Uff. Nå bare griner jeg igjen. Jeg er så dum.

[meg & to små vampyrer]

Hver gang jeg tenker på den ufullførte masteroppgava mi eller jeg har kontakt med veileder e.l. så blir jeg så vrak i hodet. Griner og griner fordi det føles så håpløst. Nå gren jeg bare fordi jeg så navnet hennes. Jeg må være den dummeste studentetn noensinne. Jeg er så tragisk.

[Gjest]

uff da....opp med hodet du. Har ikke noe trøste ord på lager, men kan gi deg en trøste klem

[meg & to små vampyrer]

Takk. Jeg føler meg bare s¨å dum. Som ikke får det til. Alt blir bare vondt når jeg tenker på det. Føler meg skikkelig mislykka hele tida. Selv om jeg vet det er dumt å la en ting ødelegge hele selvfølelsen min. Dette bare farger alt.

[SusieQ]

Forstår deg kjempegodt!! Hadde det akkurat likt som deg! Gråt bare jeg tenkte på oppgaven og gikk rundt med en konstant klump i magen og dårlig samvittighet for det jeg ikke fikk gjort. Jeg ga opp til slutt. Orket ikke det psykiske presset og når veileder mente jeg skulle prøve å finne meg en ny veileder så ga jeg opp hele greia. Angrer innimellom siden jeg bare manglet oppgaven, men er ikke så deprimert lengre. Kan helt sikkert ta den senere når jeg har litt mere tid og litt større barn. Mener ikke at du skal gi opp altså. Tror nok at de fleste har perioder hvor alt føles helt håpløst og hvor noen (som meg ) gir opp, og andre jobber seg igjennom det og får oppgaven ferdig. Stå på og prøv hardt. Viktig å ikke gi opp før man virkelig har prøvd, ellers vil dette irritere veldig. Tenker endel hvor fint det hadde vært å ha blitt ferdig for dette er noe som jeg tenker på ofte og irriterer meg over.

[Gjest]

kanskje dum spm. Men er det ingen andre som kan hjelpe deg med oppgaven? Nå har jeg veldig lite peiling på dette her, men er det ingen andre du kan få hjelp av?

[meg & to små vampyrer]

Jeghar ei venninne som er ferdig med sin master i et annet fag, men hun er ærlig og flink. Jeg har sendt til henne også, hun har lovt å hjelpe meg.

 

Det som er at pga diverse har jeg nå maks 6 mnd på meg. Etter det får jeg aldri lov å gjøre ferdig. Jeg føler meg så pressa og er så vanskelig å skrive når jeg føler meg stokk dum hele tida.

 

Hva skrev du i susieq?

[La Perla]

Jeg tror jeg har svart deg før, men: hva med å bytte veileder?

Veilederen er utrolig viktig for gjennomføringen av en sånn oppgave, så jeg tror det er verd å tenke på å finne en annen. Og det behøver ikke være en som er superspesialist på akkurat det temaet heller.

[meg & to små vampyrer]

Ja, jeg tenkte på det. Men jeg tro helt ærlig "feilen" ligger i meg jeg da.

[La Perla]

For det første er jeg sikker på at den ikke gjør det.

For det andre - om så skulle være, så vil en god veilede hjelpe deg så du klarer det til tross for denne feilen.

[meg & to små vampyrer]

Tenkte egentlig på å bare gi opp og glemme at jeg noengang var så dum at jeg trodde jeg kunne få meg utdanning. Men det er så vanskelig å innrømme dette. + at alle spør og forventer at jeg fullfører. Og jeg klarer ikke fortelle dem at jeg ikke er flink nok...

 

Komplisere jo selvsagt ting at jeg ikke lenger bor der jeg studerer heller. Men har ikke hatt noe mer/mindre veiledning av akkurat den grunn da.

[hysterika]

Men hva er det som er vanskelig? Har du skrivesperre? Mangler du en god problemstilling? Likerdu ikke veilederen?

Hvis du har skrivesperre, har jeg følgende råd:

Skriv, skriv alt du kommer på, ikke tenk på at det blir teit, dårlig etc. Etterpå, når du har litt tekst, kan du forberedre det, stryke det som må strykes etc, men du kan ikke gjøre noe før du har noe å jobbe med!

Hvilket fag er det?

 

Og hvis det virkelig ikke går, det er ikke slik at alle må skrive master, du er et like bra menneske selv om du velger å legge det på hylla :-)

[hysterika]

Men er masteren en integrert del av studiet? Kan du ikke bruke studiet til noe hvis du ikke fullfører?

[meg & to små vampyrer]

Ja, vet at ikke alle må ha master. Men er så fryktelig vanskelig med jobb uten (har ikke studielån og er jobbsøker nemlig også, der alle som får har doktorgrad på vanlige saksbehandlerstillinger. Føles det som).

 

Jeg har skrevet masse, har jo holdt på i 4 år.... minus permisjonstiden selvsagt.

 

Det er sos.ant.

 

Og med det å bare skrive som du sier. Jeg har aldri klart å bare la ting komme ut, det er noe som er kritisk allerede der og stopper teksten (om du skjønner).

[meg & to små vampyrer]

Jeg har en bachelor om det er det du mener? Da jeg begynte søkte man ikke på hele:)

Jeg pøver å bruke det andre til noe, men tror det er ganske lite verdt i seg selv.

Om ikke man skal bli lærer da:( Men da må man selvfølgelig ta mer. Dessuten er det noe som ikke appellerer til meg i det hele tatt. Desverre.

 

[hysterika]

Men hvis du har skrevet masse, kan du ikke bare få avslutta det? Ikke bry deg så mye om karakteren, men i hvert fall få levert noe?

Lykke til! Jeg håper det ordner seg for deg!

[La Perla]

Var det ikke noe med at du er så usikker i forhold til veilederen? Du er litt "redd" foir henne?

Hvorfor det?

 

Det aller første du bør gjøre nå er jo egentlig å sende hele teksten til veilederen, akkurat sånn den er, å blåse i om det er "teit" eller "dårlig" osv.

Det er utrolig viktig å få noen kommentarer og få snakket litt om hvor det stopper opp, ellers blir det veldig vanskelig å komme videre.

[meg & to små vampyrer]

Hun har fått alt sammen tidligere, så hun vet jo hva jeg har.

 

Ja, jeg liker jo ikke å sende inn ting til henne, men kan hende det er mer situasjonen enn hun som person. Fordi det føles jo aldri godt når man føles seg mislykka/verdiløs i det man skal være flink til.

Jeg har jo hørt at det er vanlig å få slike tilbakemeldinger....? Så jeg er kanskje bare litt ekstra sensitiv som blir så lei meg. ''

 

Jeg aner jo ikke hva jeg skal gjøre om jeg gir opp heller. Utenom å flytte langt vekk fra alle jeg kjenner:(

[SusieQ]

Jeg jobbet med oppgave i digitalteknikk, så litt anderledes enn deg. Kom vel egentlig aldri skikkelig i gang, men det jeg har hørt og tror kan være en god ide er å bare skrive det som faller deg inn. Da vil du få en masse tull, men også noe som er brukbart. Så kan du heller la den kritiske sansen få sitt spillerom når du leser igjennom og redigerer. Du trenger jo ikke levere alt du skriver

[meg & to små vampyrer]

Det er vel egentlig det som er målet ja. Jeg har ingen illusjoner om noen gode karakterer uansett.

[meg & to små vampyrer]

ja, nei, jeg har skrevet masse. Masse tull og endel fornudftig. Og sliter med analysedelen av oppgaven. + å velge ut noe av all teorien (er masse jeg egentlig syns er veldig interessant). + som sagt sliter jeg med å skrive uten å være kritisk. det sliter jeg veldig med.

[La Perla]

Ja, så sånn sett ligger feilen hos deg:

- Du er for selvkritisk. ganske vanlig, og dessverre veldig typisk for oss damer.

Jeg er sånn selv, og jeg VET - stol på det - at den eneste måten du kan komme ut av denne bakevjen på, er å vise det til noen, helst en veileder. Har hun kommet med negative kommentarer forresten? Hørtes litt sånn ut på noe du skrev...

[Winterlady]

De har jo en sosionom/ psykisk helsetjeneste på universitetet, som hjelper med slike vonde tanker og følelser. Ta kontakt med dem, og forklar at du sliter med lav selvtillit og prestasjonsangst som hindrer deg. Kanskje de kan hjelpe deg med å få utsatt fristen også?

 

Tror nok helt sikkert du kan klare det. Men du må få bort disse vonde tankene som stjeler all energien din..

 

Og husk at du ikke trenger noen god karakter! Det holder med en E for å ha bestått og oppnådd selve graden Master .

[SusieQ]

Det å levere til veiledning er ikke noe morsomt syntes jeg heller. Det er jo liksom deres oppgave å fortelle deg hva som er galt med oppgaven så man kan gjøre den bedre og det er aldri morsomt å høre de gale tingene man gjør, men det høres jo ut som om du har kommet veldig langt og bare har de siste små tingene igjen. (Analysen er vel kanskje ikke så liten men...) Høres ut som om du trenger ei venninne eller noen som kan hjelpe deg med å plukke ut de viktige tingene, man blir litt blind på sitt eget arbeid. Du har ikke noen flinke foreldre eller søsken som kan se på det du har skrevet og som kan hjelpe deg med den delen?

[meg & to små vampyrer]

Jeg bor ca 8 timer fra universitetet, så kan nok ikke gå til de.

 

Og får ikke utsatt fristen mer, er siste sjansen...

[meg & to små vampyrer]

Min mor er desverre ikke flink nok på slikt, min far kunne jeg spurt, men jeg er så redd han skal syns at han er dum datter. Teit ja..

Min mann sier alt jeg gjør er bra, men det vet jeg bare er tull. Da hadde jeg jo vært ferdig om alt var bra.

 

Broren min sliter nok med sitt eget liv/utdanning om jeg ikke skal plage ham med mitt også. Dessuten er han sammen med en jente med ganske alvorlige psyiske vansker, så jeg syns han har nok å tenke på selv.

 

Eneste er hun ene venninnen min... Men hun har fått alt og skal hjelpe meg litt.