han er reint allergisk mot vogna si....

[stinky og poopy]

Vi sliter noe helt enormt!!

 

Hver gang vi skal ut og gå tur - ikke en bytur altså, men tur rundt en innsjø vi har rett bak blokka - da blir det skikkelig ragnarokk!! Han begynner å sutre med en gang han ser korga, og når vi legger ham nedi skriker han så forferdelig at det rett og slett er flaut å gå ut av huset, føler at ALLE glor på oss... Han er 2mnd gammel, og sånn har det vært fra begynnelsen av..

 

Eg holder på å bli gal, har så lyst å komme meg ut, men når han skriker sånn er det ingen glede i det å gå tur...

 

Er det noen som har opplevd det samme, og har dere eventuelt noen tips? Har prøvd med leker som henges over, det eneste som fungerer er at vi legger ham nedi når han sover, men han våkner jo etterhvert og da er det på an igjen...

[Gjest]

Slik var det her også med eldstejenta, hun var kjempesint når vi la henne i vogna... Men jeg brukte den mer og mer, slik at hver gang hun sov, sov hun i vogna, etterhvert ble det bedre, og vi kunne ta lange turer. Det hjelp også å begynne å sette hun opp så hun fikk se, men det var først når hun ble 4-5 mnd...

[Gjest]

Det innlegget kunne jeg ha skrevet selv. Husker spesielt god en episode. Skulle på et arrangement med storesøster, og var som vanlig litt seint ute. Det regnet som bare det ute, og vi hastet avgårde. Ca en km å gå til. Gutten skrek og skrek, og jeg ble mer og mer stressa. Han skikkelig hylskrek. Svett og stressa kom jeg inn døra, noen folk som var der kom stormende til, for gutten hylte jo sånn. Tok han opp, og han var i storform hele arrangementet. Så skulle vi hjem igjen, og marerittet begynte når vi la han i vogna. Og nå regnet det jo enda mer, og gutten skrek så han hiksta, jentungen sprang ved siden av vogna. Når vi kom hjem sa jeg til gubben at vi bare kunne selge hele vogna, for gutten ville jo ikke ligge der allikevel, hehe.

Jeg måtte rett og slett ha med meg bæresele, sånn at jeg kunne ta han opp når det ble for ille og været tillot det.

Men jeg tok opp ryggen på det nederste hakket, ikke mer enn noen få grader opp, og da roet han seg bedre. Og det ble bedre etter hvert, og til slutt var han veldig glad i vogna si.