Det finnes mange grunner for ikke å dukke opp til samvær..

[Anonym bruker]

Som f.eks at man skal i bursdag/fest på lørdag kveld, da kan man ikke komme å se barnet sitt på søndag.

Eller at man ikke rekker det til avtalt tid... Det å komme senere er jo farlig?

Han har sett barnet sitt en gang på snart 5 uker...

[Gjest marie-s]

Hmmm....jeg kan ikke si annet enn "Velkommen til klubben"

[Anonym bruker]

Det har vært sånn her i snart halvannet år... men vil han egentlig ha samvær? vil han egentlig se barnet sitt og være pappa? Han sier aldri noe om dette og svarer bare at han vil hvis jeg har spurt.. kanskje han ikke tør å si sannheten? Jeg holder på å bli sprø av å tilrettelegge samvær osv...

[Gjest anouschka with Love]

Velkommen i klubbane kan dere trygt si ja! Her har jeg forberedt meg på å ha sønnen min på 10 år 100%. Kan pappaen inni mellom så er det fint. Som regel periodevis så funker annenhver helg. Andre perioder ingenting.

MEN ingen skuffelser her i gården. Sønnen min synes det er okei å være hjemme. Noen ganger må man bare innse at det funker IKKE å forandre andre. Og tro meg: Jeg har gått mange runder i disse 10 årene med samvær. Fikk et nytt liv da jeg nøytraliserte meg og endret innstilling selv :-).

[Anonym bruker]

Her har ikke barnefar barnet annenhver helg, han har samvær hos meg. Det er nemlig flere ganger jeg må si ifra at barnet skal ha mat, skal sove, passe på at det ikke er noe barnet kan få tak i som er farlig osv.. Barnefar er sløv (!!!!)

 

Han har samvær en ettermiddag i uka og noen timer på dagtid annenhver helg.. Men jeg kan jo ikke gå fra de aleine, så det jeg lurer på om vi skal gå tilbake til en dag i uka bare med samværet. Han dukker jo ikke opp og jeg blir utslitt av å føle jeg har to barn, de gangene han har samvær, hvor det ene faktisk skal være faren til barnet mitt...

 

Jeg har gitt opp å tro at han blir voksen en gang, jeg håper bare at sønnen min blir som din og godtar det om pappa ikke kommer når han blir større. Vil nødig se han bli såret fordi pappa ikke kommer likevel:(

[Anonym bruker]

Er mange som slit med dette, ser eg. Her har vi i alle år(13) prøvd å få til regelmessig samvær, men dei siste åra har vi innstilt oss på at far kan vi ikkje endre... så det er så som så med samværet.

Eldste har sidan august sett far 2 ganger. Minsta har ingen kontakt med far. Det er samme faren til begge.

[Gjest marie-s]

Det er akkurat det samme jeg har gjort, etter påske sa jeg klart i fra at joda han fikk se sønnen sin når han ville, han måtte bare gi meg beskjed på forhånd. Dette fungerer mye bedre for meg, nå har jeg ingen forventniger lenger og de gangene han har sønnen så har jeg gjerne en 2-3 uker å legge planer på. For sønnen vår på 6 år har jo ikek samværet vært så mye hyppigere før heller så han merker ikke noen forskjell.....han er vandt til at faren ikke er der så mye.

[Gjest anouschka with Love]

Vet det ikke er lett. Nå aner jeg ikke hvor gammel din sønn er. Står kanskje lengre opp i tråden her.

Noen ganger så er det våre følelser over skuffelse vi overfører på barna. Vi kan ikke beskytte dem mot fedre som ikke tar ansvar fullt ut når det gjelder samvær. Det beste er å være en trygg og stabil voksenperson selv. Ta sitt ansvar fullt ut. barn er ganske robuste og det viktigste er at vi har det bra og velger under fremfor misnøye.

 

Her kan pappa til lillesnuppa på 4 mnd også komme når han ønsker ved å si ifra på forhånd. Der blir det nok bedre etterhvert når han er alene med henne og blir kjent, for nå kjenner jeg henne best.

Jeg tror virkelig det blir bedre når de er store nok til å være på samvær hos pappaene .

[Gjest anouschka with Love]

Var til HI Kom for langt ned

[Anonym bruker]

Men hvordan forklarer du dette for sønnen din? Er det liksom helt ok for han å dra til pappa alene når han nesten ikke kjenner han?

Føler du deg trygg med at faren har barnet på samvær? Det er disse tingene jeg sliter med, hvordan skal jeg stole på at han klarer det å være ansvarsperson for et barn? Vi kommer til å bo rundt 50 mil unna barnefar om et par år og hva da? Uff, det er så mye som jeg er usikker på med dette her. Skulle igrunn nesten bare ønske at han ikke ville se sønnen i det hele tatt, men det er jo ganske så egoistisk tankengang fra min side da..