Dersom din unge datter hadde blitt gravid...

[ana baroma]

Hva hadde du gjort da?

Jeg har sagt at dersom min datter tør å komme hjem og fortelle dersom hun er gravid som 15-åring, så har vi gjort det rette:) Hun skal alltid vite at vi er glad i henne og støtter henne uansett. Jeg håper jo samtidig at vi skal lære henne hvordan man unngår den situasjonen, men det er en annen sak.

 

Hvordan vi kunne støttet henne? Ved å hjelpe henne i forbindelse med graviditet, fødsel og spedbarnstid. Gitt henne rom til å være ung samtidig som hun har ansvar - og ikke minst: gitt henne tid til å bli voksen. De færreste er det når man er så unge:) Jeg var 34 når jeg ble gravid første gang og 35 da jeg fødte. Jeg er moden, voksen og trygg, men trenger fortsatt råd og hjelp og støtte!

 

Jeg har ikke sett dette ung mor programmet, men ha i tankene at TV ikke nødvendigvis viser hele virkeligheten. Og den tiden jeg vanka på byens utesteder, så møtte jeg merkelig nok ganske mange småbarnsmødre som var godt påseilt:) Litt å ha i bakhodet kanskje?

[Gjest]

Samme sier jeg. MEN jeg hadde vært sinna og rasende inni meg..Hadde grått i frustrasjon over at hun hadde blitt gravid..DET må da være lov?Men støtte hadde hun fått.....håper virkelig hun venter...er 4 år nå da

[mamma070706]

Signerer HI. Hadde kommet til å gjort akkurat det samme.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Ville gjort som mine foreldre. Tilbudt henne å bo hjemme til hun følte seg klar for å flytte ut. Ville ikke krevd penger til husleie. Pengene skulle heller blitt satt inn på en konto til bruk senere.

 

Kravene var at hun tok seg av barnet.

Og seg selv. Hun skulle fått spurt om råd og veiledning. Tilogme barnevakt.

Men ikke hver helg.

 

Jeg har ikke vært borte fra Daniel en kveld. Ikke fordi jeg ikke ville, men fordi jeg ikke ville overlate ansvaret mitt til mine foreldre.

 

Uansett, jeg ville stilt opp, men jeg ville stilt krav.

 

Og jeg håper ikke at (hvis jeg får ei jente noengang da) jenta mi blir gravid i tidlig alder.

Selv om jeg aldri kommer til å angre på Daniel, så skulle jeg gjerne vært eldre.

Men jeg kommer aldri til å angre på den nydelige sønnen jeg har fått!

[Hot Midget !]

Hun hadde fått min fulle støtte...Natalie skal aldri være redd for meg, verken når det gjelder det ene eller det andre. Jeg er veldig åpen av meg som person selv, noe jeg ønsker å videreføre til henne.

 

Det betyr IKKE at jeg -ønsker- at hun blir gravid før hun er eldre. Jeg var 20 da jeg fikk henne, for meg var det ungt nok:)

[wirre;o)]

Da jeg ble gravid som attenåring, sa min mor at det å få ett barn er mere enn å bytte bleier og trille tur. Hun var selv knappe nitten da hun fikk meg, og snakket om den tiden. Samtidig gjorde hun det helt klart at hun ikke ville fungere som mor for mitt barn og at jeg ikke kunne forvente å få bo hjemme hos de. Mitt barn og mitt ansvar. Jeg tror nok jeg ville sagt det samme til min datter. At det er hennes og barnefarens ansvar. Ingen andres. Uansett om man er femten eller tjuefem.

Vi har tross alt en lov som gir rett til selvbestemt abort.

 

[Nummer 3 kom i november :)]

Hadde gjort akkurat det samme som deg HI, min mor var kjempe ung da hun fikk meg så litt erfaring har vi sammen jeg og min mor...

'

 

Klem fra meg som har hatt en fantastisk barndom med mine unge foreldre, som enda er gift

[ano`num *17.03.10*]

Jeg tror det er slike ting en bør forberede seg litt på som forelder.

Ikke at en skal se det verste i fremtiden!

 

Men at en bør sørge for å ha et godt forholdt til barna sine, og føle seg trygg på at de kan komme å snakke med dere som foreldre om noe tynger.

 

Gjelder vell ikke bare slike ting som prevansjon, sex og graviditet. Men også fest, alkohol og narkotika.

 

Jeg er sikker på at til bedre forholdet er mellom foreldre og barn, til lettere er det å både få vite, ta inn over seg og gå gjennom slike "kriser".

[Heaven har født::)]

Enig med tante bassa:)

[M&K+Påsan <3]

Du skriver som om det skulle komme fra foreldrene mine, som jeg vet..

Å den dagen jeg fortalte det, vil jeg nok helle aldri glemme ..

 

 

.. Jeg kom hjem som 16 åring og fortalte at ei jordmor trodde jeg var 7

mnd på vei.. Di fikk sjokk, men jeg er utrolig stolt over kunne ha en slik trygghet, og slike foreldre. Jeg er stolt over hvordan jeg er vokst opp. Om di gråt ut frustrasjonen dems, det vet jeg ikke, men regner vel

egentlig med det. Allikevel håper jeg di er stolte av å vise at di lykkes

med all den kjærligheten di har for meg og broren min. Det var helt

naturlig å " tørre " å kunne klare å fortelle foreldrene mine dette. Noe

som gjør familien vår svært sammenknytta. - Vet du ville ha svar fra

foreldre som har opplevd det. Men her har du fra en datter som gikk

gjennom det

[Lykkelig mamma til 2 Prinser]

Vanskelig å si før mann er i situasjonen.. Men selvsakt støttet han/henne 100%... Det er apselutt ikke noe drømmesituasjon å bli gravid som 14 åring eller Yngre/eldre under 20.. men det ordnere seg for snilde Jenter ...

Abort er en ting men ikke altid er dette en god løsning så hadde støttet opp 100 % uansett valg de måtte ta:) Koslig å bli ong bestemor åsså da:) se det lyse sidene på det åsså

[Gjest]

Kommer litt ann på hvor ung, under 18 hadde jeg blitt veldig fortvilet på hennes vegne., MEN jeg hadde aldri blitt sint! Og hadde støttet han/henne uansett hva.

Noe av det som gjorde at svangerskapet mitt ble ganske ille var all negativiteten fra folk rundt oss, husker jeg lå å gråt og gråt pga det, og skulle mitt barn havnet i samme situasjon så skulle han/hun fått slippe å føle seg på den måten. Jeg skulel ha hjulpet så godt jeg bare kunne om de hadde bestemt seg for å beholde barnet.

Men selvfølgelig, håper tuppa venter til hun er over 20

[Solbollatilmamma]

Morsomt, vi - sambo og jeg - har faktisk snakket om dette

 

Hva vi kom fram til kan egentlig være det samme, for det viste bare hvor lite klare vi er til å takle en slik situasjon akkurat nå - og med ei så lita jente som vår, oppstår ikke den situasjonen før jeg er 40 uansett. Jeg føler meg __noenlunde__ moden, voksen og trygg, men føler at jeg ikke kan forutsi hvordan jeg vil reagere på ting 15 år inn i framtida

 

Kan uansett si at en dag skal jeg være strålende stolt mormor, forhåpenligvis selvfølgelig, og det uavhengig av om barnets mor er 16, 26 eller 36år!