Nå er jeg skremmende nær sammenbrudd!

[Anonym bruker]

Er det bare meg som snart tørner av søvnmangel og følelse av total utilstrekkelighet? Har hatt et utall grinetokter siste døgnene, tårene drypper ned på lillemann som spiser...Han vil ha pupp hele tiden, jeg ammer og ammer og er livredd jeg ikke har nok mat...Føler virkelig presset fra omgivelsene. Min mor sitter på den ene skuldra og hyler at ungen MÅ få erstatning, han må jo være utsultet! På den andre skuldra sitter helsesøster og roper "amme,amme.amme!" Bare amme ofte så øker produksjonen!! Jeg ammer hver time, puppen rekker aldri fylle seg opp og ungen skriker. Og mine salte tårer drypper ned på han, vil jo så gjerne han skal være fornøyd, han er bare 7 uker stakkar. Og min mann sier jeg må bare prøve å slappe av og sove innimellom, men jeg klarer det ikke...er så korte intervaller mellom matingene. Min mann er livredd jeg ikke skal klare å amme hvertfall i seks mnd.

Nå har jeg sovet tre timer på to døgn, og jeg bare griner.

Er det bare meg...

Jeg gir erstatning på kvelden nå, ellers hadde han ALDRI sovna, føler jeg er verdens største skurk. Og her i ettermiddag måtte jeg gi litt da også, an hadde skreket og ammet hele dagen. Det var med gråt jeg blanda den flasken. Han legger fint på seg, så det må vel vær nok melk, men jeg takler ikke denne amminga absolutt hele tiden, jeg besvimer av trøtthet...

Måtte bare få det ut...fint å høre om det er fler som er helt ute å kjøre psykisk i denne perioden...uhu...

[Anonym bruker]

Nei det er ikke bare deg.... følger med deg, men du er ikke alene.

Jeg tror de fleste av oss har hatt det sånn som deg - særlig i begynnelsen.

Jeg hadde riktignok ikke problemer med amminga (det kom senere....), men slet bl.a. med søvnmangel. Det var det aller værste synes jeg!

Husker jeg gråt og gråt og sa til samboeren min at jeg angret...

Tro på meg når jeg sier at ting vil bli bedre.

 

Jeg ønsket å amme så lenge som mulig, men etter 3 mnd holdt jenta mi på å sulte ihel. Nå er hun snart 5 mnd å får nesten bare mme.

Hun er fortsatt frisk som en fisk!

Ikke hør på alle andre - gjør det DU synes fungerer best for deg og babyen din.

 

Og prøv å sov!!!

[tonemelone]

Jeg sluttet å amme etter 6 uker, og har ikke angret et sekund! Det var vondt å amme, han skulle ha mat hele tiden, jeg fikk betennelse, sopp og det var som om jeg hadde en million nåler og kniver i brystene.

Nettene var fylt med tårer, og som deg, så gråt jeg på den lille bylten som lå og spiste... Jeg slet i 6 uker, og ville så gjerne holde ut, for den vakre gutten min var så nydelig når han lå og fikk mat fra den ene puppen... MEN, den andre ville han ikke ha! Så den måtte jeg pumpe... Dette førte til at det ble vondere og vondere, både å pumpe og å amme. I tillegg ble den ene puppen størrelse DD-cup, mens den andre var en B... Jeg følte meg ikke hel på noen måte. Skjev, sliten, frustrert over at jeg ikke fikk til ammingen og fortvilet over at han ikke ville ta den andre puppen. Jeg ringte ammehjelpen flere ganger for å få hjelp, men de sa bare det samme hver gang, og ingenting av det fungerte. Jeg la ham alle mulige veier, men det gikk ikke!

En lørdag orket jeg ikke mer, så jeg ringte mannen min (han var på jobb) og fortalte ham at nå har jeg gått inn i meg selv, og tatt en grundig vurdering... jeg ville begynne å gi mme, og slutte å amme. Fikk full støtte, og det var med lette skritt jeg trasket til apoteket og kjøpte NAN HA1.

Jeg fikk et helt annet liv etter dette!!! Og da jeg fortalte det til HS, så sa de til meg: "Å være en god mor handler ikke bare om å amme!" :-)

 

Så kjære deg, gjør det du føler for, men ikke fortsett å amme for enhver pris! Det er kun du som skal bestemme hva som er best for deg... og det som er best for deg er også best for babyen din!!! Har ikke du det bra, så har ikke han det bra heller... han merker på pusten din, pulsen din, og ellers andre signaler kroppen din gir ham, at du ikke er glad. Kanskje det også er derfor han er så urolig ved puppen? :-)

[Anonym bruker]

Takk...har egentlig ikke hatt problemer med amming før de siste dagene, og nå kjenner jeg at det stresser meg noe vanvittig, noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle la meg stresse av...Jeg er bare så inderlig sliten og det er en ond sirkel. I tillegg har jeg en syk hund som jeg ikke klarer å miste, tror det har en innvirkning. se det, nå kom tårene igjen.)

Huff...

[Anonym bruker]

Gud, vi må ha samme mor, samme pupper, samme helsesøster, samme alt! Bortsett fra at jeg er litt lenger nedover i løypa. Klart det blir mindre melk når min mor kommer og hører etter på puppen om babyen svelger, og fastslår at her renner det ingenting! Rett på MME, det er vel så bra, faktisk bedre. Her er hva jeg har gjort

 

1) Gi faen i hva andre sier, dette styrer jeg SJÆL, sammen med mitt barn. Gi tydelig beskjed om dette

 

2) Er det nok er det ikke nok? Vet du, det har jeg ikke peil på. Greier ikke tass å sovne på kvelden, får hun NAN i tillegg. Får vi besøk eller skal vi på besøk som gjør at jeg NEKTER å sitte med puppen ute i ti timer, får hun NAN som tillegg.

 

3) Om natta er det masse, mer enn nok, hvorfor det? Kanskje fordi jeg driter langt i om det er nok. Da blir det nok.

 

4) Jeg ammer fordi det er koslig, og av og til fordi barnet syns det er koslig. Hvis vi begge skriker, blir det NAN.

 

I går måtte jeg lese et kapittel om morsmelkens allverdens fordeler, for å motivere meg. Det hjelper egentlig ikke, men det som motiverer meg mest er at det er deilig å ha den lille bylten så nært inntil meg, så avhengig og glad i puppen. Men det er ikke eneste alternativ. Hvis vi føler oss låst, blir situasjonen ulevelig. Verden er full av alternativer, og det viktigste er å ha det godt i denne tida, både mor og barn. (Og da driter vi i HS og bestemor og svigermor og fandens oldemor. Det er ike deres barn, det er ikke deres pupper.)

 

Unnskyld litt stygt språk her, men dette har det tatt meg litt tid å finne ut og jeg er litt lei for at det tok meg så lang tid!

 

 

[Anonym bruker]

HI her...eller restene av det som var HI...

(godt galgenhumoren enda er tilstede)

Det er utrolig å ute å kjøre en kan bli i psyken, jeg er ikke akkurat ung (35)og trodde virkelig jeg hadde full kontroll på det meste før dette styret med amming begynte.

Har mest lyst å gå ut å dunke hodet i låveveggen. Eller opprette en gruppe på facebook for mislykkede ammende.

Skal på kontroll i morgen og kommer vel til å bryte sammen der også, og jeg ser jo for meg barnedåp der moren til barnet plutselig forsvant...

Takk for dere som sa at jeg faktisk ikke er alene, synd vi ikke kan treffes og le litt av alt, eller amme litt i hop:)

 

[Heli 79-har jente+ gutt]

Jeg vet akkurat hva du snakker om stakkars deg.. Jeg også amma heeeele tia og klarte ikke å sovne i mellom ammingene på natta da hun våkna sååå ofte. Kunne ikke sove på dagtid heller da måtte jeg prøve å holde litt orden i huset (følte jeg) fordi det kom folk på besøk hele tiden. og når vi endelig har fått lagt lillejenta vår på kvelden kom det også besøk.. Jeg holdt på å tøøøørne!! Jeg grein og grein. Sambo prøvde å gjøre mye for meg men han kunne jo ikke amme.Prøvde å få jenta til å ta flaske , noe som ikke nytta, Så jeg satt der da og amma og amma.

 

Men så når hun ble rundt-4 mnd så tok vi litt affere med at hun skulle "bare" få 2 måltider om natta. og det skulle minimum 3 timer i mellom måltidene. Så samboeren min sto opp om natta ellers for å gi smokk og kosebamse. Og hun sovna fort igjen gitt... Og etter ca 3-4 netter så sov hun fra 20-21 til 2-3 tia på natta, spiste så sov hun igjen til rundt 6 før hun spiste og sov igjen til rundt 9. Da kunne jeg begynne å slappe av. Var helt herlig å kunne sove igjen.

 

Det begynte å bli mer og mer tydelig at hun var mer sulten ettersom tiden gikk og jeg hadde ikke nok melk til henne. Da begynte hun å ta flasken. Så begynte vi med grøt i tilleg og 1 uke før hun var 5 mnd så sov hun natta gjennom. og har fortsatt med det. Og har fått en kjempefin rytme på dagtid også. Men når hun ikke ville spise hele tia så mista jeg melka helt. Kunne amme morgen og kanskje kveld frem til hun var nesten 6 mnd men da ville ikke hun ha mere pupp pga at hun aldri fikk nok. så da måtte jeg gi meg. Men jeg er stolt av at jeg fikk til å amme henne såpass lenge tross mye slit.

 

Så jeg vil bare si til deg (som du sikkert har fått hørt mange ganger) at det blir bedre. Det er fryktelig slitsomt og jeg tror ikke folk vet helt hvor slitsomt det kan være. Lykke til.

 

ps det er ingen skam å gi mme som tillegg. Det er best å se en fornøyd og mett (og sovende) baby.

 

sorry at det ble så langt.

[Anonym bruker]

HI igjen her...

Til anonym med 4 punkter, jeg hyler av latter her nå.

Takk for at du fikk meg til å le. jeg og har masse melk om natta!

Og for at du viser at ikke alle er like jekla vellykka som jeg føler de er der de sitter og smiler på de teite barseltreffene.

Jeg får ikke i ungen tran heller, så er det sagt det også.

[tonemelone]

Det er vel ikke umulig??? Ta initiativet til å starte et barseltreff! Jeg gjorde det i Sandefjord, og vi har hatt 2 møter, og har satt av neste dato allerede. Det er såååå hyggelig, og som balsam for sjelen! Alt prates om og vi utveksler erfaringer, og skjønner at vi absolutt ikke er alene! :-)

[Nusse_83]

Gjør som du føler for, ingen andre har noe med hva du gjør. Det kan være slitsont nok å være mamma om man ikke skal prøve å leve opp til alle andres forventninger.

 

Litt artig men 90 % av gangene man møter på folk som spør noe ang ungen din så er det:

 

1: Sover ungen på natten ?

 

og

 

2: dår han/hun nok mat.?

 

 

hva har folk egentlig med det??

 

 

Men tilbake til ammingen... liker ungen din seg i vognen??

Det hjelper godt med en times pause og en liten lur på sofaen eller i sengen, mens pappaen går tur med ungen i vognen.

 

lykke til

[FanteGuri]

Sympatiklem til deg! Alle ammer og ammer og ammer i begynnelsen. Men, nå som gutten din er 7 uker, skulle det snart begynne å bli litt lettere. Hvis du føler du har for lite melk, gi tillegg!!!! Verken helsesøster eller mormor eller svigermor vet hvor mye melk du har. Helsesøsters oppgave er å oppmuntre til å amme og amme for å øke produksjonen, men hvis ikke du føler at du får mere melk, så gi tillegg ved siden av morsmelka. Nytter ikke å slite seg fullstendig ut, høres ut som om du har forsøkt mer enn nok, etter min mening. Gi gutten pupp først og prøv med litt tillegg, kanskje 50 ml eller noe, se hvor mye han tar av det. Drikker han opp alt, er det tydelig at du har for lite melk. Da må du muligens gi tillegg til enkelte måltid, der du føler du har lite melk.

Jeg delammer, det har jeg gjort siden jenta mi var 3 mnd, det var helsesøster som rådet meg til å prøve med tillegg, etter at jeg hadde forsøkt å få opp produksjonen i en uke uten å lykkes.

Håper det ordner seg!

Trøsteklem

[Anonym bruker]

Huff og atter huff, jeg bare føler at innen uka er omme har jeg ikke melk i det hele tatt. Jo trøttere jeg blir, jo mindre sover jeg og jo mer griner jeg, og i natt var det ikke mye melk nei. Har alltid vært melk før...

Akkurat nå ser jeg ut som Rune Andersen når han imiterer kong Harald...

 

HI

[Tinaisme]

Jeg vil bare si at det er bedre å gi mme enn å slite seg ut for at man skal amme..

Husk at du skal nyte tiden med den lille, og kunne se tilbake på det som en herlig tid.. )

[mammatrollet + spire i magen]

helt enig...mye bedre da å starte med mme enn at dette skal slitte på både deg og babyen. vi hadde problemer fra dag 1. ble veldig syk etter fødselen både jeg og litt den lille. så hun nektet å ta pupp og etter 4 dager sa jeg stopp at dette ville jeg ikke mer. hun bare grein og grein. da var de helt enige med meg på sykehuset. at det var verken bra for meg eller babyen. pumpet meg en stund, men til slutt var det bare mme. og som hjelpepleieren på sykehuset sa " det har da vokst opp flaskebarn før"

 

lykke til

[Anonym bruker]

HI igjen her, still alive...

Var hos helsesøster nå og hun anbefalte faktisk enten å gi flaske etter hver amming, eller bli innlagt på psykiatrisk.

Nå skal jeg ikke PRØVE å amme oftere enn hver 3. time, ellers hadde det tippet helt rundt for meg. Hvem vet, kanskje jeg får slappe av litt og så ordner det seg kanskje med melkeprod. også

Fyfader for et sjokk at det er så innmari komplisert å amme. Trodde i min enfoldighet at det rett og slett gikk av seg sjøl!