Å brevveksle med dødsdømte,amerikanske fanger

[MamiMaribel]

Har noen av dere gjort det ?

Jeg hadde en venninne som gjorde dette, men jeg klarte aldri helt å fatte motivasjonen bak.

Hun var litt hemmelighetsfull rundt det, men snakket samtidig mye om det, og var veldig opptatt av denne brevvekslingen. Jeg fikk også inntrykk av at det ikke var helt uvanlig det hun gjorde.

Hun fikk brevene veldig jevnlig, og jeg husker den gangen hun fortalte meg at månedens brev hadde uteblitt. Etter det hørte hun ikke noe.

 

Kjenner dere noen som gjør dette ?

 

[Under den hvite bro]

oj...nei aldri hørt om det...men kunne nok selv godt ha gjort det tror jeg...

[MamiMaribel]

Kunne du ?

:-) Nå er jeg litt nysgjerrig; vil du fortelle hvorfor du kunne tenke deg det ?

[Under den hvite bro]

Er vel fordi jeg tror de kunne ha skrevet fra seg litt av frustrasjonen sin og kanskje få en følelse av å bli tilgitt av noen som sto utenfor...

 

Jeg jobber jo i RL litt med personligheter og hadde nok sett litt på det som en utfordring tror jeg...samtidig som jeg tror på Gud og at alle er velkommen til paradiset samme hva de har gjort her på jorden....

 

litt tungt å svelge for noen men ok...

[Stratos med 3 barn]

Nei, ikke Amerikanske fanger nei. Kunne ikke tenke meg det heller tror jeg. Men det finnes det samme "opplegget" for norske fanger også og det tror jeg kanskje jeg kunne tenke meg, men ikke før ungene mine blir større!

[MamiMaribel]

Ja, det er en god grunn.

 

(det jeg tenkte men ikke ville si høyt om venninna mi, var at hun kaaaaskje gjorde det av mer sensasjonelle grunner -at det var derfor hun ikke hadde så mye å si om det.... men jeg skammer meg litt for å tenke sånn, for jeg vet jo ikke.......)

[Gjest]

Nei, aldri gjort. Men, det kunne jeg godt ha gjort. Ikke nødvendigvis med noen "motivasjon" eller tanke bak det. Jeg mener at alle mennesker, uavhengig av handling - som skal møte døden, trenger noen å snakke med. Man blir dømt av veldig mange andre, på andre områder - jeg trenger ikke å være den dømmende. Ja, selv hvor ondt det som har blitt gjort har vært, mener jeg alle kan ha godt av noen å "snakke" med mot slutten. Og jeg tror også det hadde vært litt spennende.

[MamiMaribel]

Jeg visste ikke at det fantes i Norge også. Hvilken instans går man igjennom for å få kontakt med fanger ? Bare lurer.

[Stratos med 3 barn]

Aner ikke. Men en tidligere type av moren min kjenner en skapsprenger fordi han brevvekslet og senere fikk besøke han i fengsel

[Under den hvite bro]

Men norske fanger er jo litt skummelt og da for de er jo ikke dødsdømte og etter en stund kommer de fri og hvem vet liksom da???

 

Hvordan gjør de det liksom...det er jo med en gang så nærme...ellers så er det jo en kjent sak at man i slike tilfeller fort kan få følelser for vedkommende...og da er det vel greiere å vite at det er et hav mellom samt at man har sikkertheten at vedkommende aldri står på døra...

[Gjest]

Jeg tror det er ganske vanlig i USA, men akkuratt hva som er motivasjonen er jeg litt usikker på. For en stund siden leste jeg om en organisasjon der borte som formidlet kontakt. Personlig synes jeg det er flott at noen gjør det, for det må være ganske ille å sitte og vente i år etter år på å få dødsdommen sin gjennomført eller kanskje få slippe fra det med livet i behold.

[Stratos med 3 barn]

Vet ikke helt, men sånn som det var med han typen til modern da så fant de en mann til han som var yngre og jeg tror begges brev ble anonymiserte. Etterhvert ble han besøksvenn, fremdeles anonym tror jeg, deretter sa han seg villig til å "ta seg av han" etter at han ble løslatt slik at han kjente noen ordentlige mennesker når han ble sluppet ut. Men nettopp på bakgrunn av din skepsis vil ikke jeg heller gjør dette før jeg har store barn og kun meg og gubben å bekymre meg for.

[trans am pappa]

det er mange som brevveksler med disse fanger, som utvikler stockholmsyndromet!! dere glemmer hva de sitter inne for!!

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Stockholmsyndromet

[Gjest]

Jeg er medlem av litt ymse veldedige organisasjoner, har fått to lister med "hjemmesider" til amerikanske fengsel, altså informasjon om tusenvis av fanger. Jeg har begynt å skrive på mange brev, men får meg bare ikke til å sende de :-S

Er noe inni meg som sier stopp, er vel litt redd for at personen på en eller annen måte skulle klare å få tak i meg. Vet at sansynligheten er utrolig liten, men det er jo mordere dette her ( i nesten alle tilfellene) og de er nok ikke fra de beste miljøene, om de skulel få en på utsiden til å kontakte meg eller noe har jeg tenkt på..

 

Men jeg kan godt forstå hvorfor folk gjør sånt, det er ikke menneskene som er onde men handlingene! I de aller aller fleste tilfeller er det en grunn til at de har blitt sånn som de er, og mange blir "ordentlige" mennsker etter noen år i slike fengsel og når det går opp for dem at de må dø.

I tillegg til at det faktsik er en relativt stor prosent som faktisk ikke er skyldige!

En eller annen gang skal jeg sende et brev, men jeg er ikke helt moden for det enda. Har tenkt litt på hvordan jeg ville taklet det den dagen personen ble henrettet også, man blir vel kanskje litt knyttet til de etter en stund vil jeg tro.

 

Kusinen min sender foresten med en fyr som har gjort veldig mye fælt, det har blitt skrevet en bok om hans forbrytelser til og med og saken er ganske kjent i usa. Husker hun sa at hun syntes det var litt ekkelt å skrive med han når hun fikk vite hva han hadde gjort, så er litt usikker på om hun har fortsatt med det.

[Under den hvite bro]

http://www.inmateletters.com/

 

fant denne linken

 

og må si jeg fikk frysninger...men ok nå får jeg fort det da...tror det er noen der som trenger hjelp da...

[MamiMaribel]

Jeg ville nok ha foretrukket å ha syv hav mellom meg og en innsatt brevvenn.

Er enig i at en norsk fange blir fryktelig nærme.

 

Så det kan være sånn at mange velger å skrive med en dødsdømt fordi det føles godt ? Altså at man gjør noe bra for et menneske som antagelig et tapt....?

[Stratos med 3 barn]

"Dere glemmer hva de sitter inne for!!"????

[Stratos med 3 barn]

Unnskyld at jeg sier det, men jeg gikk inn å så på damene der og et par så jo ut som om det var en sexpartner de trenger

[Gjest ->>-]

Kjenner folk som gjør det, stort sett nonner.

 

Selv er jeg nok alt for fordømmende og har ikke det minste lyst til å mildne hverdagen til dødsdømte, selv om jeg synes de burde få leve.

[trans am pappa]

noen kan jo sende noen fine brev til barneheiamorderne. ps hain som fikk 16 år slipper snart ut...

[MamiMaribel]

Oi Sjaman, jeg fikk lettere hjertebank i tillegg til frysninger:-)

Når det kommer så nærme kan jeg si med sikkerhet at jeg aldri kunne ha fått en av dem til brevvenn.

Det virker skremmende.

 

[Stratos med 3 barn]

Hmmm, så hvis jeg vil skrive med noen som sitter i et norsk fengsel så finnes det bare voldtekts og/eller drapsdømte å velge i?

[Under den hvite bro]

nå sporer denne tråden litt av føler jeg....det var snakk om dødsdømte fanger....

[MamiMaribel]

Ja faktisk -den kommentaren din setter brevvekslingen litt i perspektiv. Jeg ville aldri i mitt liv ha ønsket å gjøre hverdagen til en av de guttene noe lettere. Grøss.

[MamiMaribel]

den var til trans am pappa.