Meeeeeget langt, men trenger innput sårt!!

[Anonym bruker]

Huff, sitter her og vet ikke helt hva jeg skal føle...

 

Jeg fikk vite tidligere i vinter at min samboer hadde unnlatt å fortelle meg om noe gjeld han hadde opparbeidet seg fra byggetiden på huset. Fant et sånnt skummelt brev i posten og åpnet det og ble rimelig sint, kan man trygt si.

 

For å begynne i riktig ende, da, så kjøpte han et hus før vi ble sammen. D.v.s "skallet" av et hus og ha gjort så og si ALT innvendig selv. Han har jobbet dag og natt for å få dette ferdig -har vært kjempe-flink hele tiden. Spesielt etter han ble sammen med meg, for siden jag har en sønn fra før ble den tanken hans om et familie-hjem mye mer vesentlig, for ellers hadde han tenkt å pusle med dette mens han bodde i en billig hybel han leide av en kompis.

HUset ble såpass ferdig at vi kunne fflytte inn i det, for det stoppet seg ganske raskt for penger. Han fikk kjøpt dette for ca 1.mill og de tilsvarende husene rundt her som er ferdig går for mellom 2,2 og 2,5, så det var jo et smart kjøp -OM vi hadde blitt ferdig og fått en ny takst på det.

Vi hadde tenkt til å gjøre litt og litt,mens han avventet et forskudd på arv på 200.000 som han hadde blitt lovt når han kjøpte hus selv. Dette fordi søsteren hans hadde fått en tomt verdt ca. dette tidligere.Han har spurt om dette ved flere anledninger, men fått masse vage bortforklaringer -en av de var at de ville se en samboerkontrakt mellom oss, for å være sikker på at JEG ikke skulle stikke av med hus og penger eller, gud forby, lure til meg et eller annet jeg ikke hadde rett på fra den stakkars lille gutten deres!! Han er liksom kronprinsen, han og jeg har hele tiden tydeligvis ikke vært bra nok for han. Det at jeg hadde en sønn fra før, var også noe de ikke helt kunne svelge.

 

Så til saken! Han hadde altså denne kjøpekortgjelden fra byggeperioden -og vi fant ut at den eneste utveien var å spørre foreldrene hans om hjelp, siden vi ikke får noe mer lån før vi får ny takst.

 

De tok helt av. Det var akkurat som om de har sittet på gjerdet og ventet på at han skulle "drite seg ut", for at de kunne komme som reddende engler og hjelpe han. De har jo ingen tiltro at han kan klare noe selv. Hver gang de har kommet hit, har de kun påpekt hva som IKKE er ferdig -istedet for å gi han kreditt for hva han faktisk har fått til med bare sine to hender!! Så dette nederlaget var virkelig hardt for han!

De bestemte seg for å hjelpe oss, MEN med en drøss med betingelser. De bestemte seg for at de skulle betale noen andre regninger og, så vi skulle få et lån på 100.000 som vi skulle betale på. Dette lånet skulle vi betale 4500,. kr mnd på -noe som setter oss fryktelig tilbake økonomisk, men vi er jo ikke akkurat i noen posisjon til å krangle på det. Vi venter nå vårt andre barn, så jeg syntes vel dette var LITT av en lærepenge som overhode ikke bare går ut over han, men meg og barna og, så jeg vet virkelig ikke hvor snilt dette er??! Pluss at de nevnte til og med det med den forskudden på arv -og at han nok måtte avvente de, siden han hadde bevist at han ikke kunne håndtere penger...AAARRRRG! Han har jo egentlig hele tiden -VI har hele tiden vært kjempe-flinke og spart og vært nøysomme, så bare p.g.a. denne bommerten skal vi få svi. For ikke å snakke om at han har holdt dette skjult for meg og!!

I går kom moren hans (mens jeg selvfølgelig ikke var hjemme) og sa at når lånet var nedbetalt til de (om da ca. 2 år), så skulle han få de 100.000,-.og videre " Var ikke det snilt av de kanskje?". Mannen min er noget tafatt når det kommer til de og er jo vant deres måte å håndere på ting på, men jeg reagerte kraftig!

For det første: Er det ikke litt vel av en lærepenge å gi han 100.000 av noe som skulle vært forskudd på arv for 2 år siden, forlange at vi skal blakke oss i 2 år for å betale de ned, for så å gi de til han igjen 2 år etter at vi egentlig trenger de???

Vi kunne jo satt av de pengene selv hver mnd, for å få huset ferdig og fått en ny takst på det og alt dette hadde vært ute av verden?? OM vi egentlig hadde HATT 4500 å avse hver mnd -hvilket vi egentlig ikke har!

ER det jeg som er helt urimelig her -eller er dette en tanke drøyt? Syntes det er en voldsom innvandering av privatlivet vårt og et forsøk på å umyndigjøring -ikke bare av han, men av meg og?!

Det skal sies her at vi er på ingen måte noe "white trash", men oppgående mennesker begge to, men p.g.a. en skade jeg pådro meg i fjor går jeg på tryg og får ikke noe lån, ellers hadde jeg nok kunnet bidra mer. Har vridd hjernene våres, men akkurat NÅ har vi ingen andre muligheter, men så fort vi blir litt mer ferdig er det i allfall ikke noe spørsmål om å få en ny takst så vi i alle fall får lån nok til å betale ut de!! Spørs om det blir noe mer snakk om forskudd på arv da, men jeg har ikke LITT lyst på de pengene deres nå!

Noen som har noen tanker? Jeg føler meg litt utakknemmelig her jeg sitter, men kan ikke hjelpe for å føle at dette er skikkelig urettferdig!

[mamma&urokråka]

Jeg har vel egentlig ingen råd å komme med, men skjønner at du syns situasjonen er urettferdig. Høres ut som om foreldrene hans skulle ønske de var litt mer "viktige" i de store sakene i livet deres, og kanskje derfor de ønsker å gjøre det på den måten? Kan dere ikke rett og slett spørre hva som er grunnen til at dere først må låne den summen han senere skal få arve, for å betale den tilbake, før han kan arve det? Om de prøver å lære sønnen sin en lekse, har han vel allerede gjort det med tanke på at han sitter med gjelden allerede...

 

Skjønner at det er veldig vanskelig for dere. Pengeproblemer er ikke noe greit å få ordne, og høres vel ut som du har ehm.. litt spesielle svigerforeldre. Men desverre tror jeg mange er litt rare sånn. Min stefar opplevde at faren hans solgte hytta dems, bare sånn at stefaren min ikke skulle få arve den. Faren hans ville at barnebarna skulle arve den, men da han skjønte at sønnen hans har rett til å arve 2/3 av det han eier, solgte han den i steden, og brukte pengene på sydenturer... Hyggelig fyr.. Hehe..

[Gjest]

Glad at jeg ikke har de foreldrene der. Tydelig at de setter dere i en knipe i stedet for å hjelpe til når dere virkelig trenger det.

Kan dere ikke fått en avtale med der han har gjeld, hvor dere kan betale 4500,- dit i stedet. Jeg ville virkelig gjort alt for ikke å ta imot hjelp fra foreldrene hans. På denne måten hadde dere kunne gå rundt med hevet hode og ikke følt dere som om dere var 5 år, og får en lærepenge fra foreldrene hans...(latterlig, ja)

 

 

[Anonym bruker]

Lærepengen er at han må betale ned på gjelden -guleroten er at han får de tilbake, tror jeg den logiske tankegangen deres er...huff.

De er av den typen "dette snakker vi ikke om noe mer!" SÅ og spørre om noe -går bare ikke, desverre....

[Anonym bruker]

Det er det, vet du! Arg...slår meg selv i bakhue, for at jeg ikke tenkte ut selv hvor utspekulerte de var! De overkjørte mannen min helt -og i og med jeg ikke var tilstede (tenkte det var bedre for alle parter at jeg holdt meg hjemme) så de manipilerte han fullstendig. Det med at de skulle betale noen andre reginger (som vi hadde FULL kontroll over) var IKKE planen f.eks. De la det frem også som at dette skulle være gunstig -at vi bare skulle betale de rentene de ville gjøre osv. Det var ETTER alt var betalt at de satte kravet om 4500 kr!!

[Anonym bruker]

de har ikke tenkt til å gjøre livet enklere for dere.. jeg vil foreslå at dere hurtigstmulig gjør dere så ferdige som dere kan, hent inn en megler som kan gi dere en takst, han kan også sette en ca. takst utifra hva prisen vil ligge på når dere er ferdige. denne kan være god å vite og ha., den taksten kan gi dere lån... dere har jo stor verdiøkning fra 1 mill..

 

 

eller dere kan gå en omvei for å betale foreldrene hans innen to uker.... bruk de pengene dere får låne av de som egenkapital,, gå i banken ta opp et lån på 200.000 eller mer... da kan du betale ut de., og ha penger til det dere trenger. banken snakker ikke høyt om denne metoden men den er veldig smart.. det er bare å legge det fram så går det i orden...

 

lykke til

 

[Anonym bruker]

De skulle se kvitteringer på alt som ble betalt, så et hadde nok blitt vanskelig! Men takk for alle svar. Føler meg som en tenåring igjen, men vi skal nok gå med hodet høyt hevet og betale de hver krone. Kjenner jeg har kommet over det verste av såret stolhet nå .må man, så må man...hehe. Jeg skal IKKE la de sette en splid mellom meg og mannen min og skal heller ikke la de knekke oss!

HI