Gjest Skrevet 11. januar 2008 #1 Skrevet 11. januar 2008 Hvordan i alle dager skal man forklare barna at ikke alle voksne er snille?? Hvordan tar dere det opp (særlig første gangen), og hvor tidlig introduserer dere dette temaet?
Gjest Skrevet 11. januar 2008 #2 Skrevet 11. januar 2008 vi har forklart til jenta vår at ikke alle voksne er snille, og man må være litt forsiktig med voksne man ikke kjenner. vi har også snakket om at voksne ikke har lov å ta på tissen til barn og tvinge de til ting som barn ikke vil... hun er 6 1/2 år nå da... vil jo ikke skremme henne heller. har snakket veldig mye om at hun må si ifra hvis noen er ekle eller slemme med henne osv... huff syns ikke det er lett, er ikke sikkert måten vi gjør det på er så lurt heller men...
Gjest irismor Skrevet 11. januar 2008 #3 Skrevet 11. januar 2008 Startet med dattern til xgubben da hun var 4. Og rundt 3-4 år med tantungen. Vi satte oss ned og forklarte så godt vi kunne at alle mennesker ikke er like snille og gode. Og at "tissen" ikke skal røres av andre. Husker ikke helt da det er en stund siden, men det er desverre en samtale man må igjennom.
blond Skrevet 11. januar 2008 #4 Skrevet 11. januar 2008 Tror det er best å gjøre barn bevisste på at de bestemmer over egen kropp og velger selv om de vil gi kos. Viktig at barn lærer at de kan sette grenser. Og at de kan komme hjem og snakke om ting de opplever som vanskelig. Viktig å ikke skremme barn, men gi info basert på hvilket utviklingsnivå de befinner seg på. Å lære barna at de kan sette grenser begynte vi med da det var naturlig, dvs i 3-4års alderen.
Gjest Skrevet 11. januar 2008 #5 Skrevet 11. januar 2008 Har ikke sagt noe til 3 åringen enda, men eldste vet det godt. Vi sa vel bare at ikke alle mennesker er snille. Ikke fokuser på kjønn da det blir helt feil. Så snakket vi mye om hvordan neon prøver å lure barn...ikke bare med godteri, men mange andre ting også. Avslutningsvis så ble vi enig om 1 enkel regel. Hun får aldri sitte på med noen uten at jeg har sagt at det er greit der og da. Dette tok vi vel opp når hun begynte å bevege seg litt vekk fra huset. Besøkte venner i nærområdet o.l. Husker ikke helt alder.
Mamma, mammaere, mammaest <3 Skrevet 11. januar 2008 #6 Skrevet 11. januar 2008 Man trenger jo ikke å gå i detalj på HVA de som ikke er snille kan finne på å gjøre. Men å forklare for barna at det ikke er alle her i verden som er snille og som kan finne på å gjøre ting mot dem som IKKE er greit, det er viktig. Sette regler for at man aldri følger med voksne man ikke kjenner, man skal alltid si ifra hvor man skal og hvem man skal med. Fortelle at selv om de aller fleste mennesker er snille og hyggelige, som finnes det mennesker som ikke er det og at det er derfor vi må være forsiktig med å gå med fremmede. Det som også er viktig er å få barna til å skjønne hvor viktig det er at de forteller det hvis de opplever noe ubehagelig. At de alltid vil bli trodd og tatt på alvor. Nei, det er ikke lett, vanskelig tema, skulle ønske verden var fri for denne faenskapen :/
Leeloo76 Skrevet 11. januar 2008 #7 Skrevet 11. januar 2008 Jeg hørte et greit tips på et eller annet TV program: for at barn skal slippe å måtte ta noen slags avgjørelse, eller vurdering, av en situasjon skal de for det første innprentes at hvis noen skal ha dem med på noe, eller prøver å få dem med et sted, så skal de alltid, alltid, ALLTID først gå til mamma/pappa, evt. personen som passer dem og spørre, det er vår jobb som voksne å ta slike avgjørelser. Dette gjelder UANSETT. Barn vil som regel ha problemer med regler med unntak, og de tolker ofte ting veldig bokstavelig. Hvis man f.eks sier at de ikke skal bli med noen de ikke kjenner, kan det jo bli litt problematisk hvis de "kjenner" mange fler enn du har tenkt over, hvem vet hva et barn legger i "kjenner". For det andre skal de læres til å skrike HØYT og løpe motsatt vei hvis noen prøver å ta dem med mot sin vilje (altså etter at de har sagt de må gå å spørre mamma/pappa).
Gjest Skrevet 11. januar 2008 #8 Skrevet 11. januar 2008 Nettopp derfor får vår 9 åring ikke sitte på eller bli med NOEN uten at jeg sier ja til henne. Det skal være en regel uten unntak.
Tally Skrevet 11. januar 2008 #9 Skrevet 11. januar 2008 Jeg har også hørt alt du sier, Leeloo76, og jeg synes det er veldig fornuftig. I tillegg bør man lære de at hvis noen stopper de og sier at det har skjedd mamma og pappa noe eller at "mamma og pappa har sendt meg for å ta deg med til f.eks sykehuset fordi det har skjedd en ulykke", så skal de aldri bli med, men løpe derfra og rope på hjelp. Man kan fortelle at hvis noe skjer, så vil f.eks tante xx komme og hente deg, aldri noen andre. (Ei venninne av meg fortalte det til sine barn, men jeg husker ikke hvor gamle de var - mulig rundt 5-6 års alderen??) Huff, det er mye å bekymre seg for her i verden...
Plutselig_gravid Skrevet 11. januar 2008 #10 Skrevet 11. januar 2008 Jeg har fortalt guttungen om lokkemenn/damer. Jeg har ikke fortalt noe om hva de kan gjøre, men at de ikke er snille. Har fortalt at han aldri må bli med folk han ikke kjenner osv Jeg har valgt å ikke bruke den "ingen får lov å ta deg på tissen". En venninne av meg brukte den metoden. Hun angret litt på det da jentungen en dag var sur på henne. De var på butikken og da var det et blad hun hadde lyst på. Det fikk hun ikke. Datteren hylte ut at "mamma tar meg på tissen" - datteren forbandt det med dumme mennesker. Hun skjønte tydeligvis ikke hva dette med å "ta på tissen" innebar. Jeg har også valgt å ikke gå i detalj inn på dette fordi gutten min holder på med diverse "doktorleker" med jevnaldrende for tiden. Er redd han føler han gjør noe galt da, eller at det er noe galt med han..
Leeloo76 Skrevet 11. januar 2008 #11 Skrevet 11. januar 2008 Jeg ville nok sagt til gutten din at han ikke skal bli med noen punktum. Som nevnt er det ikke sikkert du og han har samme definisjon på hvem han kjenner og ikke (f.eks. barn kan ha møtt noen en gang på bussen, kanskje snakket litt med dem, og tror de kjenner dem). Fikk litt noia av å se på Dr Phil i dag, en liten jente på tre år i et videopptak hvor hun ble grovt misbrukt (sidestilt med voldtekt, så det må jo ha vært ille), ble identifisert. Moren ante ingen ting, barnet hadde ikke vist noen endret adferd. Det ble oppdaget flere år senere. Tenk om noen skulle få tilgang på min datter uten at jeg kunne gøre noe *grøsse*. I dette tilfellet kjente mannen jentas barnepasser og fikk på et eller annet vis tak i henne (altså kidnappet henne ikke, misbrukte henne og slapp henne igjen). Fikk ikke med meg hvor barnepasseren var.
Trollemor og snuppa! Skrevet 11. januar 2008 #12 Skrevet 11. januar 2008 Dette er en utrolig viktig debatt, og det burde bli snakket mer om!! Det er så viktig å lære ungene til å sette grenser og bestemme hva de vil/ikke vil ang sin egen kropp! Og jeg synes dette burde komme mer på bane - hvordan vi kan beskytte barna våre mot overgripere! Jeg vet ikke hva jeg vil si til datteren min når hun blir litt eldre.. Er vanskelig å forklare ting på riktig måte, men jeg kunne ønske dette ble et tema som feks ble tatt opp i feks Foreldre & Barn!
Gjest Skrevet 11. januar 2008 #13 Skrevet 11. januar 2008 Er så enig i at det er veldig viktig. Men så er det dette med at jeg ikke vil skremme fornuften av mini når den dagen kommer at vi må introdusere temaet. Jeg vil jo ha en gutt som føler seg trygg på seg selv og sine omgivelser, og ikke føler seg usikker på folk han omgås. Dette med å sette grenser for hva folk får gjøre med ham er jo også veldig viktig, men det krever jo at han vet noe om hva som er greit og ikke greit å gjøre mot hverandre. Spørs om jeg smyger meg på biblioteket og låner noen av bøkene til Gro Dahles bøker. Hun skriver jo om denne typen tema!
Sololight Skrevet 11. januar 2008 #14 Skrevet 11. januar 2008 Hm, ja dette er et veldig viktig...og vanskelig tema. En ting er å fortelle barna hva de ikke skal gjøre, og en annen ting er hvis noe faktisk har skjedd. Kjenner flere som ble misbrukt som barn (av andre enn familiemedlemmer, men likevel kjente personer), og det jeg har fått med meg av deres historie går mye på at de visste at det som skjedde med dem var galt, men de turte ikke fortelle om det til noen fordi de følte at de selv var skyld i det. Det er noe jeg tenker en del på; hvordan få barnet til å klare å fortelle om slike ting til tross for skyldfølelse, trusler osv... Huff. Jeg fortalte imidlertid eldstemann om at ikke alle voksne er snille da han var ca 4 år. Snakket samtidig masse om at av og til skjer det ting som er vonde å tenke på, og at allting blir bedre hvis man forteller det til mamma og pappa. Naivt, men ihvertfall et forsøk på å skape tillit om at det man bærer inni seg ofte blir bedre hvis man deler det med noen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå