Drittlei!!!

[*Nå er vi 3*]

Jeg er så dritt lei av å gå hjemme...!!! Får ikke sove eller gjøre noe av de "gamle" tingene jeg gjorde før. Føler meg som ei gammel grå mus.

Er det slik det er å være mamma? Hvorfor var det ingen som fortalte meg dette på forhånd, og advarte meg mot dette?

 

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Hvordan er situasjonen din? Er du i permisjon? Sammen med barnefar? Har du et stort nettverk rundt deg?

[Gjest]

hehe...har sånne dager jeg også...men trøst deg med at du får nok "deg selv" tilbake igjen etterhvert.

 

Uansett er det værdt det :-) Men forstår frustrasjonen,

[Mayken]

Lurer på det samme som Riga.

Er ikke alltid like gøy å gå hjemme i permisjon, det går opp og ned.

hvor gammel er barnet ditt?

[*Nå er vi 3*]

Jeg er ute i permisjon, ja. Skal starte på jobb igjen om ca 2 mnd. Er sammen med barenfaren, bor sammen. Men føler likevel at jeg er ganske alene om dette. Han tror ting vil endre seg etter få dager, men det gjør jo ikke det.

Har kanskje ikke det største nettverket rundt meg, men det har aldri vært en stor greie før. Føler at vennene til samboeren min ikke forstår hvordan det er å ha barn. Man kan ikke bare sette henne fra seg hos noen bare fordi det passer en selv best.

Føler at jeg ikke orker annet enn å holde på med datteren vår, orker ikke noe som gagner meg.

[*Nå er vi 3*]

Hun er 10 mnd, akkurat. Nei, det var ikke så festlig å gå hjemme som man trodde før barnet kom.

[*Nå er vi 3*]

Jo, det kanskje verdt det. Men man bir så sinnsykt sliten og da blir gleden borte, syns jeg.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Hvor mye barnevakt har dere hatt hittil da?

 

Er dere de første som får barn av vennegjengen? Eller er det slik at de vennene av samboeren din er fedre som er som ham...jobber ute mens mor tar seg av barna, og kanskje ikke bidrar så mye i hjemmet?

 

Får du dårlig samvittighet når du tenker på barnevakt? At hvis du skaffer deg noen til å passe så gjør noe teit mot datteren din?

[Mayken]

Kjenner meg igjen der.

Følte også spesielt på slutten at jeg på en måte "savnet" meg selv.

Alt gikk i den samme tralten, fikk ikke stelt meg og sminket meg fordi jeg bare gikk hjemme med ei som helt ikke skulle være for seg selv i det hele tatt.

 

Men det gikk seg til, jeg fikk også et fint nettverk rundt meg gjennom BIM og DIB, dro på treff og møtte andre mødre som gikk hjemme.

 

Hvor bor du da?

[*Nå er vi 3*]

Har bare hatt hatt moren min til å passe henne, det blir bare noen få timer hver gang.

Vi har noen felles vennepar, og vi er par nr 2 som fikk barn. Det første fikk ca 2 mnd før oss.

 

Neida, samboeren min hjelper til. Men den siste mnd har tulla holdt det gående om natten. Skal plutselig ikke sove i egen seng. Og det blir derfor alltid meg som må stå opp med henne siden han skal på jobb, og jeg "bare" skal være hjemme.

 

Han snakker alltid om hvor sliten han er, og det irriterer meg. Som om ikke jeg blir sliten av å gå sammen med et lite barn hele dagen.....

 

Får ikke akkurat dårlig samvittighet ved tanken av barnevakt, men føler at hun er så avhengig av meg. Jeg ammer fortsatt, og hun vil ikke drikke erstatning (ikke fra flaske eller kopp). Så føler at det blir et problem. Er så redd for at hun ikke skal få i deg nok væske i løpet av dagen.

Er ikke redd for at de skal gjøre henne noe, nei. Men har vanskelig for at farmoren skal ha henne, bare. Virker som at hun syns alt med de små er så plagsomt.

[*Nå er vi 3*]

Ja, det er akkurat sånn jeg føler det. Driter i om jeg ikke får dusjet før langt på dag, sminker meg ikke for jeg skal jo ikke noe spes. Ikke for jeg trent, og føler kroppen forfaller enda mer..... Det er nesten verst, kanskje.... Ser på andre som har fått barn at de har den bra kroppen kort tid etter fødsel også. Skulle ønske det var meg.

 

Jeg vet ikke om jeg tørr å være med på sånne treff jeg. Var på et treff gjennom BIM, men det ble bare den ene gangen.

 

Jeg bor utenfor Drammen. Du da?