Sara 79 Skrevet 8. januar 2008 #1 Skrevet 8. januar 2008 Jeg har aldri hatt kjempe mye store forhåpninger til mine foreldre som besteforeldre. Vet liksom ikke helt hva jeg har forventet....men iallefall mer enn dette! Foreldrene mine er VEEELDIG jordnære mennesker. De tar liksom aldri helt av av glede for noen ting føles det som. De viser på sin måte at de setter pris på min datter som er deres første barnebarn, og jeg merker at de blir tryggere nå som hun vokser til. De synes hun er søt,sjarmerenes, holder henne gjerne, kysser og klemmer.de synes alt hun kan nå er fantastisk. Men engasjementet stopper liksom der. De har aldri spurt om å få gå tur med henne sammen med meg,eller alene. I løpet av 8 mnd har jeg spurt en gang om barnevakt et par timer. Svaret var da nei,etterfulgt av dårlige unnskyldninger. Etter det har jeg ikke spurt mer. Det gjør jo at vi har minimalt med barnevakt til henne, og dermed minimalt med mulighet til "kjærestetid". Er jo begrenset hvor mye vi vil mase på våre egne venner med egne barn. Er så misunnelig på de venninnene jeg har som har besteforeldre som med glede stiller opp et par timer,eller har barnebarna en natt på overnatting. Vet at dette sikkert kommer av deres usikkerhet, og håper at det vil bedre seg når tulla vokser til- Huff..sutre innlegg....
nikoline, prinsen og prinsessa Skrevet 8. januar 2008 #2 Skrevet 8. januar 2008 oj så kjedelig da. mine foreldre og svigers nærmest sloss om å sitte barnevakt.. kan godt skjønne at du er skuffet. jeg ville mast mer på de jeg. det er jo selfølge at besteforeldre skal hjelpe til litt.
Mamma`s lille venn + spire ;) Skrevet 8. januar 2008 #3 Skrevet 8. januar 2008 Forstår skuffelsen din. Men kan det tenkes at det kommer til å gå seg litt til når hun blir litt eldre? Mange som blir litt usikker når de er så små. Ene bestemoren til sønnen vår unngikk å komme på besøk til svigerbroren min fordi de hadde tenkt seg bort og hun var redd for å bli alene med babyen. Kanskje litt vanskelig å innrømme at bestemor som selv har oppdratt flere barn ikke lenger er helt komfortabel med de aller minste. HAr kommet litt ut av det:) Foreslår at du spør igjen en gang eller 2. Kan jo være en dum misforsåelse og det er jo dumt om de ikke får en ny sjanse før du avskriver dem. For du vil jo gjerne ha litt avlastning.
Piipii Skrevet 8. januar 2008 #4 Skrevet 8. januar 2008 Vi har det også akkurat som dere, så skjønner at du er skuffet. Blir kjempe lei meg jeg også, syns det er så rart at de oppfører seg sånn:( Men men vi har bare lært å leve med det, deres tap liksom. Men synd for datteren og sønnen vår at de ikke vil få noe godt forhold til barnebarnet sitt:(
Lisa81 blittmamma! Skrevet 8. januar 2008 #5 Skrevet 8. januar 2008 Jeg har det på samme måte! Har vært og er, veldig lei meg pga dette, og har følt at det må bare være jeg som har det sånn.. Kan ikke forstå at det er flere besteforeldre der ute som er så sære..hehe. Men det er det tydeligvis. Så, sender en medfølende klem til deg Ariel80
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå