Er jeg en dårlig mor?

[Anonym bruker]

Om jeg overlater alt ansvar til far, hvis vi går fra hverandre?

 

Han har sagt at han skla gjøre alt for å få ungene om det blir brudd, og nå er jeg faktisk så psykisk sliten av dette forholdet at jeg er på nippet til å gjøre det, bare for å redde meg selv.

 

Får aldri hjelp til noe her i huset. Alt er min jobb og alt som er galt i forholdet er min feil..

Jeg er bare så sliten og lei av å ha det sånn nå, at jeg vurderer nesten og bare pakke veska og dra. La han faktisk oppdage hvor mye ansvar jeg faktisk har.

 

 

[Anonym bruker]

UFF jeg blir sint når jeg leser sånt. ikke på deg, men på sånne som driver å psyker ned folk. jeg vil vel ikke si du er en dårlig mor hvis du drar pga at du er langt nede. men hadde jeg vært deg, så ville jeg ha unndersøkt litt rundt først. om noen kan hjelpe deg i denne saken. kanskje foreldrene dine. hvis du bare drar så kan det hende han vil bruke det mot deg, så alt blir vanskeligere for deg. kanskje familieterapi hadde vært noe for dere. vet endel ang det å være psykisk sliten. jeg selv fikk god hjelp av psykolog,selv om det tok sin tid å komme seg på bena igjen. jeg vet det finnes en psykisk helse telefon man kan ringe,men desverre så vet jeg ikke nr dit. får håpe alt går bra med dere. sender en trøsteklem

[Anonym bruker]

Dårlig mor og dårlig mor... vanskelig å si når man ikke har full innsikt i situasjonen din... Men forlate ungen(e) uten å i det hele tatt kjempe?? Det er for meg helt uforståelig! Hadde det vært meg, VET jeg at jeg hadde kjempet til jeg havnet i graven!! Jeg syntes det virker "lettvint", bare for å redde seg selv... Hva med barna? Hva tror du de vil føle om noen år, når de skjønner at mamma ikke orket mer? ALLE er slitne i perioder, livet er hardt innimellom, men da må man ta seg selv i nakken å KJEMPE!! Sier ikke dette for å være slem, absolutt ikke, men du stiller et spørsmål, og da svarer jeg etter hva jeg tenker selv.. Man trenger noen ganger at noen gir tilbakemeldinger som ikke bare går på medfølelse, men faktisk kanskje er med på å gi en liten tankevekker.. Hvordan tror du at du vil føle det når du har kommet deg på bena, og du vet at du har forlatt barna dine?? Nei, ta den kampen du!!

[Anonym bruker]

Jeg er enig med anonym over her.. Jeg tror du kommer til å angre den dagen du er bedre, å så har du ikke barne dine. Det kan kanskje virke enkelt å greit akkurat nå. Men jeg tror du kommer til å slite mer når du gir fra deg barna dine. For ut i fra innlegget ditt så virket det som om det ikke var noe "stort tap". Men det er nok mye mer bak det enn det som kommer frem her.

 

Forresten så kan barna dine kanskje få deg på andre tanker når du har flyttet for deg selv? De er en utrolig trøst..

 

Syns det er synd at mannen din skal true deg sånn. Kan dere ikke dele 50/50 evt.?

 

Men å bra gi opp, det er lettvindt. Dere har satt barn til verden, å det er de dere må tenkte på. Ikke bare dere selv. Men det er det du gjør, om du bare gir opp uten noen kamp. Virker som mannen din kanskje bruker barna mot deg, å det er fryktelig feigt..

 

Ønsker deg masse lykke til=)

[lilleappelsin]

Du er ikke en dårlig mor, du er en sliten og nedbrutt mor!! Hvis du velger å gå, så si til han at du er vilklig til å gjøre alt som skal til for at barna skal ha kontakt med begge foreldrene. Si at du ønsker 50/50 for barnas skyld. Ingen i verden vil ta fra deg barna dine og gi hele ansvaret til far (med mindre du er totalt uskikket som mor, hvilket jeg ikke tror du er) Når han får ha hele ansvaret alene halvparten av tida, vil han raskt skjønne hvor mye ansvar det faktisk er!! Han er patetisk som truer med å ta fra deg ungene, ikkle la han få deg til å tro at han kan greie det. Vær den som er voksen og klok nok til å si at barna faktisk trenger begge foreldrene. Ikke ta igjen med samme mynt, det taper du bare på. Gå med hevet hode og rak rygg, ikke la ha true deg. Du har alt å vinne hvis du er den som inviterer til samarbeid. Unger er også kloke og får med seg mye. De skjønner fort hvem som vil DERES beste, og ikke bare melder sin egen kake! Lykke til, og stå på!!