Det å gå på overtid..

[Anonym bruker]

Jeg kaller det overtid , selv om det ikke er det i ordets rette forstand.

 

Jeg har passert Ultralydtermin med 4 dager , og mens termin er idag.

 

Nå fortiden er jeg ikke så redd for hva jeg spiser , som jeg var i 1 og 2 trimester. Jeg spiser det jeg har lyst på , i små moderate doser. Har et mye mere normalt forhold til mat nå , enn tidligere.Det er ganske behagelig å ha det slik

 

Men bekymringene for andre ting er der , kanskje i større grad også.

 

F.eks:

 

Liv i magen , jeg er mye mere opptatt av det nå , om bevegelsene er like , om de kommer når " de skal komme".

Hver morgen sitter jeg en stund , å nesten holder pusten : kjenner jeg noe? hvor blir det av de små dultene?

Stryker og dytter i magen , forsøker med noe kaldt.

 

Når jeg sitter , får jeg av og til et sinnsykt nedpress.. Da må jeg endre stilling tvert. Kjennes ut som hvis jeg sitter for lenge , så knekker nakken på baby. Helt grusomt å få den tanken.

Men det er jo fordi , baby presser så ned i bekkenet.

 

Jeg har alltid ligget på mage , å fantaserer heftig om å få ligge slik igjen. Å ligge nå er et skikkelig herk, jeg får ikke til å ligge på rygg.

i søvne driver jeg å skal legge meg på mage.Jeg har levd i en slik filosofi hele svangerskapet , at så lenge jeg selv ikke får vondt er det ikke skadelig for baby..

Så legger jeg meg på siden da, og våkner på natta av at jeg ligger delvis på mage! Fortalte dette til jordmor , å hun sa : Nei det er ikke bra nei. Babyen trenger sin plass inni magen , å kom med råd å tips om hvordan jeg heller måtte gjøre det på natta.

Å jeg blir redd, for dette skjer hver bidige natt.. Endelig får jeg sove noen timer sammenhegnene... Føler at jeg har klemt baby , stakkars!

 

Så er det dette da, med fostervannet.

Jeg er ofte litt fuktig i trusa, og har hatt det slik hele svangerskapet..

Og konkludert med at det er små tisse dråper , å det er vel også ganske naturlig nå på slutten , siden det presser både mot blære og endetarm.

Men så kommer tankene om at jeg lekker fostervann da..

har så lyst , bare ringe på sykhuset å hyle meg til en UL , sjekk, alt for å vite at den lille har det bra. Er så redd for å ikke bli sett og hørt nå ukene/ dagene før fødsel. At jeg skal bli forsømt i systemet.

Jeg vil ikke være hun som sitter der å tenker i ettertid : Enn om jeg bare hadde stolt på mage følelsen. Å ringt sykehuset!

 

Uff...

 

Tankene om en frisk baby forsvinner mer og mer. Er så sikker på at noe er galt med den , eller skal skje under fødselen....

Meg selv driter jeg i , så lenge baby har det bra.

 

Våkner på natta , kl 04.. å ligger utover til 06 å spekulerer i fødselen , gruer.. er så sikkert på at ikke noe kommer til å gå bra.

Baby er misdannet , noe skjer under fødselen , osv osv.. alle skrekkscenarioer. Å det er så fælt!

Redd for at vannet skal gå på natta , eller riene skal starte. Er så sårbar akkurat da , redd for alt. Akkurat da vil jeg ha baby i magen for evig og alltid.

 

Så kommer formiddagen , å alt kjennes bra ut. Da er jeg mere positiv , mere klar! Mere mentalt sterk!

Men fremdeles bekymret....

 

Det å miste baby nå, helt på slutten er å utenkelig.

Det er selvsagt det hele svangerskapet , men nå når reisen vår endelig er over å vi skal se hverandre. Alle skal se den store skatten vår. Alle som gleder seg rundt oss. Besteforeldre, tante og onkler , venner..

jeg kan ikke miste den nå! Nå når alt skal begynne...

 

 

Men at jeg elsker babyen min allerede , det er bra sikket!

 

Holder nok på å bli nervevrak , å værre blir det vel de neste 18 årene;)

Flere som har det slik da?

Eller er det bare jeg som er redd nå på slutten?

 

[Meg og gutten min]

heisann du:)

 

vet akkurat hvordan du har det, jeg er ikke på overtid, men jeg har hatt slike tanker fra dag 1 jeg ble gravid. jeg var 100% sikker på at jeg kom til å spontabortere før uke 12. helt sikker, og jeg klarte ikke glede meg. trodde det skulle gi seg og alt skulle bli fryd og gammen etter uke 12, men nei det ble det ikke!

jeg begynte å lekke noe og fikk komme inn til ul i uke 15... fostervann tenkte jeg!!!! men nei det var det ikke. etter ul var jeg fornøyd, men så kom tankene! såg jeg 2 armer og 2 ben? han rørte veldig lite på seg? hvorfor såg jeg ikke hjerte slå? jugde jordmora og fostere egentlig var dødt? ja slike grusomme dumme tanker hadde jeg.

 

ukene gikk å jeg skulle på den odinære ul. alt såg bra ut, noe jeg selvfølgelig ikke trodde.. klarte da å roe meg litt, så begynte det igjen!

hvorfor kjenner jeg ikke bevegelse hele tiden? magen min vokser jo ingenting!

 

så begynte jeg å lekke igjen, inn igjen i uke 25. der tok ikke legen noen ul, kun GU. dette klarte ikke jeg å stole på, og føler fortsatt at det er fostervann som kjem. noe det ikke var så legen!

fra uke 22 til uke 30 stod magen min veldig stille, og herregud som jeg stresset med dette. den vokste jo ikke!!!! tenkte på dette hele tiden og såg meg i speilet hvor enn det var ett å se seg i!!

 

nå er jeg snart 32 uker og tankene er her fortsatt.... nei i dag er han rolig? hva om navelsnoren går rundt halsen på han? hva om jeg heller han dør under fødselen? hva om jeg ikke klarer å puste? amme? klarer jeg det?

 

nei huff det er helt grusomt med negative tanker hele tiden... klarer ikke glede meg før jeg har han i armene, men da har det sikkert andre bekymringer som du sier:)

 

det skal nok gå bra med oss:) dette ble veldig langt men. lykke til til deg:)

[siljemammaen]

Dette kunne jeg regelrett skrevet selv.. Satt nesten og lurte på om jeg faktisk hadde skrevet det i natt eller noe og ikke husket det... hehe.. Ja vi er to med identisk tankegang.. Får holde ut sammen. Stor klem!!

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, er også fire dager over ultralydtermin i dag.

[Anonym bruker]

Herregud jeg er glad vi er flere som tenker slik. Føler meg hysterisk!

 

HI

[titath]

Det er helt vanlig med slike tanker... Jeg gikk 9 dager over termin med første.. håper da virkelig e slepper det denne gangen. (e i uke 31 no)

men du skal nok bare ta det med ro, han kommer når han er klar.... og det er jo snart.... du blir sikkert såtte igang etter 12-14 dager.... lykke til... søstra mi er tre dager over termin nå og vi venter spent her....