Oj det skal bli godt

[mammamia<3]

og få kroppen sin tilbake, og få KJENNE at jeg blir meg selv igjen. For hormonelt blir jeg helt ute og kjøre når jeg er gravid. Tar meg nær av ALT, alt som sambo sier/kommenterer går jeg og tygger på og vurderer om det var ment ille opp etc.....hihi, litt komisk egentlig. Man er klar over det selv, men klarer ikke gjøre noe med det

[Gjest Lite nurk i magen :)]

Hehe, du er nok ikke verdens rareste

Jeg savner den "gamle" kroppen min.. Ikke fordi jeg synes magen er i veien eller noe, jeg liker magen Men jeg hater strekkmerkene, appelsinhuden, alle de ekstra kiloene, sure oppstøt og å kunne ligge på magen!! Jeg var aldri opptatt av kroppen før jeg ble gravid, men nå begynner jeg å gråte hver gang jeg snur rompa til speilet og ser kroppen min bakfra, fysj! Det er som regel glemt når jeg kjenner lille nurket sparker for å minne meg på hvorfor jeg ser slik ut =)

Hehe, jeg er nok verdens rareste

[>>>>>>m<<<<<<]

Hihihi, nei du er absolutt ikke rar!

Hadde du skrevet dette innlegget for en mnd siden hadde jeg vært der med en gang, men endelig har jeg kommet til et punkt hvor kroppen har stabilisert seg og jeg kan kjenne på gledene ved å være gravid. Kroppen er større, men hormonene har gitt seg, stå-brystvortene (auauau) har "roet" seg,tissingen er normal og bekymringene og tankespinnet er nesten ikke tilstede. Må ha fått en dose ekstra med endorfiner i dag, for jeg er bare lykkelig glad for alt!

Lykke til!

Det roer seg nok for deg etterhvert og :-)

Ha en finfin fredag!