world of warcraft

[mammatiljonathan]

hei. jeg bare lurer på om det er noen som er eller har hvert i samme situasjon. samboenren min er avhengig av wow og spiller når muligheten byr seg. han sier til meg at han må få lov til å gjøre hva han vil når han har fra, mmen det påvirker forholdet vårt veldig mye.

 

Han forsvinner mental sett og tenker på det, snakker om det og "sniker" seg inn for å sjekke eller spille så snart jeg vender ryggen til.

 

han sier selv at det er det han liker å gjøre og at han ikke kan forstå at jeg skal måtte krangle og reagere på det hele tiden.

 

som avhengighet i seg selv som er det jo slik at hvor mer du driver med det , hvor mer ønsker du å drive med det og mister lysten og evnen til å tenke på noe annet. Det er det jeg reagerer på. han mener at alternativet er å stirre i vegen fordi det ikke finnes noe annet å gjøre.

 

jeg synes dette er kjempe vanskelig og det ødelegger forholdet vårt mer og mer. noen som har erfaringer? tips? ett eller annet som kan hjelpe.

beklager at dette ble så langt og vet ikke hvor ellers jeg skal henvende meg....

 

hilsen frustrert

[3 sjarmtroll <3]

Har d som deg.... og jeg er drittlei! Har mange ganger hatt lyst å kasta pcèn hans ut av vinduet! hehe

[3 sjarmtroll <3]

D verste er at han driver å maser på meg om at jeg også skal begynne å spille. Haha d kan han jo tro ;o)

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Ååååå, blir så sint på dine vegne!!!!!

Jeg er ikke sammen med barnefar. Lurer ofte på hvordan vi ville hatt det, for han er utrolig avhengig av den dritten der.

 

Du må sette hardt mot hardt.

Det som er viktig er å gi han lov til å spille.

Foreksempel 3timer i uka.

 

Ikke ta fra han spillet for det blir det bare krangling av. Snakk rolig om det du føler, eller skriv brev.

 

Lykke til.

[Indigo^]

Jeg spiller det litt selv. Er ikke noe flink, men sammen med typen går det greit. Vi spiller sammen og han endel aleine. Jeg har ingen problemer med å legge det bort i dager/uker, og anser meg ikke som avhengig. Det er ikke han heller slik jeg ser det. Spiller bare når veslejenta er i seng eller i bhg om vi har mulighet. Det er ikke et must og alt annet av husarbeid er gjort før jeg setter meg ned. Han spiller endeø aleine også, men jeg har ingen problemer med det. Sålenge han gjør jobbens in og virker ellers har jeg ingeting imot det. Må kanskje legge til at vi begge er mer enn gjennomsnittet interessert i data.

 

Likevel, jeg ser problemet med å bli hekta å ikke klare å legge det fra seg. Man må nesten bare bli enige seg imellom, og sette klare grenser. At du skal sette grenser ser litt feil ut, dere må nesten bli enige sammen. Ikke særlig lett siden dere har forskjellig syn på saken.

[NoDoubt]

Har hatt det akkurat likt selv. Han har faktisk sluttet på eget intiativ nå. Tror han så selv hvor mye det ødela.

 

Men dere kan jo bli enige om spille tid. For eks. 2 kvelder i uka eller noe. Herregud, er akkurat som å oppdra barn...

[♥sebastian3003♥]

Samboeren min var ikke avhenig av det spillet, men et annet. Han pakket selv vekk dataen, men tro meg jeg har hatt mange tunge stunder ang det. Til slutt sa jeg at han kunne spille når minsten var lagt seg. Og det var greit for han, og jeg fikk alene tid... Men grusomt visst man ikke finner noe positivt med det.

[mammatiljonathan]

hei igjen og takk for mange gode svar. har jo som noen av dere prøvd å spille selv for å prøve å fatte hva som er så bra at han vil bruke all sin tid på det. syntes det forsåvidt var helt greit, men kanskje en gang hver andre uke eller noe, så jeg ble ikke bitt av basillen akkurat.

 

har prøvd å snakke med han om det mange ganger men det ender bare med krangling.han har sagt han skal spille mindre, men det går bare et par dager så er han i gang for fullt igjen.

 

det som er vanskligst er at han ikke ser at det ødelegger. han ser ikke at hvis han ikke spiller så tenker han på det hele tiden. flrste han gjør når han står opp før jobb, første etter jobb og siste før han legger seg. hadde en krangel i går og vi bli enige om å sette opp faste kvelder. da blir jo de hele kveldene borte fordi hvis han spiller i så mange timer om gangen. jeg syntes to kvelder i uka var nok , men han presset det opp til tre....

 

 

ahhh. blir så sint av det der. det føles ut som om det er han(mannen), meg(kona) og pc(elskerinnen) som lever i et stort nett

[tre små...]

har hatt litt av det samme, men ikke så alvolig problem som det virker dere har. har heldighvis ikke kranglet, men mannen spilte så mye nå i jula at jeg måtte ta det opp med han..(har spilt mye før også men kjente at nå begynte det å gå utover forholdet blir jo nesten litt sjalu på det spillet!!! hehe... han spilte når han fikk sjansen og ble til at han satt hele kvelden foran dataen til langt på natt....

heldighvis var det han selv som sa at han skulle gi seg....... men begynte på igjen neste dag og "glemte seg bort"... men ble noe bedre etter noen dager og vi fikk noen kvelder sammen! men er utrolig trist når man føler mannen heller vil bruke tid på å spille... som om han har to liv, et med oss og et i dataspill-verden! måtte spørre han om han tenkte mer på spillet og om det var det han ville mest og da droppet det fordi JEG ville det.. for vil jo han skal droppe det fordi han vil andre ting som å bruke tid sammen med meg på kvelden! han mente nå han heller ville bruke tid med meg og visste han hadde spilt altfor mye!

 

skjønner godt at du syns det blir mye! mange blir altfor hekta på disse spillene! håper mannen din inser at det er til det beste å kutte ned og at det faktisk er ødeleggende for forholdet! hva sier han når du forteller han det?? hvis han ikke gir seg tror jeg at jeg hadde kasta pcen ut av vinduet.... eller iallefall stilt et ultimatum!! dere forhold er viktigere enn det spillet!!

[Indigo^]

Kall meg gjerne rar, men jeg synes 3 kvelder i uka ikke er så ille som du. Synes til tider mange her inne er opptatt av å styre den andre i forholdet så veldig mye. Hvis man har to vidt forskjellige interesser vil det nødvendigvis bli endel gnisninger. Man kan ikke tvinge gjennom slike ting, man må bare bli enige om noe som passer for begge. DVS at begge må ta og gi.

 

Jeg har feks hest, og det går fort noen timer til dagen på det. Om jeg plutselig skulle kutte ut det, er det klart at det ville vært problematisk. greit at hesten er levende dyr, men men likevel er det en del av meg og jeg vet ikkehvor mye jeg klarer å legge det fra meg. Derfor har jeg ingen krav til at min skal slutte å spille eller begrense seg til bare non timer.

 

Tenk om du feks hadde blitt bedt om å kutten ned på DiB, evt andre ting du gjør hver dag. det er alltid to sider av en sak, og om bare du skal bestemme over mannen blir det bare tull. Du synes og mener, men han har da vitterlig noe å si selv også?

 

Nei, jeg er ikke sur på deg, men prøver å se det litt fra et synspunkt der det ikke bare er deg og det du vil som er viktigst. Det er viktig at begge to trives i et forhold

[Gjest]

Hei! Jeg har det akkurat som deg og har hatt det sånn i 2 år. Nå har jeg tatt kontakt med en psykolog som et siste forsøk før jeg tar med meg ungene og drar. Det er ikke snakk om å styre den andre parten i forholdet i det hele tatt. Da vet du nok lite om hvor ekstremt dette kan være. Jeg har vært enslig mor i dette forholdet i 2 år og det går utover meg og ungene. Eldste jenta mi tør ikke prate til ham lenger fordi han klikker toltalt om han blir forstyrra i dette ekstremt viktige spillet. Jeg må ha barnevakt om jeg skal noe for pappaen kan ikke ha unga forde han skal spille. Han kjenner ikke sønnen sin i det hele tatt. Skifter ikke bleier, mater ham ikke, leker ikke med ham, gjør ingenting husarbeid, jeg tar hånd om økonomien hans, absolutt alt faller på meg og nå er jeg så langt nede psykisk at jeg altså var nødt til å søke hjelp. Det eneste han gjør er å spille, sove, jobbe, spille , sove. Det skal sies at jeg også har jobb.

Så indigo: Sammenlign ikke dette med å ri på hest som hobby. Da må du isåfall drite i unga dine og sove i stallen hver dag.

Et råd til hovedinnlegger: Finn deg ikke i dette like lenge som jeg har gjort. Søk hjelp før det går på helsa løs.

Send meg gjerne pm om du vil snakke og lykke til.

 

 

[mammatiljonathan]

jeg er på en måte enig i det "indigo" skriver her at man begge må gi og ta i et forhold hvis det skal gå bra. hobbyer er bra, men det er hobbyer som ikke tar all tankekraft og gjør deg distansert til den virkelige verden.

 

hadde det hvert at han feks drev med trening, dyr eller hva som helst villle det hatt en positiv effekt på han og oss istedet for det negativet det bidrar til nå. det er en grunn til at 8mill spiller dette spillet og at mange spiller seg fra familie,jobb og forhold. det gjør deg ekstremt avhengig.

 

Kjære snuppelura. jeg vil gjerne snakke med deg over pm, men det har seg sånn at jeg er helt grønn på data og nett at jeg ikke vet hvordan vi gjør det her. ta gjerne kontakt med meg hvis du er litt smartere enn meg og skjønner greia hehe.

[mammatiljonathan]

hehey. jeg skjønte det. snuppelura, da pm jeg deg snart.