Snulla gikk sine første steg og jeg gikk glipp av det!:-(

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Har gleda meg så lenge til hun skal gå...hun har vært på nippet til det hele tida,- hun må bare tørre å slippe seg. Så gikk hun endelig 3 steg i dag, og jeg gikk glipp av det. Prøver å fokusere på det positive at snulla mi faktisk kan gå på egenhånd, men jeg fikk en skikkelig klump magen da jeg fikk høre det, og den er der enda slik at jeg rett og slett er fysisk kvalm så det er ikke til å unngå at dette preger meg negativt!:-/

 

Føler meg som en elendig mamma og spør meg hvorfor hun ikke turte å gå hos meg? Hva var det hos venninne mine som gjorde at hun gikk hos dem? Er de bedre enn meg?

[Bæ bæ lille lam:)™]

Tror du virkelig det var en bevisst handlig fra barnets side?

Det å slippe seg er sånn som kommer når det kommer,det er ikke noe mer enn det..

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Det er jo en bevisst handlig ja når hun endelig tør å slippe seg. Ellers så hadde hun jo ikke sluppet seg, men satt seg på gulvet og krabba hvis avstanden mellom to ting blei for lang for henne. Så jeg føler det slik som hun har bevisst sluppet seg for å gå bort til venninne mine, mens hun ikke har villet sluppet seg for å gå bort til meg, og det sårer et mammahjerte!:-(

[Gjest ->>-]

Så fint at hun går da! =) Tru'kke du skal bekymre deg for at ungen er selektiv i forhold til hvem hun velger å ta sine første skritt sammen med. Om unger er utrygge hos noen reagerer de gjerne med ting som problematisk søvn, problematisk spising, lite individuell lek etc., men jeg har aldri hørt om noen som har boikotta gåing for å signalisere noe slikt.

[Sessa ruger igjen...]

Frøkna her gikk sine første skritt da hun var med pappa'n på besøk på jobben. Gikk så fint i kantina foran alle hans kollegaer. Men så gikk de innom meg etterpå og da gikk hun jommen meg noen skritt til. (men det tok ennå nesten to mnd før vi virkelig kunne si at hun gikk)

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Forstaar godt at du ble lei deg jeg!! Hadde nok jeg ogsaa blitt.. Maa da vere helt normalt at man blir lei seg naar man gaar glipp av jenta si gjoere noe for foerste gang!! Men proev heller aa tenke litt positivt.. tenk jenta di GAAR!!! tror bare det var tilfeldig at hun plutselig fant ut at hun ville slippe taket;) Er liksom ikke saa god paa troestende ord jeg da:(

Ville bare si at jeg forstaar deg kjempe godt!!...

 

God klem fra meg!

[Gjest]

Hva med å fokusere på at dette handler om henne og ikke om deg...?

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Ja, det er jo helt fantastisk at hun går...nå sitter jeg med tårer i øynene for jeg tenker på alt som hun har gått igjennom. Den 21. januar er det 1 år siden svulsten blei oppdaga. Nei, nå gråter jeg som bare det når jeg tenker på hvor fantastisk dette er...likegreit at jeg ikke så det her for jeg hadde sikkert barne begynt å gråte da også, og det hadde jo ikke vært noe bra for snulla å se meg gråte når hun endlig gikk!

 

 

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Hva med å drite i å kommentere sånn? Du kommer alltid med sånne ting på mine innlegg og det er jeg lei av nå! Og du kan jo lese litt bedre da: "Prøver å fokusere på det positive at snulla mi faktisk kan gå på egenhånd, men jeg fikk en skikkelig klump magen da jeg fikk høre det, og den er der enda slik at jeg rett og slett er fysisk kvalm så det er ikke til å unngå at dette preger meg negativt!:-/"

 

Jeg prøvde jo å fokusere positivt, det gikk ikke og derfor skreiv jeg her på dib!

 

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Tusen takk for en god klem!:-)

 

Du vet jo åssen det er å ha et barn i gips...selv om det ikke er snulla sine hofter det er noe galt med så har hun jo hatt operasjoner og brukt gips etterpå, og det har vært mye frem og tilbake fra sykehuset og ikke minst fysioterapi på helsestasjonen...er jo en del av hverdagen hennes. Ønsker Hannah lykke til imorra!:-)

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Naa har jenta mi aldri hatt gips, men ligger fast i en pute. bare for aa rette litt hehe:P:P Men det er ikke saa altfor langt i fra gips..

Tusen takk for lykkeoenskninger.. det TRENGER jeg... har bare gaatt aa trippet i flere dager naa.. og kommer nok ikke til aa sove noe saerlig i natt.... men naa var det ikke meg vi snakket om.. men deg..

 

Hvorfor har jenta di ligget i gips og hatt operasjoner.. ? og jeg faar spoerre da.. ? ser du nevner noe om en svulst.. ?

 

Vil igjen nevne at jeg forstaar kjempe godt reaksjonen din... Tuppa di tar for FOERSTE gang sine, aller foerste skritt... og du MAMMAEN hennes gaar glipp av dette... da er det jo lett aa ta fokusen bort i fra det positive i situasjonen.....

Du har iallefall ALL min forstaaelse.. og jeg er sikker paa jeg hadde foelt det samme om jeg var i din situasjon!!!

 

Men proev heller aa tenke saann.. tenk paa alle tingene du fremover kommer til aa oppleve .... alle "for foerste gang" tingene... Og tenk paa alle tingene du allerede HAR opplevd... for foerste gang:)

Hennes foerste smil?? Foerste gang hun kroep?? Foerste gang hun fikk fast foede?? Foerste gang hun lo ?? :D

 

Naa kommer hun fremover, bare til aa ta enda mer skritt.. og neste gang.. saa blir det jo uansett FOERSTE gang for deg;)

 

 

[selfangerkjerringa]

Riga: det at hun tør å slippe seg er faktisk tilfeldig, har ingenting å gjøre met at hvem hun gjør det "til" og ikke. Hun har kanskje følt seg så trygg sammen med mamma'n sin at hun ikke har stressa med å slippe seg? hehe Og tenk på meg da - som antageligvis kommer til å høre det i barnehagen når jeg henter henne snart at "ja nå har Minimais begynt å gå selv". Hurra Nei, tenk heller på alle de flotte øyeblikkene du kommer til å oppleve framover, nå når snulla går på egen hånd de tre første stegene har hun tatt, og det er DEG hun kommer til å gå mot framover Lykke til! Og selvsagt: GRATULERER!

[lillesøster skal bli storesøster]

jeg så heller ikke hennes første skritt, det gjorde bare bestefaren, men det fikk ikke jeg vite før 2-3 uker etter da hun viste oss sine første skritt. Han sa da vi skrøt over hvor flink hun var at ;hun gikk jo sist hun var hos oss, jeg trodde hun kunne gå.. ikke det at det spiller noen rolle. Er mange andre ting hun har vist til oss hjemme først. Det er vi som får oppleve alt det rare hun sier. Hun er 2,2 år nå.

[blittmamma07]

du får se det masse i flere år

[mai mammaen til to]

er ikke lett det der..husker da jeg akkurat hadde startet å jobbe i barnehage. så var det en liten gutt som holdt på å lære seg å gå. han tok et par små skritt hjemme og sånn.. og en ettermiddag så tok han 12 skritt til meg.. moren kom akkurat inn døren så hun så de siste par skrittene... men hun var også veldig lei seg pga at hun ikke fikk sett alle husker jeg...

 

men greien der var jo at jeg gikk hele dagen og ropte og lokket på han at han måtte komme til meg.. for vi ville så gjerne at han skulle lære seg å gå.. så var nok derfor han gikk masse plutselig da...

 

så du skal se i morgen går hun nok til deg og..

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Så koselige dere er her inne...hva jeg visste at jeg kom til å komme i bedre humør av å poste dette!:-)

 

Tenk at jeg har et barn som GÅR nå!!!!:-D

I alle fall 3 steg!

 

 

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Svarer deg seinere...nå er det middag her!:-)