Maihøna06 Skrevet 10. januar 2008 #1 Skrevet 10. januar 2008 ..Mannen min er så oppslukt av sin hobby.... Jeg går her og er gressenke, som det kalles så fint, mens mannen min koser seg i verkstedet sitt hvor han lager diverse saker, bygger tekniske ting som han også chatter med noen på nettet om. Han er helt oppslukt av dette. Vi har to barn sammen, en på 3år og en på 1 år. Vi har et hus som vi kjøpte for noen år siden som det trengs å gjøre endel ting med. Det som skal gjøres i huset er noen små oppussingsprosjekt og noen litt større, ingen er hastesaker, vi klarer oss jo, men det er ikke gøy å bo i et hus med rom som er slarvete og stygge når avtalen var at vi skulle pusse det opp. Noen rom er upraktiske, feks kjøkken og vaskerom. Verkstedet hans er veldig opppusset, han brukte mye tid på å innrede det med maskiner og kontakter og diverse saker da vi flyttet inn. Da jeg klagde over at det tok mye tid å lage ferdig rommet sa han at han trengte det for å ha all verktøyet han trengte for å pusse opp huset, "halve jobben er rett verktøy" er hans motto. Han har fått gjort litt i huset og det er fint og flott, men hva med resten? En annen sak er at han ikke engasjerer seg i barna så mye som jeg syns han burde. Det er jo diverse utfordringer som dukker opp i hverdagen med disse to tassene. Både trass og sykdom og sjalusi og nattevåkninger...... Jeg sliter med søvnen min og har hatt lite søvn de siste 2 årene. Og flere ganger har jeg vært så langt nede pga søvnmangel at jeg har spurt mannen om hjelp til å ta den lille på natten slik at jeg kan få sove. Men han vil liksom ikke. Han sier at han skal prøve, men gir opp med en gang barnet gråter, da må jeg ta han igjen. Jeg synes det er ok at barnet gråter litt så lenge en av oss er der og trøster, ungen er bare sint fordi han ikke får sove, sint og fornærmet fordi han ikke får sovne med puppen. Men pappen orker ikke gråten sier han. men noen ganger tenker jeg at det er fordi han ikke vil bruke tiden inne hos barnet, han vil heller være i verkstedet..... Mannen er som sagt helt oppslukt av hobbyen, feks selv om han sitter ved samme bordet som oss ved måltider så ser jeg at han ikke er tilstede med hodet, da er han allerede på verkstedet og bygger. Hele sommerferien satt han foran pc-en (vi var på ferie hos min mor og han hadde jo ikke verksted der...) og chattet og programerte og planla diverse saker. Han koblet som vanlig oss andre helt ut. Jeg kunne like så gjerne reist alene. Ja slik er ståa som jeg spør ut fra; er dette typisk mannfolk? Jeg synes ikke det er rett at han bare tar seg tid til dette når jeg sier at det ikke er greit. Han gjorde jo en forpliktelse da vi fikk barna og kjøpte huset som tengtes arbeid. Hva med min fritid? jeg har også mange hobbyer som jeg ikke får tid til nå når barna er små. Men jeg kunne fått gjort litt jeg også dersom mannen var litt greiere og fordelte fritiden mer. Når barna er lagt om kvelden så må jeg bruke tid til å ordne litt i huset, vaske klær og vaske opp litt for at dagen etterpå skal gå rundt, det hoper seg ofte for jeg er så trett at jeg som oftest slokner med minsten kl 21.30... (han våkner 6-8 ganger i løpet av kvelden/natten). Når ungene er lagt, ca 19.00 er mannen på verkstedet til kl 23-24, han går på jobb 0700 - 15.00. I de siste månedene har jeg sluttet å rekne med mannens hjelp i det daglige, da blir jeg mindre skuffet. Men bør han ikke få fokusen tilbake til familien snart? Han har vært oppslukt av dette prosjektet han holder på med i snart 1 år. Bør jeg tvinge han eller vente til han finner ut av det selv?
Brummeline3barnsmor Skrevet 12. januar 2008 #2 Skrevet 12. januar 2008 synes dere bør sette dere ned å prate skikkelig...dere er to om å laga barn å d må begges hjelp til for å få et forhold til å fungere.
Kaluva Skrevet 27. januar 2008 #3 Skrevet 27. januar 2008 Dette hørtes slitsomt ut! Jeg tror du bør sette deg ned med han og si klart ifra og hvordan du føler det. I et samliv med barn kan ikke ene partens hobby gå utover resten av familien! Det er faktisk "bare" en HOBBY! Leit å høre at du har det slik, og jeg føler oppriktig med deg! Men skal det bli en endring er jeg redd du må komme til å sette hardt mot hardt, om han ikke er villig til å høre på deg på noen annen måte først. Du må tenke på deg selv også! Dine barn har det best da mor ikke er fullt så sliten og lei...... Lykke til;)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå