griner og griner=( *langt*

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor mye mere jeg klarer nå=( hva skal jeg gjøre??

Det er slutt mellom meg om samboeren min, det ble slutt 1,5 mnd før fødselen.. Mens jeg satt hjemme, uten bil, og uten penger, stakk han bare av, han dro til min venninne å var der hle natten, å dette var før det ble slutt. Jeg viste ingenting, i starten viste jeg ikke hvor han var, jeg haiket rundt om kring for å lete etter han, var suuuper engstelig. Jeg viste ikke hva som foregikk emllom oss, og viste ikke hvordan framtiden ble, for noen av oss. I tillegg var jeg utrulig sliten av svangerskapet. Han var ikke akkurat kjent for å være den som hjalp meg. Nå 1 mnd senere har vi på et vis ryddet opp, er venner nå da. Men jeg vet fortsatt ikke hvorfor det endte som det gjorde. Men etter at lille kom til verden har han vært helt rar. Han vil sove sammen med meg, kose, klemme, kysse på meg ol. Hvordan skal jeg ragere på dette da?? Han har skuffet meg så utrolig, han pakket meg så utrolig langt under jorden, at jeg SLET virkelig med å koe meg opp igjen. Men jeg er jo glad i han fodi, ja, JEG elsker HAN fortsatt, selv om det ikke er likegyldig, eller er det? Jeg skjønner ikke noe av det som skjer. Men som sakt, i det siste har det gått veldig bra mellom oss, vi har bodd under samme tak, han snakker om "OSS" å bla, bla. men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal oppfatte han... I det siste har jeg følt at det kansje holdt på å ordne seg mellom oss, me i går skjønte jeg at jeg tok feil. Han skulle skjøre til en kompis sa han å skulle være snar, da var kl 23. Da kl varblit 03, sendte jeg en melding til kompisen om det var lenge til at han kom hjem. (han har ikke mobil for øyeblikket selv) Saken var at han ikke var hos denne kompisen, han hadde dratt derfra i 12 tiden. Han var hos MIN beste venninne. Der startet det igjen gitt=( Han trenger kansje tid for seg selv, å jeg har ikke noe med hvor han er og hva han gjør, jeg vet jo det, men jeg blir så skuffet, så må jeg sitte her da, å gota alt sammen, for sier jeg noe, drar han, å jeg vil ikke det heller, men på et annet vis vil jeg bare be han dra hjem til seg selv. At dette går utåver meg selv, er en ting, men at det også går utover lille, det plager meg. Nå sitter jeg med henne på fanget og bae gråter. Føler meg som den elendigste av de alle, og føler det nesten feil å ha satt henne til verden. Denne lille uskyldige skapningen ska jo VIRKELIG slippe unna dette tullet mellom oss. Å i tillegg føler jeg meg så under bakken igjen, etter i går. Oppi alt han lille holdt det "gående" hele natten. Hun har skreket hele naten og sovet kansje 2 timer tilsammen. Hjelp meg damer.. Hva skal jeg gjøre, og hva skal jeg ikke gjøre. Hvordan skal jeg føle på dette??

 

USIKKER OG UNDER JORDEN

[Anonym bruker]

Herregud...

VÅKNE OPP!!!

 

Hvorfor lar du deg behandles som en dritt?

[Anonym bruker]

Henger meg på anonym over her! VÅNK OPP!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Du må bare ta deg sammen og gjøre det du vet er riktig!

Nå er du voksen og skal ta ansvaret for noen andre i tillegg til deg selv.

 

Dersom du vil ha det slik at han drar avgårde slik og ligger med bestevenninnen din, så velger du det.

Hvis ikke kan du velge det bort. Du kan forandre livet selv, men du kan ikke forandre på andre mennesker. Han er tydeligvis en av disse drittsekkene, og han kommer aldri til å forandre seg.

Helt tydelig at han ikke respekterer deg som menneske når han holder på slik, han vil ha både i pose og sekk denne karen her.

 

LYKKE TIL:-)

[Anonym bruker]

vær sta og kom deg vekk...han er desverre ikke gla i deg på samme måte som kansje du er?? han behandler deg som en dritt...vil ha deg som en trygg reserve og du e verdt mye mer enn det. ta med deg jenta di sov hos foreldrene dine og evnt avtal en dag han får være med jenta i sammen me noen andre som jenta er trygg på.kom deg vekk og ikke bit på det pisset han sier i det hele tatt,han leker med deg og følelsene dine...fy fy!!

[Moi 32]

Ja, kom deg vekk! Det er så enkelt at han gjør LANGT mer skade enn han er til hjelp, det er DET du må forstå! Dere vil begge(du og kjære barnet ditt) se at så snart han er ute av huset og du bestemmer at SLIK ER DET, da vil dere begge få det så mye mye bedre! Vær sterk, og bruk familien din! Det er sånne situasjoner som dette man både trenger og BØR bruke dem. Til trøst og/eller praktisk hjel og avlastning. For å tråkke litt tilbake på han, kan du vise han ikke bare hvor fint dere greier dere uten han, men også hvor mye bedre dere får det! Så kan han sitte der alene! Ha!

[Anonym bruker]

Stakkars unge!

[Anonym bruker]

Av det du skriver så må jeg bare si: beklager men han er ikke interessert i deg. Han der kommer nok alltid til å skuffe deg og du kommer aldri til å stole på ham. Fokuser på at det er viktig at dere beholder en god tone for han er far til ditt barn men ikke la han flytte inn og utnytte deg. Og hun bestevenninnen kan du jo også bare droppe i samme slengen. Når du får dette på avstand så kommer du til å skjønne at du er blitt godt lurt. Det aller vitkigste for barnet ditt er å ha en stabil og trygg mamma så dropp det tankekjøret og ustabiliteten den mannen kommer til å utsette deg for!

[Anonym bruker]

jeg hadde ikke orket den usikkerheten! og du fortjener myyye bedre enn han! hvis ikke han respekterer deg, kom deg unna!

ikke vær så bekymret over det økonomiske, som alenemor, får du god støtte fra nav, ta allerede på mandag å ring nav, og forklar at du er alenemor som forøyeblikket bor med barnefaren, men bare fordi du mangler midler til å skaffe deg et eget sted, så hjelper de deg nok!

 

babyen din sanser nok at mamma er stressa og nedfor, og blir utilpass selv!

pass på deg selv,

*trøsteklemmer*