Anonym bruker Skrevet 8. januar 2008 #1 Skrevet 8. januar 2008 Jeg er alenemor til to små barn, og har psykiske problemer. Det går i gode og dårlige perioder. Har humørsvingninger, og tider der jeg har nok med den indre følelsesmessige kampen (for å sette det litt på spissen). Barna krever mye av meg...følelsesmessig. Ofte har jeg problemer med å gi dem så mye empati, innlevelse, kjærtegn o.l. som de trenger, føler jeg. Pappaene (de har ikke samme far, men han ene har vært der hele livt til eldste, så hun har to pappaer på den måte)stiller opp en del da, og vi ska utvide samværet til onsdag til søndag to ganger i mnd. Det blir godt... Men jeg tar meg selv i å tenke om jeg burde ha hovedomsorgen. Sliter med følelsen av at jeg ikke strekker til, og dårlig samvittghet for de dagene jeg ikke klarer å gi dem nok.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2008 #2 Skrevet 8. januar 2008 Hva med å be legen din henvise deg til en psykolog før du begynner å tenke på å gi fra deg hovedomsorgen? Be barnevernet om hjelp. Hjelp til avlastning etc.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2008 #3 Skrevet 8. januar 2008 Jeg gikk gjennom det samme som deg før. Bare at jeg har kunn 1 barn, og det var nok. Jeg slet med fødselsdep. og hadde ingen å prate med. Så all dårlige humøret mitt gikk utover sønnen min. Gjett om jeg angre i dag. Men til slutt fikk jeg kontakt med en kjempe bra psykolog. En privatpraktiserende. Og det kostet en del, men barnevernet hjalp meg med å betale det. Dessuten skaffet dem bhg plass til sønnen min, noe som også hjalp. For da fikk jeg litt tid til å jobbe litt med meg selv, mens gutten har venner å leke med. Så det var en win win situasjon. Uansett...jeg har gått i terapi i nesten 2 år nå, og sliter ikke lenge med depresjoner. Jeg går på skole og gutten går fremdeles i bhg. Livet begynner å bli bedre og bedre for hverdag som går. Så jeg ønsker deg masse lykke til. Ikke gi opp før du har prøvd alt.Ta kontakt med legen din, fortell h*n hva du går gjennom og hva du sliter med. Få legen din til å hjelpe deg videre. Angrer ikke et sekund på at jeg tok kontakt med en psykolog.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå