skjønner ikke hva som skjer:( *fortvilt*

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har bodd sammen i 3 år før vi fikk vår nydelig sønn som nå er snart 4 mnd. Vi har aldri hatt noen problemer før av noe slag, og svært lite diskusjoner egentlig!

Denne tiden har vært veldig slitsom. Begge har sovet så UTROLIG lite og han jobber 9-10 timer hver dag. (+ annenhver helg).

Vi har hatt en del sex, men nå i det siste har lillegutt vært litt urolig på kveldene så når han endelig har sovnet, sover enten jeg eller han

Det som er problemet er at jeg føler sånn irritasjon ovenfor sambo! Vi krangler over små ting og vi blir begge frustrert over dette. Jeg skulle ønske han kunne hjelpe litt mer til uten at jeg BER han om "gjør det gjør det" kan du hjelpe meg med dette? osv osv... Skulle ønske han SÅ hva som trengtes av og til ( Føler meg bare som ei "masræv" når jeg må spørre hele tiden...

Jeg er bare sååå sliten... Føler jeg ikke rekker over alt... lillegutt har jo selvsagt 1 prioritet, men det er jo så masse annet også som må gjøres... Vasking, middagslaging, klesvask (!!!), sengeskift, dåpsplanlegging, osv osv osv...

Sambo er flink å hjelpe til, men han vil selvsagt også slappe av når han kommer hjem.. Så får liksom dårlig samvittighet av å mase på han siden han har vært på jobb.

Er så redd for forholdet:( Vi elsker hverandre utrolig høyt, men jeg er dritt LEI all denne små kranglingen... Kjenner jeg blir så irritert at Å!

Har prøvd å sagt til han at andre også jobber og i tillegg gjør andre ting som husarbeid samt diverse avtaler i bank osv... Men han unnskylder seg alltid med "jeg har en jobb, og bla bla bla"...

 

Hva skal vi gjøre??? Vi var meldt på dette samlivskurset, men det var så få påmeldte at det ble avlyst =((((((((

Kjenner jeg har litt sånn panikk...

 

[Anonym bruker]

Hei!

Er ikke lett dette her..

Vi hadde det på samme måte her til vår lillegutt var 6 mnd.

Da tak faren permisjon i 1(!) uke.

Før dette sa han alltid at "Å være i min jobb er noe helt annet enn å gå hjemme hele dagene å ha guttungen"

Jeg ble så utrolig lei meg av å høre dette, siden han faktisk ikke såg at det var arbeid det også som aldri ga seg.

Vi hadde også kolikk unge i tillegg, så jeg sov i gjennomsnitt 3 t. natten de første 3 mnd..

MEN! Så kom uken da han skulle ha permisjon, og jeg skulle jobbe. Og det var en skikkelig lettelse for meg å komme meg ut i jobb. Selvfølgelig var det husarbeid når jeg kom hjem, men jeg hadde med en gang mer energi.

Nå var det han som måtte stå opp om natten om det var noe, og stå opp med han om morgenen slik at jeg fikk være uthvilt til jeg skulle begynne på jobb. (akkuratt slik det var med han når han jobbet og jeg var i permisjon for å vise han hvordan det var)

Når denne uken var over kom han faktisk til meg og så:

"jeg er så utrolig glad for at jeg skal begynne på jobb igjen nå! Det er faktisk tyngre å gå hjemme med unge!"

Etter det forandret alt seg og han ble flinkere til å hjelpe til med husarbeid uten at jeg måtte mase!

Selvfølgelig ikke spesielt mye, men var stor forandring fra før han var hjemme. Det var dette som reddet oss og vårt forhold!

Om du skal ut i jobb, pass på å være på samme måte som han er nå, slik at han får en liten pekepinn! Men uten å legge alt over på han selvfølgelig, da får han nok sjokk!

Ellers er det aldri dumt å få samtaler med profesjonelle!

Håper det løser seg for dere! Klem

[Anonym bruker]

takk for svar=)

Ja sambo sier ofte slik han også... Du går da hjemme så du må da ha tid til ditt og datt. Helt til han passet lillegutt 2 timer her en dag og da spurte han meg om hvordan jeg får tid til alt i løpet av dagen. =)

Men han glemmer seg dessverre fort av igjen:) hehe. Vi kan ha en diskusjon og han er kjempe flink til å hjelpe til de påfølgende dagene, men så virker det som han "glemmer" seg av igjen. også er det samme regla på nytt, jeg føler at jeg ikke får hjelp til noe, og ha skjønner ingenting!

Det var ei som tipset om famileivern kontoret... lurer på om vi skal prøve det. nevnte det for sambo og han mener at i ikke har noe problem... Så Men jeg føler at vi kunne hatt nytte av litt tips..

Skulle ønske at ting kom inn i litt mer rutine og at lillenupp kunne sove litt mer... Følermeg helt utslitt. Han sover aldri mer enn 12 timer, og jeg får aldri hentet meg inn liksom i løpet av dagen. (sover kun ved puppen)...

så på lommelegen: "den gode krangelen" skal lese den artikkelen og skrive ut til sambo;) hihi--

[Anonym bruker]

jeg har overlevd mitt 1. år som mor.. å det har vært utrolig tungt..

 

har en sambo ikke hjelper til hjemme siden har er på jobb hver dag.. han mener at det er nokk. han ser ikke at jeg har en 24 timers jobb.. hver dag..

guttungen hadde jo selvsagt kolikk også.. i tillegg til at jeg er gravid i 6 mnd nå....

 

så..jeg kjenner meg igjen...

[Anonym bruker]

Min lillegutt sov heller ikke utenom pupp de første 5,5 mnd.

Til slutt fikk jeg nok, var til helesøster på helsestasjonen å fikk grei beskjed om å slutte å amme.

Jeg hadde ingen energi lenger, fikk ikke noe søvn og hadde slanket meg så mye at jeg såg ut som en fyrstikk!

Da tok jeg saken i egene hender og la guttungen i sin egen seng etter grøt og kvelds stellet. Han fikk skrike litt, så trøstet jeg han ofte såklart.

Prøvde først å trøste han i sengen, men ble det for gale tok jeg han opp og bar på han til han roet seg, så var det rett i seng igjen.

Tok han aldri ut av soverommet siden sjangsene for at de vokner mer da er veldig stor! Hadde det helt mørkt på soverommet også..

Jeg holdt det gående i 4 døgn uten søvn.

Fikk bare sove litt når sambo kom hjem fra jobb å tok lillegutt i noen timer.

På helsestasjonen fikk jeg beskjed om at de trengte ikke mer enn 1 nattmåltid når de var 6 mnd, og jeg ga han da morsmelkerstatning på flaske 1 gang pr. natt.

Etter 4 natta la jeg han i sengen og han var stille og rolig helt til han sovnet av seg selv, uten sutring eller grining.

Den natten voknet han 1 gang kl halv 6 om natten og fikk ei flaske med melk. denne drakk han, så la han seg til å sove igjen helt selv!

Etter det har han sovet hele nettene (med 1 nattmåltid da).

 

Var utrolig tungt når det holdt på, men ABSOLUTT verdt det etterpå. Har aldri sovet så godt som jeg gjor da:)

 

Må tillføre at flasken fikk han i sengen, jeg bare støttet opp dynen slik at flasken holdt seg på plass. Når han var mett tok jeg vekk flasken og ned igjen dynen, så la han seg til selv;)

 

Prøv å holde ut noen døgn og vær sterk!! Så skal du se at det går!!

 

Ang. din samboer: Min glemte det også etter hvert hvordan det var å ha han den uken når jeg var på jobb.

Jeg minte han på det gang på gang, og da kom det seg litt igjen. Prøv å kom deg ut av huset en gang i blandt så far sitter hjemme med lillegutten.

Gi han mange kompliment selv om han bare har gjort småting, eller halvgjorte ting (som min er flink til)

dette ordner dere! Om nattesøvnen til lillegutten din kommer seg, tror jeg samtidig at ting vil bli bedre mellom dere også. Da vil du få tid til å hente deg inn igjen også!

 

Klem;)

[Anonym bruker]

tusen takk jenter=))

Ja jeg tror også nemlig at mye av problemet ligger i at lillegutt sover ekstremt lite og at jeg liksom aldri får hentet meg inn.

Skal på kontroll i morgen med han og da kommer jeg til å spørre hva jeg skal gjøre... Dette går ikke lenger, jeg blir helt ødelagt...

Heldigvis hadde sambo han i går fomiddag slik at jeg fikk sovet litt. Det var SÅÅÅ deilig! =) vi hadde en super dag i går forøvrig;) Mye mer energi:)

Det er liksom begrenset hvor lenge en klarer kun 5 timer med søvn og oppvåkning hver time liksom... sier seg vel egentlig selv:)

Er spent på hva HS kommer til å si, håper hun er litt mer behjelpelig enn sist. da sa hun bare at jeg måtte da bare være glad til at han var så mye våken. Og det er jeg jo... han er verdens skjønneste, men jeg går snart i bakken om jeg ikke får litt mer søvn.

=)

=)

=)