Så skjedde det meg....

[Mamma til to gulljenter]

Tror dette er den verste dagen noensinne.

Startet "bra" med at snuppa hadde bæsjet seg helt ned, fra knærne og opp til navelen.... Så måtte ta et raskt bad på morgenen. Sto tidlig opp ettersom vi hadde time tidlig på helsestasjonen.

Etter badet måtte jeg ta av sengetøyet på sengen hennes. Satte snuppa midt i dobbeltsengen, og så mens jeg tar av lakenet hennes, hører jeg et tungt dunk. Snur meg og ser at jenta mi ligger på magen på gulvet med ansiktet rett i gulvet! Hun skriker - heldigvis - med en gang, og da jeg løfter henne opp begynner en enorm blå kul å komme frem på høyre side av pannen.

Jeg ble helt hysterisk og ringte mannen min som da kom hjem fra jobb, og vi kjørte til legevakten. Men der var det bare sykepleier tilstede. Dro på helsestasjonen for vi skulle på legekontroll, så legen undersøkte henne. Han mente det ikke så farlig ut, men ringte sykehuset for å høre hva de mente, ettersom jenta vår har en cyste i hodet som gjør henne litt ekstra følsom for påkjenninger. De på akutten ville vi skulle komme til observasjon, så var på sykehuset i tre timer. Legen mente da at vi trygt kunne reise hjem. Skal følge nøye med på henne det første døgnet, og vekke henne tre-fire ganger i løpet av natten for å sjekke at alt er bra... Kommer nok ikke til å sove stort allikevel...

Dette er den verste følelsen noensinne! Føler meg som verdens verste mor som kunne la babyen på ni måneder ramle ut av senga! Ikke skjønner jeg hvordan hun klarte det heller, for hun satt midt i senga, og har ikke begynt å krabbe enda, men hun klarte altså det utenkelige allikevel!

Jaja, har heldigvis bare møtt forståelsesfulle mennesker idag, ingen bebreidelser, bortsett fra meg selv da!...

Heretter blir vesla satt på gulvet samme hva!

[Gjest]

*klappe på hodet*

Du skulle bare sett hvor mange kuler min hadde i panna etter tilsvarende stunts frem til hun lærte seg dette med kanter selv i en alder av ca 10 mnd, så jo ut som hun hadde fått juling her hjemme hver eneste uke, stakkars. (ned fra sofaer, senger, skalle i bordet osv osv osv)

Det kommer til å bli MASSE mer blå kuler og slikt, og det er helt vanlig, de faller og slår seg når de utforsker vår store verden, og bare vent til de skal begynne å gå!!! Hehe..

*stor trøsteklem*

[line_n & sara]

forstår at du fikk deg en skikkelig skremmende episode, ja!! men det høres ut som om alt gikk bra, da!! heldigvis!

og uhell skjer, desverre! skjønner at du har dårlig samvittighet, men det trenger du strengt tatt ikke! du dytta henne ikke ned, akkurat!

[Hibbel]

Der har vi sikkert vært de fleste av oss.... En grusom følelse en går rundt med ja- men du er ingen dårlig mor fordet! Vi har også vært gjennom det der (fra kjøkkenbenken med hodet først....)

 

Det går nok bra med snuppa di, men en må jo være på vakt i natt likevel...

 

Trøste klem til deg!

[Yo&La+spire]

Kjenner følelsen så altfor godt.....snuppa mi (også 9 mnd) falt ut av senga vår sist uke. Hun krabba glad og fornøyd rundt (helt vill) og eg var der og passa på...og likevel gikk hun i gulvet. Blødde masse neseblod og hyyyyla, men det gikk bra:) Og det gjorde det med jenta di også! En tenker kansje at en må vere verdens værste mor, og eg var sikker på at alle kom til å synes at eg ikke var i stand til å ta vare på babyen min, men tro meg; dette er noe som skjer "alle". Unger er laget for å tåle litt knall og fall, og noen ganger er det umulig å forutse sånne situasjoner og ingen ting en kan gjøre med det. Trøst deg med at jenta di allerede har glemt det:)