Uenig med far om å vite kjønn...

[Christoffer i magen]

Jeg vil så utrolig mye vite hva som vokser inne i meg. Jente eller gutt spiller ingen rolle men jeg vil bare vite. Problemet mitt er at min andre halvdel sier at han ikke vil og at jeg må respektere valget som han tar.

Unnskyld meg men hvem er det som bærer på barnet og hvem er det som skal føde. Vi har to felles barn fra før av og her har vi gått hans vei hele tiden når det gjelder alt fra det å ikke vite kjønnet på dem til det å ikke ha barnedåp.

Når skal jeg bli respektert for mine tanker og ønsker???

 

Synes dere andre at jeg pent bare skal høre på han eller ikke.

Det er muligens at det er egoistiskt av meg å ikke respektere hans valg men jeg føler virkelig det at denne gangen så burde jeg få bestemme...

 

Vi skal på ultralyd den 6 feb og jeg håper at vi har funnet ut av det innen den tid men jeg kan ikke i min villeste fantasi tenke meg at det ordner seg.

 

Håper det finnes noen med gode råd og tips der ute.....

[cille35]

Jeg kan høres ut som om du går på akkord med egne ønsker i forhold til mye. Avgjørelser om dåp mv. er ting foreldrene helst bør bli enige om. Du kan jo rett og slett bestemme med jordmor at din mann går ut når hun forteller om kjønn (hvis det er mulig). Så kan du vite din lille hemmelighet, og han gå der og vente i spenning. Han kan jo bare bestemme for seg selv. Jeg skjønner liksom ikke problemet.

[Anonym bruker]

du høres litt sprø ut, spørr du meg!!!!

[Anonym bruker]

Stå på ditt du. For en gangs skyld så må jo du få bestemme noe også

[Gjest]

Kansje hun kunne skrive det på en liten lapp for deg, da trenger jo ikke mannen din å se den hvis han ikke vil vite;)

[Anonym bruker]

herregud respekter hans ønske da. Greit du er gravid men dere er 2 om detta. Vil han ikke vite så trengern ikke vite. Som be hun skrive det evt ned. Men respekter han . Ikke tenk meg meg meg

[Christoffer i magen]

Ser at jeg har fått en del ulike svar her og takker for dem alle sammen men det virker ikke som at noen av dere forstår at det ALLTID er han som bestemmer alt.

Bland annet så ville jeg ha dåp på de andre 2 fordi det er en tradisjon i min familie men han er i sin tur ikke døpt og da skulle ikke barna hans bli det heller. Og ferdig med det. Ikke snakk om å diskutere det på noen måte og drøfte hverandres tanker og bli enige om en løsning.

Det eneste han sier er at dette bestemmer han og da må det bli sånn.

Jeg vet jo at man skal respektere hverandre men hvorfor kan da ikke han respektere meg. Han er ikke intressert i å høre om saken i det hele tatt fordi han mener at det er han som bestemmer.

 

Jeg føler at jeg alltid må respektere hans ønsker og valg og at mine ikke teller i det hele tatt og det er vel ikke sånn det skal være eller har vi forflyttet oss tilbake til 1800-tallet der mannens ord er lov???

 

Så til dere som ikke kan forstå meg i dette, tenk litt på hvordan dere hadde følt dere hvis deres partner ikke lyttet på deg og ikke respekterte deg.

Sikkert vanskelig å forstå men desverre realitet for meg og sikkert mange andre her i landet.

 

Så det er ikke snakk om at jeg tenker meg, meg og meg som det er hintet til. Det er snarere stikk motsatt.

[Anonym bruker]

Jeg synes heller ikke att du tenker meg,meg,meg.

Jeg synekansje han virker vel litt bestemmende, du har jo respektert han ønske to ganger da kan han la deg få bestemme 1 gang også.

Her høres dere ikke ut som dere er ett par, men att han er pappan å alltid skal bestemme om alt. Jeg ville ha krevd forandring, dratt han med til samlivsterapi eller noe sånt.

En dag for mann nok av sånt.

[Anonym bruker]

Anbefaler at du bare bestemmer at du vil vite det Vil han ikke vite det, får han enten ikke være med eller så får han gå utnår du får vite det. Du skal bestemme når du vil ting og ikke vil ting. Og dette er jo egentlig ikke noen stor sak. du skal bestemme selv denne gangen.

[Cathrine 85ogEmil]

Hei du:)vet akkurat hvordan du har det..hadde det på samme måte..men satt meg ned og snakket m min samboer om d og fikk han på gli til slutt:)håper det ordner seg for deg:)han kan jo være litt grei han og da, når du har føyd deg etter hans ønsker hele veien tidligere...