Gå til innhold

Tar jeg helt feil nå?? Hva mener dere?


Anbefalte innlegg

Skrevet

x`n har en jobb som innebærer at han er borte 2 uker, hjemme 4 uker. Men så er det slik da at vi skal annethvert år bestemme når vi vil ha fellesferie uker med ungene. Men han er fast bestemt på at vi skal ha de når han er ute på jobb. Vi mener det ikke er riktig,for vi må jo tilrettelegge det så vi kan dra på ferie når samboeren min har ferie.

Videre så hender det han driver å bytter turnus,det får jeg som regel ikke beskjed om før 2-3 dager før,og da som regel gjennom ungene. Nå hadde han gjort det igjen. Vi regnet med at siste samvær var denne helgen som var, før han reiser ut igjen. Men neida han har byttet turnus,og krever å få ha de nå også, dvs det samme som at vi må legge alle planer på hylla. Og gjør vi ikke det,beskylder han meg på samværs nekt!!!! blir sprø av dette. Vi mener at så lenge det er han som bytter turnus og herjer, så må han ta det på egen kappe og ikke komme å forlange noe. Tar jeg feil her eller??? Slik har han drevet i 7 år snart, vi får rett å slett ikke styre livet vårt selv.. Jeg har omsorgen og de bor hos meg...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei du, jeg har ikke vært borti den situasjonen du snakker om over... Men jeg har noen ideer da:)

 

Hva med at du sier, det er greit! Men da skal du ikke drive og bytte turnus heletiden, jeg vil vite hva jeg skal forholde meg til! Og samværs avtalene skal følges!

Jeg kjenner jo ikke han, men hvis han er såpass ålreit, burde han jo godta det og se hvor ålreit du egentlig er!

Å det er jo veldig viktig at du understreker hvor viktig det er at han forteller om sine to uker borte, Sånn at det blir greiere for barnet deres og,¨og vite hva som skjer:)

Bare noen tanker jeg hadde:)

Skrevet

Kan dere ikke skrive en avtale på samvær da, som begge må holde? At dere har faste uker/helger eller hvordan dere gjør det, så han ikke kan bytte og regjere som han vil? Vet ikke hvilken instans dere må gjennom jeg, men trodde da at det gikk an?

Skrevet

Veel,det er gått litt lenger enn som så. vi skal i retten . Fikk vel kanskje ikke helt frem poenget mitt. For å si dt enkelt, er det riktig at vi skal måtte basere livet vårt på hans påfunn? skal vi sette alt på vent,fordi alt bare er krøll? Har aldri nektet han samvær,han har fått hatt de mye mer enn avtale tilsier. Men slik vi føler det og har følt det noen år, så skal han styre livet vårt. Vi kan ikke planlegge noe,blir bare tull av det. Så sitter han å lover ungene at de skal finne på ulike ting hvis de er hos han,når de egentlig skal være hjemme. Alt blir jo så vanskelig....

Skrevet

Jeg veit ikke hva jeg skal si, det er det verste jeg hører om er at man gir barn falske forhåpninger!!!

Og uansett, hvis du har vært samarbeidsvillig i flere år, da er det vel ikke stort sett mer og gjøre?

Tror du burde sette hardt mot hardt. Har dere prøvd familievernkontoret? osv osv?

Veit du hva jeg kan ikke annet enn og ønske deg lykke til:)

For jeg har ikke peiling!

Det eneste jeg veit er at du ikke skal basere livene deres etter han leve måte! Og ikke hans etter deres, men at dere kan komme fram til en løsning som passer dere like godt begge to!:)

Klem

Skrevet

I barneloven står følgende:

§ 43. Omfanget av samværet mv.

 

- - -.

 

- - -.

 

- - -.

 

[Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.

 

Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64.]1

1 Fjerde og femte ledd er ikke satt i kraft, ventelig fordi de er identiske med allerede gjeldende fjerde og femte ledd i barnelova § 43.

III

 

 

Hele paragrafen om samvær finner du her:

http://lovdata.no/all/tl-19810408-007-008.html

Skrevet

Tusen takk for svar:) Vi har vært gjennom fam.vern kontoret mange ganger. Ikke noe fører frem, han vil ikke en gang høre på hva de sier! Helt håpløst hele greia, og det er i grunn fyren også om jeg får si det. Men nå får retten avgjøre. klarer ikke å gi han frivillig mer samvær enn det han har i dag jeg, så lenge han bruker ungene slik han gjør og jeg ser det skader dem. fam.vern ba meg stevne de som vitner, så jeg har da dei ryggen. Takker for lykkeønskninger og klem, fra et nervøst mammahjerte. klem:)

Skrevet

Tusen takk:) Har aldri hindret samvær da,så det kan han ikke bevise. Skal ta en titt der inne jeg:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...