mammatilpia Skrevet 8. januar 2008 #1 Skrevet 8. januar 2008 Evt. min sønn er min beste venn? Er det et ideal eller patetisk?
overkill Skrevet 8. januar 2008 #2 Skrevet 8. januar 2008 Svært patetisk. Ei mor skal vere nettopp ei mor, ikkje ei venninne.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2008 #3 Skrevet 8. januar 2008 tenker vel at man bør skaffe seg et eget liv utenfor barna. Det er greit å komme godt overens med barna men man skal nå engang være foreldrene demes ikke venn. Har selv ei venninne som moren oppfører seg mer som venn en en mor. Nå som vi er voksene er det jo ikke noe større problem. Men da vi var 18-19 år og ho ville "være med i gjengen" og fortalte ting som hennes datter ikke skulle trenge å vite var det slitsomt. En datter trenger for eksempel ikke å høre om morens sexliv. Eller måtte leve med at moren stjeler klær ut av hennes klesskap. Klær som ikke er helt flatterenes for en eldre person. Men det spørs jo hvor langt de drar denne beste venn tingen da.
Julie Angelica:) Skrevet 8. januar 2008 #4 Skrevet 8. januar 2008 Hvis grensen er klar og moren klarer å skille mellom det å være venninne og det å være mor på de stedene det trengs, så ser jeg ingen problem i det:)
KariMari Skrevet 8. januar 2008 #5 Skrevet 8. januar 2008 Ingen av delene synes jeg. Min mor sier at jeg er hennes beste venninne, og hun er min. Det er fordi at det er hun jeg tyr til når det virkelig gjelder, og vise versa. Dessuten er visse ting uaktuelt å prate med andre om, spesielt om problemer inad i familien...... Da er det godt å ha en å stole fullt og helt på! Mamma ville aldri ha sviktet meg, eller gått bak ryggen min! Jeg ELSKER min mamma!! Må samtidig si at i tenårene syntes jeg som mange andre, at foreldrene mine var grusomt dølle;-D Da var mamma bare teit, og jeg skulle aaaaaldri gjøre som henne når jeg fikk barn.....*kremt* Har svelgt noen kameler der ja.. Men jeg var nok heller ingen lett tenåring! Utrolig flink til å provosere og prøve ut ALT de mente jeg ikke burde gjøre.....;-)
prekæs Skrevet 8. januar 2008 #6 Skrevet 8. januar 2008 teit. Like ille med en førtiåring, som prøver og være kul, låner tøyet til sin tenåringsdatter, snakker om sexlivet sitt til barnet osv, som omvendt... nei, forresten...mye værre. Jeg er som regel venn med henne, men hennes beste mor, ikke beste venninne.
mammatilpia Skrevet 8. januar 2008 Forfatter #7 Skrevet 8. januar 2008 Jeg har en kollega som gleder seg til at datteren blir 18 år. Da skal de ut og sjekke opp mannfolk sammen - tror hun. Mor er nesten 40 år eldre enn datteren. Jeg spår at hun vil bli skuffet....
Gjest LindeOgWill Skrevet 8. januar 2008 #8 Skrevet 8. januar 2008 Kommer an på egentlig. Sier vel mer om datteren enn om henne selv. Om de mener "beste venn", som at hun og datteren er ærlige med hverandre og forteller hverandre ting er jo det kjempefint. Fullt så fint er det ikke om det innebærer at de fester sammen, sjekker gutter sammen, snakker om sexpartnere sammen o.l.
mam <3 Skrevet 8. januar 2008 #9 Skrevet 8. januar 2008 Patetisk syns jeg. Men jeg ønsker ikke dømme andre. Personlig har jeg aldri ønsket at mamma skal være noe annet enn nettopp mammaen min, noe som er 1000 ganger bedre enn en venninde hvis man gjør det rett, hvis dere skjønner. Jeg vil alltid være min datters mor, venninder får hun finne andre plasser. Selv om jeg mener at en mor burde inneha mange av egenskapene man også finner hos gode venninder.
Grorüd.. Skrevet 8. januar 2008 #10 Skrevet 8. januar 2008 Enig med mam<3 Jeg og moren min har ett godt forhold, kan prate om mye, men det er også mye vi vi ikke sier til hverandre.. Noen ting er bare "venninne-ting"..Og selv om jeg ikke har så mange "beste"-venninner (ehh, har ingen) så er mamma fortsatt bare mammaen min.. - jeg lar ikke mamma være venninnen min på DEN måten selv om jeg ikke har vært noe flink til og holde kontakt med venninner og vice versa... For og si det sånn.. Har ei venninne som prater om ALT med moren sin.. Og moren prater om alt med henne.. Jeg ville aldri visst om hvilke stillinger foreldrene mine har sex i! Ei heller vite når de gjør det, og iallefall ikke få høre detaljer! Isj...
♥Prinzessin♥ Skrevet 9. januar 2008 #11 Skrevet 9. januar 2008 Det kommer vel an på! Jeg har veldig lyst til å være venninne med datteren min når hun blir voksen, men det betyr da faen ikke at jeg har tenkt å bruke klærne hennes og sjekke opp mannfolk med henne! Jeg drømmer om at vi skal kunne snakke om "alt" med hverandre, gå på kafé og shopping sammen, sitte i sofaen og kose oss med varm drikke og se en film sammen. Jeg drømmer om at vi skal kunne kose oss i hverandres selskap, rett og slett, og at vi skal kunne være mye sammen.
Cat.68 Skrevet 9. januar 2008 #12 Skrevet 9. januar 2008 Det kommer vel veldig ann på hva man legger i det å være bestevenner. Jeg ønsker selvfølgelig at barna mine skal se på meg som noen de kan snakke med alt om. Ei som de ønsker å finne på ting sammen med og at de vil trives i mitt selskap. Det betyr ikke at jeg vil grave i deres sexliv eller fortelle dem om mitt. Jeg har ei besteveninne og jeg forteller ikke om sexlivet mitt til henne heller???Ikke låner jeg klær av henne heller. Jeg trur at i de tilfeller foreldrene låner klær av barna, forteller de alt som foregår i livet sitt osv, så handler det ikke om å være bestevenn, men om å ikke klare å håndtere det at man selv blir eldre. Men så lenge det er et gjennsideig vennskapsforhold basert på respekt for hverandre og hverandres grenser ( som forøvrig gjeler i alle vennskapsforhold ikke bare mor/barn) så er det vel fint om man ser på hverandre som beste venner!!
Mage Mi Sa Jo Skrevet 9. januar 2008 #13 Skrevet 9. januar 2008 det kommer ann på hvordan de egentlig mener det. mener de virkelig at de har en beste venn i sitt barn, syntes jeg ikke det er noe serlig bra hverken for mor eller barn. da rollemøsteret er noe missforstått. litt i forhold til oppdrager rollen og det at barn har behov for å få lov til å være barn og ikke småvoksne. men det er en del som sier slik forde de har det så fint sammen med barnet. da er det jo ikke noe å reagere på.
Gjest MyIian Skrevet 9. januar 2008 #14 Skrevet 9. januar 2008 Jeg skulle ønske min mor kunne sagt slikt om meg - men hun er dessverre død. Vi var veldig gode venner da. Kunne snakke om absolutt alt.
Gjest MyIian Skrevet 9. januar 2008 #15 Skrevet 9. januar 2008 Sånn type vennskap byttelåne fjortisklær og snakke om sex er ikke helt noe jeg ville prata med mamma om gitt..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå