heterofilt par og bruk av sæddonor

[usikker1981]

Hei!

 

Vi er nå godkjente på Rikshospitalet og venter på første time der... Ut i fra foreløpige vurderinger gjort lokalt, kan det tyde på at våre alternativer er bruk av donorsæd eller adopsjon. Vi har snakket en del om dette, og begge har ønske om at i alle fall en av oss kan være biologisk forelder dersom det er mulig.

 

Det vi stadig lurer litt på er tema som vil komme opp underveis. Våre nærmeste er allerede informert om dagens status. Vi er veldig usiker på hvor åpne vi bør være under et ev svangerskap, når barnet kommer til verden og kommentarene kommer rundt hvem barnet ligner på etc. Jeg tror det er lettere for meg enn for mannen min å være åpen rundt akkurat dette, men forstår godt at det et er vanskelig for han.

 

Er det noen andre heterofile der ute som har erfaring rundt diverse personlige og etiske dilemmaer rundt dette vil vi gjerne høre disse!!

 

 

[hegeno]

hei hei,

Jeg har vel i grunn ingen gode råd eller erfaringer på området, men sitter med de samme spørsmålene. Mannen min og jeg skal forsøke og bli gravide på Storken med donorsæd. For oss er det ikke noe poeng at det skal være hemmelig at han ikke er biologisk far, men vi stiller oss samtidig spørsmål om det er 'riktig' å være si det til alle. For oss er det selvsagt at barnet skal få vite det og at våre nærmeste vet det, men er redd for at dersom man forteller det til 'alle' så vil det i seg selv gjøre at alle lager seg mye rare forstillinger og at det blir unødvendig mye spekulasjoner i forhold til dette. I bunn og grunn vil det være vårt barn selv om en annen mann har vært donor.

 

Jeg tror vi kommer til å falle ned på at vi er åpne ovenfor de som står oss nær fordi de er viktige støttespillere i det vi går gjennom i forhold til å bli gravide. Men for andre kommer vi til å si at vi skal ha barn og ikke lage noe mer rundt det. For det er jo faktisk sant (dersom jeg blir gravid;) at det er vi som skal ha barn (og ikke jeg og donoren;).

 

Vet ikke om dette hjalp deg noe videre, men her er i hvert fall mine tanker.

 

hege

[nelliej]

jeg er helt ening i at det er mye og veie for i mot

 

MEN ikke glem mannen din jeg oppdaget at mange menn har mannsidentieten sin i ballene hvis ikke de funker sååååååå.......

 

Mannen min hadde en sorgperiode hvor han gikk og hadde liksom galgenhumor og kalte seg evenukk.og viste tydelig at dette var ikke greit

 

Problemet er jo at mange menn ikke fikser og snakke om føleser

de må bare gå noen runder med seg seg selv, Ikke er det noe stas og si det til kammerateen heller jeg tror vi har det bedre sånn vi kan uten problem snakke med andre kvinner

 

jeg har egentlig ikke noe spesiel forståelsen av dette med bilogi for di jeg har vokts opp i fosterhjem og har ikke hatt noe nært forhold tilmitt bilogiske opphav av den grunn at jeg egentlig ble oppgitt for adopsjon ,men ble funnet "adopsjonsudyktig" men jeg må si at jeg har lært mye av denne prosessen

 

Etter en stund kom mannen min til at dette var måten vi kunne få detil på så var jo han delaktig i med at det var vår avgjørelse og at deltakese i unfangelsen var ønske

og det var jo flott

 

Det rare var at når han var klar fikk jeg et liten sorgreaksjon over at jeg liksom ikke skulle kunne lete etter synlige likheter etter han hvis du skjønner

 

Vi skal igang med forsøk på stork nå men tanker fare jo gjennom hodet.