Bekymret pappa her

[*spirrevipp*]

Er over nervøs,sambo er 39 uker på vei, redd noe skal skje og at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Noen som kan hjelpe meg?

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Tror ikke du er alene om å føle litt på nervene nå på tampen av svangerskapet, nå nærmer fødselen seg med stormskritt! =)

Det beste rådet jeg kan gi deg: finn nr til føden, og lagre det på telefonen din. Dit er det greit å ringe hvis man lurer på noe, stort eller smått. Veldig ok å få svar fra en fagperson hvis man føler seg usikker på noe - det er derfor de er der. Er det noe spesielt du er bekymra for??

[BlåklokkaVest]

Det går nok helt fint skal du se :-) Din samboer vet nok hva som må gjøres. Vær parat til å ta imot ordrer du, så tenker jeg det går bra. For meg har det vært viktigst at sambo støtter og trøster hvis det skulle være nødvendig. Gi litt skryt, det gjør godt :-) "Synes du fikser smertene godt....." sa sambo til meg under første fødselen, og det fikk meg til å få enda mer mot til å tåle resten av fødselen :-) Tenk ellers på å være en gentleman, det liker i alle fall jeg. En som åpner dører, spør om han skal kjøre saktere når jeg får rier, kommer med en hjelpende hånd når jeg skal ut av bilen...... Noen vil helst klare seg selv, så du får prøve deg litt frem :-) Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Da jeg var hos Jordmor så mente hun at også far godt kunne få være med. Det er nok masse spørsmål som surrer rundt i hodet på oss, både far og mor. Menn trenger også og få snakket ut.Kanskje dere kan kontakte jordmor for en time:)

[Gjest]

Lytt til sambo.... hun har sansynligvis i uke 39 god oversikt over kroppen sin og babyen, og hva som skjer med dem begge.

 

Vær oppmerksom på hva hun ønsker, og spør henne dersom du lurer på noe (alle gravide ELSKER når mannen er viser interesse og omtanke). Snakk med henne om hva du kan gjøre og hvordan dere kan forberede dere sammen... både til timene når fødselen starter, under fødsel og etterpå...

 

Det er sansynlig at samboeren din gir deg beskjed dersom hun tror noe er i gang, og spør henne om hun f.eks ønsker at du skal ringe til føden for henne... Lag en liten liste hvor dere fordeler oppgaver, både i tilfelle ting går raskt og dersom ting tar tid og hun er usikker på om fødselen faktisk har startet. Hun er antakelig glad for alle oppgaver du tar på deg!

 

Så mitt råd må bli: spør, grav, vær interessert og ikke minst: spør henne dersom du er urolig for noe!

 

Ønsker dere begge masse lykke til, det går helt sikkert bra! Gled deg til en flott opplevelse!

[*spirrevipp*]

Lurer veldig på når det hele starter, starter riene med korte mellomrom, vanne går? er veldig usikker. Hun har hatt veldig vondt i ryggen nå en ukes tid hadde en del kynnere tidligere men ikke så mye nå,

trodde fødselen var i gang på tirsdag hadde kraftige rier (trodde hun)

med 5 min mellom, men når vi kom på føden så stoppet det helt. tok en ul så at fosteret lå riktig og målte hjertelyd og rier (husker ikke hva det het når hun hadde på 2 belter og lå 30 min), tok så en sjekk av åpningen den var 1,5-2 cm. ble så sendt hjem uten noe mer info.

 

[Gjest]

Jeg venter nr 5, og ingen av mine fødsler har startet likt. Så akkurat det er det ingen fasit på.

 

Mange førstegangs har noen turer på føden før de faktisk er i fødsel, en tommelfingerregel er at man ringer dem dersom man er i den minste tvil.

 

Ryggen kan verke kraftig på slutten, pga vekten som ligger foran på kroppen, det trenger ikke ha noe med rier å gjøre. Men dersom hun har rier (selv om de kommer og går litt), og har fått konstatert begynnende åpning, er det nok ikke lenge før. Prøv å få henne til å slappe av, stresshormonene hemmer fødselshormoner. Det er ofte derfor man stopper opp litt når man kommer på føden, for da blir man veldig spent og ganske nervøs for hva som venter...

 

Men ikke nøl med å ringe føden igjen!

[*spirrevipp*]

Ja det går nok bra men er mest lei å vente tenker jeg, hadde vært godt å fått den ut he he. komme tilbake til hverdagen igjen.;-)

[Gjest]

DEN følelsen er du nok ikke alene om!

 

Og hverdagen blir nok ikke helt den du har vært vant til!

 

Lag fruen en god middag i dag, evt inviter henne med ut! Benytt anledningen, det er ikke alltid like lett å gå ut med en liten baby... Og så får dere kooooost dere skikkelig med en avveksling. Kanskje det trigger fødselen litt?

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Enig med alt som blir nevnt over her. Men har ogå lyst til å føye til; Ikke mas om å dra til føden.

Denne gangen kommer jeg på pur f ikke til å fortelle samboeren min noe før det gjør VONDTVONDT. Var bare super irriterende å ringe føde å ikke vite hva jeg skulle fortelle dem.... jeg var ikke klar for å dra dit jo.Jormoren spurte om jeg var urolig/nervøs. Nei sa jeg,men samboeren er. Litt lett latter kom fra jordmor (ikke fordi at det var dum,men hun hadde nok vært borti den før;)

Nei...hehe ble surrete skrevet,men poenget var,ikke mas. Gjerne spørre noen ganger om vi skal kontakte føden,men ikke hvert 5 min!

 

 

Går nok så bra,den største støtten er at dere er tilstede!

[*spirrevipp*]

Skal være snill gutt jeg he he, (hun sier hun er kjempe heldig som har meg men det er bare noe hun sier he he) prøver å varte henne opp så mye jeg kan. Det går nok helt sikkert bra, de sier jo at når de starter så vet de det helt sikkert. ;-)

[Anonym bruker]

Ta henne på ordet,sier hun at hun er heldig som har deg,ja så er hun det!