Seperasjonsangst!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Ikke jenta mi som er redd for å skilles fra meg, MEN omvendt..

Jenta mi er 4 mnd, og jeg har ikke vært borte fra henne mer enn max 1 time..!!

KLARER det ikke..

Vet ikke hva det er..

Alltid en unnskyldning.."tar" ikke flaske, sutrete, redd, uggen,

Ikke det at jeg ikke tror at f.eks mannen min eller foreldrene mine ikke klarer å ta vare på henne..

MEN jeg får dårlig samvittighet, tenk om hun savner meg...

 

NOEN TIPS?

Jeg BØR komme meg ut snart..

Har planlagt fest om 2 1/2 mnd..og gruer meg allerede...

Trenger sårt noen råd..

[Anonym bruker]

tror faktisk du bør barekomme deg ut snarest, dess lenger du venter jo verre blir det.. du blir nok litt for overbeskyttsom.. mannen din klarer seg nok kjempefint, det er tross alt han sin datter også, så han er nok kjempeflink.. tror du gjør deg selv en bjørne tjeneste om du starter nå, for venter du lenger så tror du til slutt at det er bare du som klarer oppgaven, å det er jo totallt feil.. ha troen på mannen din og foreldrene dine.. så skal du se at alt order seg... lykke til

 

[Anonym bruker]

Moren min hadde akkurat det samme problemet med min 12 år yngre lillesøster. Hadde fra lillesøster var spedbarn seperasjonsangst, var overbeskyttende, og var sammen med henne HELE tiden. Etterhvert så gikk det bedre for moren min, og hun klarte og løsrive seg vekk, men da var "skaden" dessverre skjedd.

Det resulterte i at lillesøsteren min ble helt avhengi av moren min, og utviklet en sterk seperasjonsangst. Hun slet med det i barnehagen, og også de første årene på skolen. Det var kjempevanskelig og se på! Moren min måtte bli med henne inn i klasserommet, og sitte der med henne den første måneden. Når hun gikk ble lillesøsteren min helt hysterisk, og fikk panikk anfall. Til slutt måtte de få hjelp av lærere, psykolog, og lærerassistenter. I et par år gråt kjempemye Søndags kveld,for hun skulle på skolen igjen. Gråt når min mor skulle bort. Hun sliter fortsatt den dag i dag, i en alder av 10 år. Hun klarer ikke å sove borte, og trives best hjemme sammen med mamma. Er hun ute på aktiviteter el andre ting, så må mamma være der.

Dette er et virkelig ille tilfelle, og håper for guds skyld at andre slipper og oppleve det samme.

Jeg har ingen råd, men ville fortelle deg "min" historie, så du kan kanskje prøve og tenke på at det er for ditt barns beste og lære han/henne og være sammen med andre og.

Jeg har en liten baby på et par måneder. Sliter med det samme, og gråter når jeg skal ut, men bebbisen min har det like fint når jeg kommer hjem. Er ikke lett, men jeg tror at det er til barnets beste at man klarer og løsrive seg (gjerne tidlig), og at man får gått ut og pleid seg selv litt. Om du har det bra, så har barnet ditt de beste forutsetninger for og ha det bra! Lykke til!

[fanta]

Dette er nok et VELDIG ekstremt tilfelle.

 

Det er da ikke unormalt å ikke ville være borte fra babyen sin når den bare er 4 måneder? Er jo bitteliten enda, og hvis h*n ammes, så er h*n jo faktisk avhengig av mammaen sin! Det er jo snakk om en kort periode i livet, alt blir jo annerledes når ungen blir litt eldre.

 

Jeg har det mye på samme måte, men heldigvis har jeg barn fra før, så jeg vet at det blir gradvis bedre. Det tok lang tid før jeg var noe særlig borte fra eldstebarnet (tok ikke flaske eller smokk, var vanskelig å legge...), men etterhvert ble det lettere og lettere. Etter 1,5-års-alderen har det aldri vært noe problem. Ingen problem med innkjøring i barnehage, elsker å overnatte hos andre, klarer seg kjempefint på fritidsaktiviteter alene osv.

 

Så til hovedinnlegger vil jeg bare si at du er ganske normal, og det får ingen katastrofale konsekvenser at du ikke klarer å være borte lenge av gangen fra barnet ditt. Det kommer seg etterhvert! Begynn med små turer - gå på butikken, til frisøren osv., så kan du "utvide" etterhvert når du ser at det går greit. Om kun noen få måneder spiser babyen masse annen mat er mye enklere å ha barnevakt til.

 

Tror IKKE det stemmer at hun blir overbeskyttet og uavhengig osv. hvis du ikke er masse vekke fra henne allerede nå. Ta det i deres eget tempo, det går kjempefint skal du se :-)