Gå til innhold

HVOROR samsover dere?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg bare er nysjerrig, jeg venter barn, og leser at mange samsover. Hvorfor gjør dere det?

 

Er det ikke litt farlig for babyen?

Hva når babyen er 1 år, eller nærmer seg 2?

 

Eller slutter dere før barnet er så gammelt

Når slutter dere samsåving?

 

Og hva med intimitet? Ser ikke for meg at det er lett å gøre så mange sprell hva sex angår...?

 

Nyskjerrig.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Fordi jeg var supersliten, og sovnet mens jeg lå og ammet. Skjønner ikke hvordan noen orker å sette seg opp, eller gå inn i et annet rom for å amme. Jeg var også redd for babyen, men på sykehuset sa de at det gikk helt fint. Rullet sammen en dyne og la langs kanten, så hun ikke skulle dette ut. Passet på at vi hadde hver vår dyne, så hun ikke skulle bli for varm, eller få dyna over ansiktet.

Etterhvert sov hun mest i egen seng, men da hun ble 1,5 var det helt uaktuelt. Skulle absolutt ligge mellom oss, og det var litt slitsomt. Ble ikke så mye sex på soverommet akkurat... Men nå har hun fått eget rom, og sover bedre på natta, og lenger om morgenen: ) Og vi har fått hele soverrommet for oss selv. Veldig digg!!

Skrevet

Jeg stod opp og ammet Mina på stua.. Synes det var best.. Har aldri samsovet med henne og har helt fra starten vært veldig fast bestemt på å at hun skal sove i senga si. Sovne av seg selv har jeg også vært nøye på.

 

Idag er hun 16 mnd og det er en drøm å legge henne.. Aldri gråt eller noe.. Kan sove hvor som helst..

 

 

Skrevet

når vi samsov la vi henne midt imellom oss, litt høyrer opp slik at hun aldri fikk dyna over hodet...hun storkosa seg , og det gjorde vi og...sukk...nå er hun 2 og skal plutselig sove ilag med oss igjen...sukk...

Skrevet

tror vi slutta når hun var noen måneder...

Skrevet

Ser du har fått gode svar over her.Vil understreke at det gir deg bedre mulighet til å holde øye med barnet. Samsov med gutten til han var 6 mnd, etter det hadde han senga si på rommet mitt. Nå er han 18 mnd og har sin egen del av rommet. Men han sover fortsatt sammen med meg om han er syk.

Skrevet

De fleste starter nok samsovingen i forbindelse med amming. Det er jo så mange forskjellige ammerutiner ute og går - like mange som antall babyer (: Noen skal ha mat annen hver time hele natta i flere mnd, mens andre sover rundt veldig tidlig. Jeg skjønner veldig godt de som ikke orker å stå opp annenhver time, gitt.

Hos oss sluttet ammingen tidlig pga diverse problemer, så da vi gikk over til erstatning ble det fort mette barn som ikke trengte mat på flere timer om natten. Begge har sovet i sprinkelsengen sin - først inne hos oss og siden på eget rom (fra 5-6 mnd ca.).

 

 

Skrevet

må bare rette ; - nysgjerrig - soving

 

 

Hvorfor? Fordi babyer trenger mye kroppskontakt. Det er dessuten veldig praktisk med tanke på nattamming.

 

Nei, det er ikke farlig å samsove, så lenge dere ..

- ikke røker,

- ikke er full eller sløvet av medisiner

- passer på at barnet ikke blir for varmt, legg det helt opp ved hodeputa oppå en dyne eller på ammemadrass, med egen dyne

 

Vi slutta da hun var året, fordi hun ble en nattaturner ;) , men hun kommer over i vår på morgenen for å få pupp, eller hvis hun er syk og trenger mere nærhet.

 

Leilighetene er ofte utstyrt med flere rom, og dessuten er det ikke alle som har sex slik at veggene rister, taket letter, og lysestakene flyr.....

Skrevet

Vi samsover ennå, og han er 16 mnd. Troner som en konge i senga, og ligger med en arm slengt rundt mamma elle pappas hals:). Vi synes det bare er kos. Startet med det da han var så vanskelig å legge, så vi ammet han søvn. Synes til tider akkurat det var pes da, men nå i ettertid så ser jeg litt vemodig tilbake på det, tiden går jo så fort!

 

Nå sover han natta igjennom ( uten pupp selvf ), og er lett å legge. Vi skal jo ha han på et annet rom, men tviler på at det blir før nestemann kommer.

 

Sexlivet får man sprite litt opp på annen måte;)

Skrevet

Hi hi - slutter meg til sistnevnte- sexlivet har jo faktisk bare blitt mer sprelsk - er jo ikke bare i senga man kan ha seg:)

 

Vår lille gutt (15 mnd) er en drøm å legge - da er han trøtt og faller til ro i egen seng. Men i løpet av kvelden/natta våkner han (alltid - bortsett fra 2 netter) - og da tar vi han opp i vår seng. Ligger som en liten konge midt mellom oss og koser med håret vårt (pluss smokk), riktig kroer seg der han ligger. En stund prøvde vi å være standhaftige ifht at "alle" en stund prøvde å prakke på oss at han burde sove i egen seng. Men etter å ha rådført oss med hs og andre så har vi valgt å stole på oss selv - og nå sover vi alle mye bedre. Så får vi heller se etter hvert...

 

Skrevet

Vi samsov de første ukene fordi vi ble anbefalt det på sykehuset og fordi det var veldig lettvint med tanke på amming om natten og sånn. Meeeen, når tulla var 7-8 uker så la jeg henne over i vognbagen i stedet og etter 2 netter sov hun hele natten uten pupp. Så da fikk vi sove bedre begge to:))

Nå er hun drøye 14 måneder og har aldri sovet i sengen vår siden. Ikke har hun noe oppi der å gjøre heller synes jeg.

Skrevet

fordi det er så utrolig koselig og lillegutt blir så fort stor enklere med amming. han sov sammen med oss hver natt frem til 3mnd så i egen seng og kommer mange ganger til oss i løpet av en uke bare kos:) spes når han er syk får tenner eller skjer noe spes i utvikling som feks fikk første tann sover han hos oss og er mye tryggere. noen ganger vis han våkner om natta tar jeg han bare opp og dunk der sover vi igjen deilig:)

 

sexen får man ta de nettene han ikke sover hos oss.

Skrevet

Han var vel rundt 3 mnd når vi sluttet å samsove. Da sov ikke jeg så godt lenger når han lå sammen med meg. Veldig greit med tanke på ammingen, blir mye av d til å begynne med..

Skrevet

Vi samsov med førstemann frem til hun var nesten to år. Hvorfor? Fordi da sov vi hele nettene alle sammen, ammet henne frem til hun var 18mnd. Hadde nok forandret på det om vi ikke trivdes med det alle sammen.

Var ei sykesøster på sykehuset som sa at jeg fint kunne ta henne opp i senga da hun var veldig urolig og jeg fant fort ut at det var det riktige for oss og det lille nurket.

Jeg fikk minstemann 19mnd senere og hun var en helt annen type, hun roet seg ikke sammen med oss og har sovet i egen seng hele livet. De er nå 3 og 1,5år...Eldstemann fikk egen seng og nytt rom rett før hun ble 2år da vi flyttet til nytt hus. Var aldri noe stort problem å venne henne til å sove alene, men hun kommer ennå nesten alltid inn til oss i løpet av natta. Det er bare koslig. Minsten kan fremdeles ikke sove med oss. Savner det innimellom, men hadde nok vært mye med to stk i senga;)

Sexlivet fikk vi til uansett, flere steder enn senga da.

Skrevet

Har ting forandret seg mye de siste to årene? Jeg fikk streng beskjed fra sykehuset om at samsoving økte risikoen for krybbedød, og at jeg ikke måtte samsove før barnet var i hvert fall et par måneder gammel. Det var i februar 2005.....

Skrevet

Til meg så sa de (på barsel) at den stunden mor og barn sov sammen ofte var da begge fikk hvilt best, dette var på tampen av 2004...

 

Uansett så samsover jeg fordi jeg har vært for trøtt til å legge henne over i egen seng igjen etter ammingen. Synes det er koselig også,selv om jeg ikke akkurat vekker henne for at vi skal sove sammen...

 

Jeg tror at det er bra for barn som vil til mamma/pappa at de får lov til det når de vil, ikke at "denne sengen er forbudt for deg lille venn".Selv om det jo er deilig når de VIL sove i egen seng og det er det en prøver å motivere til som regel. Barna mine blir alltid lagt i egen seng, det er først utpå natten de kommer over.

Skrevet

Ja de har faktisk det.

De har gått tilbake på at det er farlig med samsoving.

 

Vi ble anbefalt å samsove av barselavd på st.olav. Jeg fødte i februar 2006

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...