Menn, kvinner og skyldfølelse ovenfor jobben pga permisjon...

[Gjest]

Sambo har skyldfølelse ovenfor jobben fordi han skal ha sine 6 uker permisjon... Jobben hans trenger han virkelig nå, og dersom han skal være borte i 6 uker så vet jeg ikke hvordan det går altså... (de er 2 stk på lageret han jobber på, han andre er bare på kontoret, de holder på å flytte, opplæring av ny person tar litt tid...)

 

Jeg hadde nok aldri fått dårlig samvittighet for å ta permisjon. Jobben er jo klar over at både mor og far sansynligvis kommer til å ta sin del av permisjonen, så det er jo ikke noe å ha dårlig samvittighet for...

 

Hvordan var det hos dere? Noen dårlig samvittighet der i huset?

[Fire småtroll]

Ja, samme greia her. Mannen min er den eneste som gjør den jobben han gjør, og når han er borte er det ingen som trer inn i hans sted, så det bare hoper seg opp. På toppen av det hele er det høysesong når jeg begynner å jobbe igjen så det er helt umulig for han å være borte i 6 uker...

 

Siden jeg sitter med endel ansvar på jobb selv også forstår jeg godt at han ikke kan være hjemme jeg da.

 

Vi har løst det med at han har hatt en uke permisjon i høstferien, skal ha en uke nå til vinterferien, en uke når jeg begynner å jobbe, og de tre siste ukene har vi utsatt til etter ferien. Da er det litt roligere på jobben hans.

[firemerkersmør]

Typisk gutter å mene at de har så inmari viktig jobb. Ingen er uerstattelig, og det ordner seg så og si alltid på en bra måte. Hvis ikke er det faktisk bare en jobb, og sjefen må ta ansvar for sånt.

 

For oss damer er det liksom greit fordi vi uansett må ha 3 mnd permisjon, og når de 3 mnd har gått har de funnet en løsning på jobben, så da kan vi like godt være borte i 9 mnd til.