Beredskapshjem...

[lillebie87]

Hei!

Jeg har noen spørsmål ang. det å være beredskapshjem, og håper noen her vet nok om det til å svare meg.

 

Jeg er en jente født i `87. Det vil altså si at jeg dette året blir 21. Jeg bor sammen med samboeren min som er ett år eldre. Vi er forlovet, og har bodd sammen i snart to år.

Så etter det jeg ser fyller vi de "kravene" de har satt for å bli beredskapshjem.

Vi eier egen leilighet, og planlegger å kjøpe hus til sommeren (vi har noen feil på leilighet vi kjøpte som må fikses først, så skal vi selge), vi har nok energi, kjærlighet og tolmodighet. Vi har begge masse erfaring. Jeg har fagbrev i barne og ungdomsarbeiderfaget, har jobbet med barn og ungdom i alle aldre, med og uten spesielle behov. Jeg jobber for tiden i barnehage på ett barn med spesielle behov. Jeg er avlaster og besøkshjem for en gutt med spesielle behov, og jeg har jobbet med dette før også.

Min samboer har ingen ferdig utdannelse, men skal ta sykepleierutdannelsen neste år, han jobber innenfor helsevesenet på sykehus for psykriatriske pasienter, han jobber i boliger med mennesker med forskjellige spesielle behov, og han jobber med en handikappet jente.

 

Vi føler vi fyller alle de skriftlige kravene... Og min stoooore drøm ville vært å kunne åpnet mitt hjem for barn som trenger det i akutte og vanskelige situasjoner i livet sitt.. For meg er dette drømmejobben!

 

Men når jeg da ringer min lokale fosterhjems-instans får jeg høre at om jeg kan gi barna en aldri så positiv opplevelse, har de en egen policy på at man må være over 25 år...

Jeg synes dette er helt ille... De ROPER etter beredskapshjem, økningen av barn som trenger hjelp er stor, og nå som de skal legge ned mange institusjoner trengs det jo bare flere beredskapshjem.. Hvorfor kan de da bare avblåse meg sånn uten vidre? Jeg vet jeg kunne stilt like bra som de som er 4-5 år eldre enn meg, og jeg har garantert mer erfaring enn mange på 25..

 

Hva synes dere om dette? Noen som vet om det er andre policy`er andre steder i landet? Noen som har opplevd det samme?

 

Hvordan er det å være beredskapshjem? Hvor lenge blir barna gjennomsnittslig? (vet de sier fra ett par dager til 3-6 mnd, men hva har dere opplevd?)

Kan man bli oppringt når som helst på døgnet? Kommer de med barnet hjem til deg eller drar du å henter det?

Får du beskjed litt på forhånd om når det skal forlate deg?

 

Takk for alle svar!

[Anonym bruker]

hei!

Så fint at dere har lyst til å være beredskaps hjem! Det er sant som du sier at det skrikes etter flere, og jeg mener i hvertfall at godt engasjement er viktig i en jobb som denne.

 

Synes du høres ut som ei reflektert og fin jente med mye erfaring, alikevell vil jeg si at jeg forstår hvorfor barnevernet ønsker folk som er litt eldre...

Om man setter seg inn i situasjonen til de biologiske foreldrene (som beredskapsmor må samarbeide tett med) så er det ikke så rart at de kan finne det vanskelig at en som er veldig ung og ikke har egne barn skal være bedre enn dem til å ha omsorg for barnet deres.

Jeg var selv beredskaps mor når jeg var 29, er fortsatt fostermor.

Livserfaring er nok veldig viktig i en jobb som denne, men jeg tviler ikke på at du ville gjort en god jobb om du får slippe til!

 

Håper uansett at du ikke mister ønsket om å jobbe som beredskapsmor selv om du får avslag i denne runden.

Kanskje dere kan få plass på et Pride kurs - da får dere jo enda mer kompetanse?

 

Lykke til:)

[lillebie87]

Hei igjen, og takk for svar!

 

Skal jeg være heeelt ærlig har jeg faktisk ikke tenkt på det på den måten, altså, fra de biologiske foreldrene sin side. Og når du sier det sånn, så forstår jeg det også litt, men jeg tror fortsatt jeg kunne overbevist de også.. Det er jo ikke som om jeg skal OVERTA barnet deres heller, jeg skal jo bare gi det ett sted å være, til ting roer seg og blir bedre for barnet..

Men ja, jeg forstår hva du mener, men jeg kommer fortsatt til å prøve. Prøve fordi jeg VET at jeg kan klare det og fordi jeg vet hvor mange det er som trenger noen å være hos, noen å være trygge hos!

Og om det ikke går denne gangen, kommer jeg nok til å prøve igjen når jeg blir det de kaller gammel nok! Hehe..

 

 

[mimmi`80 - 07 & 09]

Som beredskapshjem kan en bli ringt opp midt på natten for å ta imot et barn. En kan måtte reise litt for å møte det osv. Noen ganger rekker bufetat å si ifra at de kanskje kommer et barn akutt om noen timer noen ganger må du bare hvie deg rundt. Det samme gjelder flyttingen fra deg. Noen ganger skjer det i løpet av minutter, noen ganger over flere dager. Dette kommer an på paragrafen barnet er plassert under.

 

Barn som blir plassert er i en helt spesiell situasjon og ikke helt å sammenligne med andre barn. De kommer kanskje fra et rushelvete/overdose/grov vold eller andre ting. kanskje politiet dunket inn døra deres sammen med barnevernet for så å dra avsted enten med en gråtende hysterisk mor eller med en følelseskald mor - begge like vonde for barnet.

 

Derfor er det viktig at beredskapsfamiliene har en helt spesiell egenskap i å beholde roen, vise omsorg, sette grenser grenser grenser grenser, gjenta gjenta gjenta gjenta.

 

Beredkspsfamilien får også en oppgave i å kartlegge barnas behov og event. komme med vurderinger om tidligere omsorgssituasjon. Derfor er det viktig at beredskapsfamilien kjenner til "normal atferd" og "normale" reaksjoner for å kunne luke ut avviksatferd. - til dette behøves erfaring !

 

Der hvor jeg jobber har vi stort sett beredskapsfamilier over 40 år som har hatt både egne barn og fosterbarn selv.

 

Det er viktig for barneverntjenesten å vite at barnet blir tatt godt vare på og at beredskapsfamilien er til å stole på.

 

Jeg ville foreslå iallefall foreløbig å bli besøkshjem. Da får du et innblikk i arbeidsmetodene kontakt med barnevern og bufetat osv

 

 

Lykke til, det trengs flere av dere som er villoig til å ta imot barn i akutte situasjoner