Nå må jeg bare få det ut....Se hit alle sammen:)

[Reese]

Heisann:)

 

Jeg fikk en velskapt jente med p ks 6 aug 07 og alt var der og da som en drøm.

(fødselshistorien min ligger under susyQs tråd om ks historier "meg&babyen)

Det var en fantasisk opplevelse og få lov å bli mamma for første gang.

Jeg fikk p ks pga sterke traumer og enorm fødsels angst. Det er definitivt det beste som har hendt meg noen gang..utvilsomt..

Men, i dag angrer jeg.. eller jeg har angret helt siden midten av okt..

Tenker på hvorfor jeg ikke gikk inn for å føde normalt..Slik at jeg hadde fått oppleve barnet mitt fra første øyeblikk, unngått de verste etter riene kvelden etter, eller slik at jeg hadde kunnet stelle mitt eget barn selv fra begynnelsen av.

Jeg har mange såre tanker i dag ang mitt valg av fødselsmetode, som jeg strevde så hardt for å få igjennom.. Jeg føler jeg gikk glipp av så mye! Jeg lå jo bare der, ubevegelig nesten en hel uke, med konstante smerter i magen.

Jeg mener ikke å omvende på noen av dere med fødsels angst, for det vet jeg selv så gått hva er.. Har det ennå og er livredd for evt neste fødsel, men neste gang skal jeg tenke lenger... Jeg skal ha ungen ut den rett veien..koste hva det koste vil.. Jeg angrer meg i hjel pga mitt valg!!!!

Ville bare dele tankene mine og si at så å si kan ikke en fødsel være vondere enn et ks.. Det er vondt uansett hva folk sier(iverfall for meg da)

 

Håper ikke jeg støter noen for det er langt fra meningen! Ville bare dele mine tanker om min fødsel på hvordan jeg ser på den i dag og gjærne høre fra flere som angrer på sitt valg..om det er noen.

 

Mvh

[snowstorm73]

Jeg er fremdeles strålende fornøyd med mitt valg, 2 år senere. Aldri vanlig fødsel for meg.

 

Men trist at du føler slik, håper det blir bedre neste gang.

[Mor til 3:-) 26.02.08]

Hei! Jeg kan ikke si att jeg angrer, for jeg har ikke hatt noe valg, det har vært den eneste utveien for meg og få barn. pga. mekaniske feil i bekkenet mitt. Men jeg har vært så heldig og fått vært med på to vaginale fødsler med vennindrer å må bare si att jeg ble rett og slett sjalu!!! For en hærlig opplevelse!! Jeg skulle gjort så mye for og kunne født vaginalt viss det bare hadde vært til hjelp. Når jeg skulle ha nummer 1 var jeg helst uforberedt på problematikken, og det var sykehuset også. Lå i ørten lange timer med rier før de valgte og ta keisersnitt. Akkurat da hvar jeg bare så glad for og bli ferdig att jeg tenkte ikke så mye over det, men da jeg ble tatt røntgen og undersøkt før mitt andre svangerskap og fikk beskjeden att desverre du kan aldri føde vaginalt var det som ett slag i trynet!! Trodde egentlig jeg nå hadde vendt meg til tanken, å egentlig har jeg det siden det som sagt er mitt eneste alternativ. Men tankene på en vanlig fødsel streifer meg , og kjenner ennå sjalusien stikker litt når jeg leser disse fødselshistoriene der de ser hodet komme og de får barnet opp på brystet. Bare det å få lov til å aktivt være med på å hjelpe ditt eget barn til verden, for en deilig følelse!!! Viss du velger å få flere barn så hadde hvertfall jeg godt for vaginal fødsel, viss ikke angsten din er for stor da. Men siden du angrer på valget ditt i dag, så hadde jeg gjort ett forsøk. Tar du keisersnitt neste gang mister du sjansen på å få føde vaginalt. Du kan vel muligens gjøre en avtale att visst du får helt hetta og friker ut att du kan få keisersnitt alikevel. Må bare få lov til og si på slutten att dette er ikke ment som noen kritikk til dere som frivillig velger keisersnitt Har all respekt for dere som sliter med fødselsangst av forskjellige grunner!!

[Anonym bruker]

Jeg synes hovedinnlegget er veldig interessant!

 

Jeg har ikke født før, men har lyst på planlagt KS pga fødselsangst. Har vært livredd for fødsler hele livet, bl.a. fordi jeg ikke stoler på norske jordmødre/ leger/ sykehus.

 

Samtidig har jeg lurt litt på dette temaet. Stadig flere velger planlagt KS og det har slått meg at kanskje noen av dem angrer i ettertid.

 

Jeg synes det er viktig at alle sidene i en sak kommer frem. For mange er det nok litt vanskelig å "angre" i ettertid, når de har brukt masse tid og krefter på å mase seg til KS..

 

Er fortsatt usikker på hva jeg kommer til å "velge", men synes dette var et interessant bidrag i debatten!

 

Mari

[Anonym bruker]

Noe som også er et viktig poeng i mine vurderinger er at man ved å kreve planlagt KS med første barn "låser seg" til å få maks 3 barn (tror det er vanskelig/ umulig å ta 4 KS).

 

Hva om man etter to-tre barn opplever samlivsbrudd, og møter en ny mann, som man gjerne vil ha barn med. Men så har man "fratatt seg selv" muligheten til å få flere barn fordi man krevde KS ved de første fødselene..

 

Noe å tenke på dette også.

 

- Mari

[Anonym bruker]

Dette med at man bare får ta 3 keisersnitt er bare tull.Jeg venter nr.4 og skal tas med keisersnitt slik de andre har kommet til verden.Har fått beskjed at jeg kan få flere barn etter denne.Det kommer ann på tykkelsen på livmoren hvor mange operasjoner man kan få.Vel er du stiv og støl etter inngrepet men jeg har aldri ligget passiv i en uke.Tar vel ca:1-2 dager før jeg er på beina igjen.Hatt epuderal bedøvelse.Første gangen jeg var gravid var det ikke planlagt keisersnitt.Da lå jeg i 28 timer med åpningsrier før jeg ble lagt under kniven,og de smertene unner jeg ingen!Nei jenter,hvis det er noen mistanke om komplikasjoner under fødsel(f.eks.tvillinger i seteleie,stort foster eller feil leie)ville aldri jeg født normalt.Og i så tilfelle må dere kreve å få skikkelig bedøvelse.For selvfølgelig kan nok en fødsel også være en fin opplevelse :-)

[Anonym bruker]

Hei,

 

det blir vel litt feil å fastslå at det "bare er tull" at man kan få maks 3 KS selv om det i enkelte tilfeller er mulig å ta flere. Hovedregelen er at 3 er maksium - så det er jo uansett en sjanse å ta, dersom man senere i livet får lyst på 4 barn.

 

er for øvrig helt enig med deg i at dersom det er høy risiko for komplikasjon ved vanlig fødsel, seteleie, tvillinger eller liknende ville jeg helt klart krevd KS.

 

det høres for øvrig ut som du var uvanlig uheldig med fødselen din. du burde i hvert fall ha fått epidural.

 

- Mari

 

 

[Anonym bruker]

For all del,har ikke tenkt å skremme noen.Har hørt at man kan få epuderal når man har 4 cm.åpning og det er kjempebra.Men man må kreve å få det.De kommer sjelden og spør om du vil ha det.Dette er ett hint til førstegangsfødende som ofte er usikker og ikke vet hva som skal skje.Ang.antall keisersnitt er det ikke fasit hvor mange man får ta.Er meget individuelt hvordan livmoren/evt.arret er på hver enkelte.Jeg har iallefall fått beskjed at jeg kan få flere barn med keisersnitt.Men får ikke føde pga.arret etter tidligere ks.ikke tåler påkjenningen av riene under en vanlig fødsel.

[Hildemor fra vest]

Hvor har du det fra at man kun får 3 keisersnitt? Har aldri fått lese den hovedregelen som du refererer til..Skal selv ha mitt fjerde om undre 3 uker;-)

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Viktig å understreke at en ikke låser seg til noen ting etter 1 ks. Det er først etter 2 en er mer låst (noen tillater vaginal fødsel etter 2 også). Og hovedregelen er IKKE 3 ks, det finnes ingen hovedregel på dette. Det vurderes fra kvinne til kvinne. De aller fleste tåler mer enn 3 ks, men det kommer an på mye som må vurderes av leger. Noen får stopp etter 3, mens andre får både 5 og 6 ks..

 

Og vi må huske at det finnes de som angrer vaginale fødsler også. Så det finnes mange sider ved denne diskusjonen, og skal vi ha fram alle blir vi sittende..

 

Det er synd at du føler dette HI. Jeg har aldri angret selv, men jeg hadde ikke noe reelt valg på noen av mine. Førstemann kom med hastesnitt etter nesten fullbyrdet fødsel, og andremann kom ved planlagt pga forliggende morkake og at han hadde store misdannelser (prematurt). Jeg har begge gangene syntes det har føltes trygt og godt, og det samme føler jeg denne gangen. Er heller ikke sjalu på de som føder vaginalt (heldigvis), jeg har tross alt fått to flotte gutter. Selv om andremann forlot oss ganske fort reddet ks livet på begge guttene mine, så førstemann er en frisk og rask 2-åring og andremann fikk vi beholde mye lenger enn forventet (han ville ikke overlevd en vaginal fødsel).

 

I mai kommer jenta med planlagt snitt, og jeg gleder meg! Barnelege og jordmor står klar for å ta henne imot, det er så innmari trygt å tenke på. Alt er kontrollert..

 

Håper du klarer å komme deg gjennom disse tankene HI, og velge det som passer deg best neste gang! Husk at du kan føde vaginalt etter ett snitt, men du kan ordne deg en avtale med jordmor om hva som skjer underveis i fødselen.. =)

[Anonym bruker]

Jeg har aldri angret på KS, men jeg har angret på den første vaginale fødselen min.

[Helen08]

Hei!

 

Mange følelser inne i bildet her... Skjønner at ikke lett å ta avgjørelsen på forhånd. Jer har selv to haste KS og skal nå har mitt tredje som heldigvis blir planlagt.

 

For det første; helt greit å få flere barn selv etter 3 KS var beskjeden jeg fikk fra en overlege nå sist. Hos meg var det iallefall ikke annet enn eget ønske som begrenser antall barn.

 

For det andre; så flott at vi har muligheten til KS hvis det hos den gravide enten er store traumer aller fysiske ting som begrenser muligheten til en normal fødsel! Nå er jo fødselsopplevelsen tilnærmet normal ved KS, og jeg kan ikke annet enn å si at min siste fødselsopplevelse med haste KS var helt fantastisk! Barnet opp til brystet med en gang og også mens jeg lå til overvåkning.

 

Begge mine barn er både allergi og astma fri, og generelt veldig friske og raske, så jeg er heller ikke redd for argumentet med at barna blir mer motstands dyktige for sykdom og allergi med vanlig fødsel. Men alle er jo forskjellige, så dette må folk nesten finne ut selv!

 

Så denne gangen gleder jeg meg bare til å føde med planlagt KS og ikke være helt utslitt etter å ha prøvd å føde i nesten 2 døgn som jeg har gjort de andre gangene! Hvis man leter etter skrekk historier eller anger så finner man det alltids. Jeg velger å være veldig glad for det under det er å få friske fine barn!

 

Lykke til alle sammen, uansett hva dere velger/gjør!

 

[cha20la]

skjønner de som har veldig fødselsangst og ikke vil føde normalt, men er ikke noe man kan velge selv, dette er noe legen er veldig nøye med å velge er slettes ikke lett å få planlagt ks, det er som regel ved ekstrem fødselsangst og fare for mor og barn. og ks er absolutt ingen enkel fødsel, er nok derimot vanskligere for noen, som for meg var det veldig vanskelig, jeg har diabetes type1 og fikk alvorlig diabetes renopathi når jeg gikk gravid, legene mine syntes det var best for meg å ta ks så ikke det ble for mye trykk på øynene mine, det var jo greit. og startet fødselen, de skulle sette spinalbedøvelsen og klarte ikke sette den, de prøvde en time å sette den, mistet 1liter blod med oprasjonen og renselse etterpå, fikk en blodprosent på 6,0, altså ca 40-45% lå i en uke etterpå fikk ikke tatt meg av babyen min.for de som ikke MÅ ta ks burde tenke seg om føre de velger ks som en "enkel" løsning, sier ikke at alle ks blir som min heller men at det er så mye enklere med vanlig fødsel selv om det sikkert er ett smertehelvete og at det virker kjempe skummelt! men skjønner dere !!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde planlagt KS uten noen komplikasjoner, og var oppe og gikk 6 timer etterpå. Hadde litt smerter i magen som forventet, men synes ikke det var så ille. Karte fint å stelle den lille, men måtte ha litt hjelp de første dagene med å komme ut og inn i senga. Vel hjemme gikk jeg tur 10 dager etter KS ble tatt.

 

Etter den første fødselen min som var vaginal, hadde jeg så store smerter i underlivet at jeg ikke klarte å gå eller sitte uten vonde smerter. Det gikk flere uker før jeg begynte å føle meg noenlunde normal igjen. Jeg klarte ikke å gå tur før 2 mnd etter fødselen.

Og selve fødselen orker jeg ikke en gang å fortelle om hvor smertefull den var.

Nei jeg hadde gladelig "valgt" KS fremfor vaginal fødsel hvis alle hadde vært like heldig med sitt KS, eller uheldig med vaginal fødsel som jeg var.

[Anonym bruker]

Jeg valgte KS pga. fødselsangst, rett og slett. Og jeg har nå hvertfall ikke angret. Gutten var ute en time etter vi kom på sykehuset, fikk nok av smertestillende og var oppe neste dag. Reiste hjem etter 3 dager, og levde som før. Magen er helt tilbake til normalen etter 6 uker, angrer ikke et sekund. Greit nok at ikke ungen ligger på magen så lenge etter operasjonen, men han hadde det strålende med sin far som fikk så god kontakt med ham.

[Yrha]

Hmmm... mistenker at du valgte KS på feil grunnlag, eller uten å ha tenkt grundig nok på saken?

Jeg var ihvertfall 100% sikker på at KS var det rette for meg, og at jeg ALDRI ville føde vaginalt. Og jeg angrer ikke et sekund!! Føler ikke at jeg har gått glipp av noe, føler heller at jeg er heldig som fikk oppleve en så rolig og trivelig fødsel!

[Yrha]

Hmmm... mistenker at du valgte KS på feil grunnlag, eller uten å ha tenkt grundig nok på saken?

Jeg var ihvertfall 100% sikker på at KS var det rette for meg, og at jeg ALDRI ville føde vaginalt. Og jeg angrer ikke et sekund!! Føler ikke at jeg har gått glipp av noe, føler heller at jeg er heldig som fikk oppleve en så rolig og trivelig fødsel!

[Yrha]

Hmm, mistenker at du har valgt KS på feil grunnlag, eller uten å ha tenkt deg grundig nok om..?

 

Jeg føler ikke at jeg gikk glipp av noe, men heller at jeg er kjempeheldig som fikk oppleve en så rolig og trivelig fødsel!

[Reese]

Jeg kan låve deg Bambi at jeg viste hva jeg ville før mitt Ks.

Jeg nærmest gråt meg i søvn i evigheter fordi jeg var redd fødselen skulle starte..Og jeg har opplevd masse vondt som inkluderer mitt underliv, men fikk uansett en kjempe kamp med sykehuset for å få Ks.

Jeg fikk det til slutt. Da var jeg glad:)

Å jeg var kjempeglad i evigheter etterpå, men nå tenker jeg at jeg burde hatt vett nok til å kansje ha tatt samtaler iht min angst.

Jeg er livredd den dag i dag også, men er fast bestemt på å gå å for å få snakket om problemet og spørre sykehuset hva de evt kan gjøre for meg under neste svangerskap.

Jeg ønsker meg selv lykke til;) og alle dere andre selvfølgelig:)

 

HI

 

[Anonym bruker]

Det er synd du føler det slik. En fødsel er unik uansett hvilken måte det skjer på og du har fått ei velskapt datter. og det er jo det viktigste tross alt, ikke hvordan hun kom til verden.

Jeg har hatt to fantastiske fødsler på to forskjellige måter. Første mann med keisersnitt og andre mann på vanlig måte, og syntes de var helt greie begge to. Og ingen var smertefrie selvfølgelig.

Ser det er flere her som skriver at man ikke kan bli liggende en hel uke etter keisersnitt, men det kan faktisk skje, jeg lå i 14 dg pga komplikasjoner.

Selv tror jeg ikke den ene eller andre måten er verre eller bedre enn den andre, bare anderledes. Og hver enkelt må finne ut hva som er best for seg selv(dersom man har ett valg selvfølgelig).