Yes jeg vant kampen!

[Gjest]

Minstesnupp har fått akutt lakenskrekk og legging er en skikelig kamp. Hun blir skikkelig rasende og kaster seg rundt i sengen. Ikke kan vi bære henne eller trøste på noen annen måe heller. Hun er bare skikkelig sint. Så i går kveld mente mannen at hun må ha vondt et sted for å skrike slik hun gjør, men som sagt hjelper ingenting og ikke kan hun snakke heller. Så latet jeg som jeg begynte å gråte....ungen ble helt stille og sovnet nesten i fanget mitt. I dag skjedde det samme i sengen hennes. Jeg tok henne ikke opp, men latet som jeg gråt samtidig som jeg strøk henne på ryggen. 10 sekunder så sov hun! hehehe ganske normal unge eller?

[Tommage♀♂]

Åh, heldiggris! Jeg og andremage har utkjempet en kamp uten like i hele år (jada, veldig lenge... Men lenge nok!) Han hyyyyyyyler av raseri fra 2 til 4,5 timer pr.natt. Ingenting funker, kun pupp. I natt skal jeg jammen legge meg ned og gråte for å sjekke om det funker, hehe;)

[Gjest]

hehehehe ja det er jo skikkelig rart da. Skulle likt å lese tankene til ungene i noen situasjoner....

[Sessa ruger igjen...]

Å, kanskje jeg skal prøve dette!!!! For snuppa vår har vært håpløs leeeenge. Hadde en god periode fra oktober til midten av desember. Da kunne vi gå ut av rommet og komme inn igjen og gi vann når hun gråt. Til slutt kunne hun sovne av seg selv. Nå siden nyttår, har det bare vært tull. Vil helst sovne på skulderen vår eller ligge i sengen, men kose med håret mitt. Det er ikke så morsomt i lengden for mor som har begynt å få bekkenløsning og ikke klarer sitte på gulvet uten at hun får vondt!

[MÅNS m/lilleMarius]

 

synes det går dårligere med sovingen jeg...

fra å sove 45min pr økt på dagtid, er vi nede i 30min!!! (3økter om dagen)

og om natten er det mye grining og våking...tenner og sånt..

BLÆ! får prøve grine-trixet!