Og det medfører at man velger å reiser seg og takker for seg selv om festen og stemningen er utrolig morsom. Og ikke minst: det medfører at man velger å sover i sin egen seng og ikke havner hos en eller annen fyr på nachspiel. Og grunnen for at man velger alt dette er fordi man VIL det, fordi man elsker mannen sin og barna sine og fordi de betyr sp uendelig mye mere enn en dårlig fyllekveld.

 

MEN, gjort er gjort og nå må dere strake kurs herifra. Synes du skal vente til du hverken er trøtt eller så sint lenger og så ta en lang og forhåpentligvis rolig prat med henne om det som skjedde. Få henne til å forstå at hennes oppførsel var svært sårende og helt uakseptabel, ikke bare ovenfor deg men også ovenfor barna deres. At hadde du gjort det samme mot henne hadde hun blitt fly forbanna. Og dersom din kone ikke greier å kontrollere seg (altså slutte å drikke når hun først er i gang med fredagspils og god stemning) synes jeg rett og slett at hun skal la være å delta på dette og heller dra hjem til dere. I alle fall i en periode. I tillegg synes jeg det er uheldig for henne å sovne full på sofa'n til sjefen (eller en kollega) eller hvem nå det var. Det er noe med det å ikke drite seg helt ut forran arbeidskollegaer. Men det er nå så.

 

Ta en god prat med henne, få henne til å skjønne hva du følte og hva du føler. Det er i alle fall et godt tegn at hun legger seg flat. Kanskje du kan benytte anledningen til å avtale noen faste rettningslinjer rundt dette med drikking og festing og å komme hjem.

 

Lykke lykke til!