Så skjedde det meg......

[Mamma til to gulljenter]

Tror dette er den verste dagen noensinne.

Startet "bra" med at snuppa hadde bæsjet seg helt ned, fra knærne og opp til navelen.... Så måtte ta et raskt bad på morgenen. Sto tidlig opp ettersom vi hadde time tidlig på helsestasjonen.

Etter badet måtte jeg ta av sengetøyet på sengen hennes. Satte snuppa midt i dobbeltsengen, og så mens jeg tar av lakenet hennes, hører jeg et tungt dunk. Snur meg og ser at jenta mi ligger på magen på gulvet med ansiktet rett i gulvet! Hun skriker - heldigvis - med en gang, og da jeg løfter henne opp begynner en enorm blå kul å komme frem på høyre side av pannen.

Jeg ble helt hysterisk og ringte mannen min som da kom hjem fra jobb, og vi kjørte til legevakten. Men der var det bare sykepleier tilstede. Dro på helsestasjonen for vi skulle på legekontroll, så legen undersøkte henne. Han mente det ikke så farlig ut, men ringte sykehuset for å høre hva de mente, ettersom jenta vår har en cyste i hodet som gjør henne litt ekstra følsom for påkjenninger. De på akutten ville vi skulle komme til observasjon, så var på sykehuset i tre timer. Legen mente da at vi trygt kunne reise hjem. Skal følge nøye med på henne det første døgnet, og vekke henne tre-fire ganger i løpet av natten for å sjekke at alt er bra... Kommer nok ikke til å sove stort allikevel...

Dette er den verste følelsen noensinne! Føler meg som verdens verste mor som kunne la babyen på ni måneder ramle ut av senga! Ikke skjønner jeg hvordan hun klarte det heller, for hun satt midt i senga, og har ikke begynt å krabbe enda, men hun klarte altså det utenkelige allikevel!

Jaja, har heldigvis bare møtt forståelsesfulle mennesker idag, ingen bebreidelser, bortsett fra meg selv da!...

Heretter blir vesla satt på gulvet samme hva!

[brummemamma-]

Stakkars deg!! Det er et mareritt for oss alle som har små. Det var nok mye verre for deg enn for jenta - uhell skjer oss alle, ingen vits i selvbebreidelse, men vet at det er umulig å la være Godt at det gikk bra med jenta di!!

[Anonym bruker]

Vet akkurat hvor ille det som har skjedd er. Jeg hadde et innlegg her forleden om at jeg datt i trappa med min gutt på fire måneder. Var speilglatt selv om det regnet. Jeg mistet han ut av henna i det jeg datt kraftig ned i trappa selv. Alt ble mørkt så jeg vet ikke hvordan han datt, om han deiset ned trinnene eller om han ble kastet opp, og rett ned i en stenbelagt vei som vi har i hagen. Han landet med ansiktet ned. Heldigvis så skrek han med en gang. Fikk tatt han inn og sjekket han. Armer og ben så greit ut, men det kom en kul fram i panna hans. Jeg gråt og var så redd for at han hadde skadet hodet. Jeg så jo ikke fallet, og evt. hvor ille han hadde ramlet. Vi kjørte rett på legevakten. De sjekket han og han var veldig i form heldigvis. Pupiller og alt så fint ut. Men vi måtte være der en stund for å se an evt. hjernerystelse. Er så ille å oppleve dette. Vet hvor vondt du har det. De sa der at i 95 % av tilfellene med slike fall (fra stellebord, senger, sofaer osv så gikk det bra. Skulle enormt mye til før de fikk kraniebrudd eller andre brudd fordi de er så myke i skjellettet. Jeg var så redd for nakke eller ryggbudd også. Dette skjedde 1.juledag. Hele jula ble ødelagt for meg. Hadde skikkelige etterreaksjoner. Ble deprimert og orket ikke å gå ut. Ble redd for alt som kunne skje. Fortsatt så er jeg livredd for alt. Stellebord, trappa inne, senga osv. Vi har nå sikret oss med matter på hvert trinn ute, og det blir hele tiden strødd og saltet. Er også så redd for at andre som passer han her skal falle med han. Ser farer i alt. Så det sitter lenge i. Men merker at det hjelper for hver dag. Så vær forsiktig dere. Det skjer så fort. Jeg som også før dette har vært så redd for noe slikt. Skjedde meg også. Tørr ikke la andre yngre personer trille tur med han noen gang jeg. Er så redd for at de skal være slumsete i trafikken. Min niese på 15 får ikke en gang lov til å trille han alene. Er vondt å være så redd, men har man opplevd noe slikt så sitter det lenge. Så fint at det gikk bra. Gjør som regel det heldigvis.

 

Trøteklem fra meg:-))))