din dumme. dumme ku..... Laaaangt

[libro2]

Blir helt oppgitt av den bio-mor... Sånn som jeg ser det så er hun vist ikke helt god i hodet...

 

Saken er dette:

Vi har alltid hatt problemer med bio-mor på MANGE områder. Dette gjelder bla våre bekymringer for barnet. Men den samværsavtalen som har vært har stort sett fungert bra. Bortsett fra når bio har ny type å skal være ordentlig, å sverte oss, eller når hun har blitt singel å må feste mest mulig. Datteren har fått påvist AD/HD og trenger derfor forutsigbarhet og klare grenser.

 

Men nå er det blitt slik at før jul så skulle datteren til oss ei helg, ved bringing denne helga så skulle videre samvær avtales. 2 uker tidligere (da det var farsdag) hadde det vært endel tull for å få henne til oss, men i løpet av helgen så kom det fram som så ofte tidliger at hun ønsker å være mer hos oss. Hun er "alene barn" hos mora, men har 2 småsøsker ho oss.

Par dager før hun skulle hentes (gangen etter farsdag) så får far mld fra bio om at datteren ikke ble å komme til oss pga en bursdag på lørdagen. Vi hadde lagt planer for den helga som vi måtte da forrandre.

Dette har skjedd flere gang at vi plutselig får mld enten få dager før samvær eller samme dagen om at det er avlyst pga div.

 

Vi tenkte nå denne gangen at det var nå greit, hun kunne jo bare komme helga etter, noe som har fungert tidligere. Må legge til at vi bor 1 times kjøring fra hverandre.

Så i uka etter sender far mld til bio om datteren skulle komme til helga eller om det var bursdag igjen, han bynnte å bli irritert da det har vært mye styr rundt det å få datteren til oss.

Da får han tilbake at hun ikke hadde vist at datteren skulle til oss, så hun hadde avtalt med bestemoren (som bor på samme plass som oss) at hun skulle dit i helgen. (viste seg senere at hun hadde vært på nattevakt med bestemora hele helga, i en stinkende røykfyllt omsorgsbolig) Far spurte da om helga etter? nei da skulle hun kansje feire bursdagen sin. Så han spurte da om di to påfølgende helgene, nei den siste helga før jul så skulle di pynte til jul og helga før der va det kansje mulig at hun heller skulle feire bursdagen, hun hadde ikke bestemt seg.. så far og datter skulle plutselig ikke få se hverandre på over 6 uker.

Vi fikk likevel diskutert oss til samvær 2 helger i desember. Å da jenta kom til oss i romjula så hadde far skrevet ferdig ett forslag til samvær, der hun skal være fast hos oss hver 2 helg, og at det er opp til både mor og far og bli enig vist det blir forrandring på en helg. Så ikke mor bare kan sende mld om at dattera ikke kommer.

Bio mente at far va idiot i hodet vist han tok fra dattera muligheten til å dra i bursdag når det var samværshelg, hun mener at det er ett større behov hos datteren enn samvær med far og søsken.

 

De dro da til familierådgivning, men bio nektet totalt å lage noen form for avtale, ikke engang for 3 uker framover. For vist det dukket opp en bursdag i mellomtiden så ville hun få ett helvete med datteren vist hun måtte nekte henne å dra. Å hun kunne ikke gå med på å si til datteren at "mamma og pappa har blitt enig om..." for hun hadde ikke tenkt å nekte datteren noe som helst. Så der i huset er det vist at pappa som nekter eller sir at hun må...

Har oxo vært flere gang at datteren sir at hun ikke vil til oss og mor sir at hun ikke vil tvinge henne, men når vi da snakker med datteren så er det tydelig at hun tester mora for å se om hun kan bestemme selv. For da er det plutselg ingen grunn til at hun ikke vil komme, annet enn at hun vil være hos mora å kose med katta feks.

 

Sist jenta sa at hun ikke ville så hadde mora ringt til bup for å få råd, sa hun. Da far spurte mor hvorfor dattera ikke ville til oss så var begrunnelsen at hun kjedet seg. (samme sier dattera om mora) Hvem som ringer til BUP for å få råd fordi en unge kjeder seg???

Men da hadde hun nettopp fått ny type, å skulle nok være veldig ordentlig, mens hos oss va det plutselig ikke så bra...

 

 

Vil gjerne ha flere synspunkter på dette. Har selvfølgelig bare skrevet det som har vært di siste mnd. Jeg og sambo har vært sammen i snart 7 år og jenta er 8 år. søskenene er 4 og 2 år. Mor har oxo siden jenta var 3-4 år latt henne bestemme selv di utroligste ting, og svartmalt oss ved å bla si at "pappa sir at du MÅ" når datter ikke feks vil til oss. Her har mor gjerne kjøp henne en ny leke samme dag som hun må levne hjemme.. osv. osv. vi har vært i kontakt med barnevern for hjelp, hun svarte som hevn med å anmelde meg for legemsfornermelse på dattera. Dette har hun innrømt for fam.rådgiver for 1 år siden da vi var der.

 

Etter møtet med fam.rådgiver her om dagen der mor nektet alt, så skrev rådgiveren bare ut meklingsattest med en gang. så nå må vi videre med saken kun for å få vanlig samvær med jenta...

 

Er vi vanskelig eller er det bio?? synspunkter??

Beklager, men ble vist ekstremt langt..

 

 

[Gjest]

Først vil jeg si at hvis hun har adhd så er det ikke veldig rart at man kan ringe bup, nettopp siden de da har vært igjennom en prosess der og antagelig har en saksbehandler.

 

Først vil jeg si at det høres ut som litt mer problemer enn det burde vært, sammtidig føler jeg meg litt igjen når det gjelder adhd.

Hvor gammelt er barnet?

Har en sønn selv som mest sannsynlig får adhd diagnosen, men her hos oss bor far på andre siden av landet slik at gutten må fly i 2 timer.

Far bestiller billetter ,problemet er hvis min sønn setter seg på bakbeina på flystasjonen så klarer ikke jeg å tvinge han, mindre kan jeg bære han inn i fly.

Så den biten hvor barnet ombestemmer seg kjenner jeg igjen og er litt adhd preg over, MEN igjen er det derme utrolig viktig at begge foreldrene står sammen.

At mor forteller hvor glad far blir hvis hun drar, ber henne prøve og heller komme hjem hvis det ikke funker, altså det er uhyre viktig at begge foreldrene står i ryggen på hverandre.

Det er ofte slik med adhd barn at får de muligheten å få litt, tar de alt gjerne, så når mor gir barnet slik mulighet å bestemme så vil hun fortsette helt til hun ser at begge foreldrene spiller på lag. Dette gjelder alle barn.

 

For dere så burde dere ta meglingsattesten å gå videre for å få igjennom sammvær eller mer for å oppnå fars rett her. Viktig for barnet også.

 

Men barn med adhd trenger rutiner og rutriner. Det er uhyre viktig og selv om de uttrykker å ikke ønske disse rutinene er det nettopp disse som holder et adhd barn i takt med dagen.

Som her hjemme er det strenge kveldsrutiner, selvom gutten her ønsker å være ute mer må jeg holde de, nettopp for å vise at det er min avgjørelse og det er lettere for han å akseptere etterhvert.

Barn generelt går det å fire litt på kravene, men adhd barn tar,tar og tar og forstår ikke alltid den biten der og da vil barnet bli urolig når rutinene skal innhentes igjen.

 

Dette ble litt rotete, men lykke til!

 

[libro2]

Takk for svaret.. Hun er 8 år. Vi har hele tiden prøvd å være delaktig i utredning ol av barnet, men mor gir oss ingen info. og skole og ppt glemmer oss stadig.. så far har gitt litt opp å mase på dem. han er ganske lei.

 

Men når det gjelder diagnosen hennes så stiller vi oss litt tvilende..

For hun har vist symptomer på adhd ja, men vi vet oxo at hos mor er alt lov, ingen grenser, ingen diskusjoner å hun får det hun peker på. Dette har ført til at vi har måtte slite med raserianfall og mye suring, MEN det har gitt seg etter en tid når hun oppdager at det ikke fungerer og hun tilpasser seg. (dette har vært når hun har vært i lengere perioder hos oss, som ferie og før hun bynnte på skolen) Har oxo møtt problemer som at ungen ikke skjønner hvorfor vi ikke kan kjøpe alt til henne, hun har jo lyst på det...

Ting har oxo vært veldig ustabilt hos moren, stadig nye typer som hun involverer jenta i, mye festing med unge barnevakter hele helgen. Der hun fester fra fredag til seint søndagskveld.

Dårlig ernæring, lever stortsett på honningkorn, puffetris, yoghurt og er hun heldig så steiker mora en grandiosa til middag eller lager en boks med spetti. Jenta er 121 lang og 20,8 kg, hun vokser ikke. Søstra på 4 år er nesten like lang og veier 19,6 kg, å hun er ikke på noen måte tykk..

 

Vi tror dermed at alle disse ustabilitetene og manglende regler og rutiner og forutsigbarhet har framkallt di symptomene som hun har.

For barn som vokser opp under ustabileforhold og omsorgssvikt har di samme symptomene som adha barn.

Mor mener oxo at hun ikke har adhd. Men mor lever oxo i en fantasiverden. Hun kan alt i teorien om hvordan ting skal gjøres med barn, og forteller de forskjellige innstansene at hun gjør nettopp disse tingene. men hun gjør det aldri, og di tror hun gjør det, noe som da "øker" problemene med ungen for di "rette" tingene fungerer ikke..

 

Det skal oxo legges til at bio har hatt nettopp den samme oppveksten som hun gir datteren. Ingen regler, lov til alt, får alt osv. kusina mi har gått i samme klasse som henne... Å hun kunne jo bla fortelle at mora var den første til alt, første til å røyke, drikke, ha sex osv. hun har bestandig vanket med "di gale folkene" (rusmisbrukere osv), trekker datteren med overalt...

Sa en gang til bio at vi prøvde å unngå at datteren skulle bli den første til alt når hun blir stor, at det derfor er viktig med klare grenser.. Fikk bare mld tilbake "lykke til". Hun mener vist at sånne ting må vi bare godta at datteren bynner med når hun kommer så langt..

 

Vi skal hvertfall gå videre med dette.

[Gjest]

Apropo vekt så har jeg en 12 åring i hus som veier 34 kg og kan si han er slank, men frisk.

Klart når man står å ser på en familie på nært hold som du så ser du mer enn de fleste også igjennom barna.

Ang adhd, går hun på noen medisiner? Gjør hun det så reduseres vekt og mulig høyde pga dette. Kommer vel litt ann på typen medisiner.

 

Det er ikke rart at barnet er urolig hos mor, for hun har det ustrukturert og ingen rutiner og stemmer det blir nettopp barna også urolige, og adhd barn blir helt utrolig vanskelige å ha med å gjøre da.

Igjen så vet jeg adhd barn forandrer seg ved å bytte et miljø til et annet, som til dere da. Da blir de roligere for det er mulig flere stabile mennesker rundt og rutiner.

Men det er syndt på barnet for hun vil nok føle seg urolig inni seg så lenge mor står for dette. Det beste er (hvis det er mulig) er å få begge partene å sammkjøre rutiner.

 

Jeg var nødt selv til å virkelig sette ned beinet her på gutten her. Jeg måtte kontakte far å si (ikke kreve) men fortelle hvor viktig det er for han å ha nesten de samme rutinene der som hjemme, i tillegg strever jeg for å dra inn far til sammtale med ppt og skole, men som du sier, de er mer sløve der. Jeg vet at bup jobber mer opp mot å dra inn begge foreldrene og det hadde vært det ultimate hos dere.

 

Far kan selv ta en tlf til bup, kreve innsyn i papirer og evt kreve et felles møte for mor og far, for å prate om dette barnet.

[Travelmor]

Hun gjør det vanskelig for dere når avtalene blir endret gang etter gang. Det kan være fint å ha fleksible samværsavtaler når det fungerer, men det kan lett bli til frustrasjoner.

 

Vi endte opp med bare faste avtaler etter noen år. Far og stemor følte at de hele tiden måtte "gi", fordi jeg ville bytte helger.

Tror nok at det var likt på begge sider. Det er vel kanskje lett å se de kamlene man svelger selv.

For oss har det vært greit å gå over til annenhver helg. Ingen bytting av samværshelger. Dersom det ikke passer den helgen, kan barnet få ta igjen en helg (2 helger på rad hos far) eller la det være.

Nå er det også blitt slik hos oss at den eldste på snart 16, ikke reiser til sin far/stemor før kanskje lørdag ettermiddag og bare blir ett døgn. Men det skjer alltid i farens helger.

 

Jeg anbefaler dere veldig å få en helt fast samværsavtale også med bakgunn i det Angelica skriver i forhold til ADHD.

[libro2]

Hun går ikke på medisiner, har da en mild grad av adhd. Men de som har utredet henne, har ikke hatt EN samtale med far. Å det syns jeg egentli er veldig rart, siden vi da har en del samvær med jenta og sikkert kunne bidratt med noe.. Har i åres vis prøvd å få mor med på å sammkjøre regler, uten at hun har vært interessert. Men under første mekling så foreslo hun det selv, da foreslo hun alt som vi har prøvd på i åresvis. å da de forlot kontoret så var det ikke lenger aktuellt. Var vist noe hun foreslo for å leke sammarbeidsvillig og ordentlig. Å sånn er det hver gang, hun spiller så ordentlig og fornuftil, men følger det aldri opp..

 

Vi har bla annet flere gang prøvd å ta opp det med leggetider for jenta, ingen respons. Men så hadde vist skolen reagert for hun hadde vært me jenta hos helsesøster der det var blitt tatt opp ang leggetider, så da bynnte hun å legge ungen i 8 tia.. Hun må liksom ha fagfolk til å fortelle henne helt elementære ting som når ungen bør legge seg.. Gir en lang f.. i det far evt sir.

 

Vi har kun fått en henvendelse fra bup, så de er vist ikke så ivrige på å dra inn far, men her vet vi jo ikke hva mor har sagt da.

 

Jeg skal nå oppfordre far til å kreve innsyn i skolens, helsesøsters og bups-papirer for å se hvordan ting egentlig er.

Men er jo litt vanskelig siden man bor i forskjellige kommuner..

[libro2]

Vi holder jo fortvilt nå på å få mor med på en fast samværsavtale, men hun nekter jo å gå med på noe fast for det kan være at dattera da må gi avkall på en bursdagsfeiring, vist noen i klassen har bursdag når hun skal på sammvær.. Mor mener at jenta har ett større behov for å dra i bursdag enn å være med far og søsken.. Hun sa rett ut hos fam.rådgiver at hun ikke kunne gå med på noen fast avtale fordi det var ungens behov å dra i bursdag, å det kunne ikke være opp til far å avgjøre i samværshelgene om dattera skulle i bursdag eller på samvær. Mor mente helt klart at bursdagsfeiring var viktigst.. Hun hadde ikke interesse av å gå inn i en konflikt med dattera ved å nekte henne bursdag..

 

Er det sånn at alle barn drar i alle bursdager de blir innvitert i? Er det sånn at bursdagsfeiring er ett viktigere behov enn far og søsken?

For det hadde heller ingenting å si om vi hadde planer en helg, bursdag var viktigst..

 

Er helt oppgitt over dette mennesket..

[*-*]

Hos oss så er det den forelderen som har omsorgen på et gitt tidspunkt som bestemmer hvorden ting skal være, i samråd med barna selvsagt. Det er litt annerledes for oss siden vi har 50/50 og bor i nærheten av hverandre, men det man kan komme opp i samme problemstilllingene likevel, Vi kan for eksempel ha planlagt en helgetur som kræsjer med en bursdag eller noe venneovernatting etc. Som i alle andre hjem så må ungene hos oss avtale med foreldrene om de og de planene er greie, og det gjør de med den forelderen de skal være hos på det tidspunktet. Hvis en av vennene til barna ringer og spør om de kan overnatte neste helg når de er hos mor, så sier vi at vi må høre med mor først og omvendt. Hvis hele familien vår skal reise bort en helg hvor feks et av barna er bedt i bursdag, så får ikke barna med seg akkurat den bursdagen - som i andre familier. Men vi har jo også dratt tidligere hjem fra turer for å rekke spesielle bursdager som har vært viktige for barna. Uansett så gjør vi aldri avtaler for barna i mors tid og binder dem ikke opp i avtaler i det som er våre uker. Vi sier alltid at de må spørre den forelderen de bor hos på det tidspunktet. Det høres kanskje forvirrende ut, men det er ikke det i det hele. Barna syns det er helt naturlig og har aldri stilt spørsmål ved ordningen.

 

Det blir jo noe annet når man bor et stykke fra der barnet har alle klassekamerater og sitt vanlige liv, da kommer man kanskje mer opp i situasjoner der samværsforelderen alltid må tilpasse seg eller at barnet mest går glipp av noe når det er hos den ene. Hos oss går det jo begge veier. Men jeg syns likevel at det skal være en sak mellom dere (far) og barnet, mor skal ikke legge seg borti dette. Hvis barnet har andre planer i tiden det skal være hos far, syns jeg det er naturlig at barnet ringer til far og snakker om hvordan man skal løse det. Hvis fars familie har planer som inkluderer barnet så får man ikke dratt i bursdag, er det ikke noe annet som skjer og barnet gjerne vil i bursdag så får far tilpasse seg det. Hvis bursdagen er på fredag så kan man feks hente barnet etter bursdagen, hvis bursdagen er på lørdag så kan man evt kjøre barnet fram og tilbake eller utsette samværet en dag. Uansett, jeg syns ikke det er opp til mor å løse dette i utgangspunktet, det er en sak mellom far og barn. Hvis det er uløselig og samværshelgen må vurderes å avlyses så må man høre med mor om det er mulig å feks bytte helg - og om det er ok for henne at barnet blir hos henne i helgen i stedet.

 

Jeg syns iallfall det er en naturlig løsning, uavhengig av hvor mye barnet er hos den enkelte. Blir ikke riktig at mor skal ordne og planlegge livet til den andre familien også. Dessuten kan det bli litt kjipe situasjoner mellom far og barn hvis de ikke snakker sammen hvor de misforstår hverandre, blir lei seg og får dårlig samvittighet.

[libro2]

Det var ikke muligheter for å komme til enighet med bio-mor, hun svarer ikke på meldinger, ikke på brev, ikke på tlf. så i dag gikk stevningen i posten.. Vet ikke om hun trur at hun har sjans til å vinne eller noe, men vi er kun ute etter det vanlige samværet hver 2 helg. å det kan jeg ikke i min villeste fantasi tenke meg at retten går i mot, for det foreligger INGENTING mot oss...

Blir helt oppgitt av det mennesket, å nå har vi ikke sett stedatteren min siden 2 januar, å mor svarer ikke på mld om vi kan ha henne til helgen... %/&%/&/¤#&%¤&¤¤% kjerring...