Amming

[Anitahar2barn]

Hei! Med min første fikk jeg bare ammet i fem måneder og i tillegg til ammingen ga jeg morsmelkerstatning. Jeg fikk ikke noe hjelp til å amme, sa vel heller ikke fra tydlig nok(visste ikke hva jeg skulle spørre om), Men da helsesøster kom på hjemmebesøk 1,5 uke etter fødselen klarte vi det på første forsøk. Men da virket det som om det var for sent. I flere måender prøvde jeg å øke produksjonen, amme barnet hele dage, vørterøl, oxytosinsnesepray, pumpe flere ganger på natta ja alt. Det var rett og slett et slit. Kanskje derfor det ikke gikk, for det ble mindre og mindre. På førsten, etter fødselen, hadde jeg kjempesvære pupper, og jeg lakk og var veldig sprengt så jeg føler at det egentlig skulle gått bra hvis jeg hadde kommet igang fra første stund. Nå er jeg så redd for dette igjen. Noen andre som har slitt med nr en og fått det helt til med nummer to?

[Anitahar2barn]

Ingen? Uff da..hadde håpet på noen solskinnshistorier :-)

[3.gangs mamma]

Fått mot det er absolutt håp! Med første mann holdt jeg på som deg. Ammete, akkumpuntur, premperankur (kvalmestillende tabletter som har som bivirkning at melkeproduksjonen øker), pumpet meg hver annen time hvis poden ikke ville suge nok, vørterøl og alt jeg kom over av kjerringråd. Så kom nr to. Jeg var fast bestemt på å ta det som kom og ikke stresse meg opp. Det ble overflod! Jeg satt med bryskjold på pupp nr 2 når jeg ammet og det rant ut mellom 50-100 ml hver gang av den puppen som jeg ikke ammet på, våt seng hver morgen + at jeg pumpet full tåteflaske til eldstemann hver kveld da han hadde dårlig imunforsvar og hadde godt av litt morsmelk i stedet for vanlig melk.

 

Vi er alle forskjellig, men i bunn og grunn tror jeg at stress er et nøkkelord. Eller rettere sagt - ikke la ammingen stresse deg for da blir det ikke noe kos og det kan påvirke produksjonen også!

 

Lykke til!

[Anitahar2barn]

Så fint å høre da! Jeg tror at stress gjør mye jeg og. Alt det styret førte nok til at det gikk utover ammingen ja. Tenker nå at går det sånn nå også så går det sånn. Gidder ikke stresse med alt dette igjen. Kanskje det virker beroligende på meg bare det. Fint å høre en fin historie allefall :-) Jeg tror det sakl gå bra denne gangen.