er det mulig å ha så angst for å ringe noen....

[* 5 om dagen *]

sitter her med tlf i handa, og skal ringe kusinen min, ang en bunadskjorte hun skal brodere ferdig, og montere for meg...

 

snakker aldri med ho ellers...

 

men trur du jeg klarer å ringe....nei....

 

er forferdelig å ha sånn angst asså...

 

noen gode råd??

 

(jada, vet det bare er å ringe, men ikke så lett da)

[smakk]

Du kan ikke sende sms da?

Ellers kan det kanskje være til hjelp å skrive opp punkt for punkt det du skal si, så har du noe å se på om du får helt hetta.

Vet godt at det ikke er lett å gjøre tingene man er redd for, men om man først klarer å kaste seg ut i det så blir det meget sjelden så ille som man har trodd. Gi etter for angsten og angsten vil vokse seg sterkere til neste gang, gjennomfør på tross av angsten og angsten vil ha mistet styrke neste gang.

 

"Å være modig er ikke å ikke være redd, men å gjøre tingene man er redd for." )

[☆Anonymia☆]

huff jeg skjønner hvordan du har det..

jeg HATER å snakke i tlf..

er ikke alltid jeg tar den når jeg vet hvem som ringer en gang.

 

send en sms ?

[jordbærsjokolade]

Det er helt merkelig det med telefonen altså Jeg er ikke akkurat noen pyse, men å snakke i telefonen...det er skummelt det!

[Gjest]

uff, vet så forferdelig godt hvordan det er !! jeg måtte ha en ringerunde nå til forskjellige ting men jeg klarer absolutt ikke å forklare det jeg skulle si.. uff.. så blir nervøs og begynner å stamme.. :'(

[* 5 om dagen *]

tusen takk...godt å se at det ikke bare er meg.

jeg har ringt :-)

 

og var ikke farlig i det hele tatt...tror jeg hade puls på 250 da jeg var ferdig...

 

blir helt uvel jg, når jeg vet jeg må ringe noen, og ikke alltid jeg tar tlf her nei, selv om det er familie eller andre kjente...

 

det er så grusomt å ha det sånn, men jeg klarte det denne gangen...

[☆Anonymia☆]

så flink du er =)=)

selv skal jeg kanskje ringe på en jobb senere idag..

gruer meg IHJEL..

[bærtha blåm]

uff, ikke bra det der. Hadde det sånn selv en gang for lenge siden.

Jeg fikk et tips som jeg brukte, og jeg ble kvitt telefonskrekken. Heldigvis.

 

Dette var rådet jeg fikk:

 

Kle på deg noe som får deg til å føle deg vel og selvsikker.

(følte meg heeeeelt dum, men jeg kledde på meg noe jeg visste jeg så bra ut i. Finbuksa og ei skjorte)

 

Pustet rolig før samtalen mens jeg forestilte meg at vedkommende jeg skulle ringe satt og ventet på at jeg skulle ringe, de gledet seg til å snakke med meg.

 

Jeg forestilte meg vedkommende i joggebukse, usminka, badhairday eller lignende

 

Da hadde jeg et "overtak" (utrolig teit, selv om jeg skulle ringe familie...)

 

Etter noen ganger gikk det over til at jeg bare trengte å forestille meg at jeg hadde finklærne på, senere trengte jeg ikke noen mentale bilder i et hele tatt. Nå sitter jeg i telefonen hele dagen.. hehe.

 

Lykke til..

[Allean, Fia og lillebror]

Uff føler med deg. Jeg var helt lik deg før. Jeg pleide heller å møte opp personlig på legekontor, frisør osv, for å avtale timer. For jeg fikk helt dilerium av å ringe.

Men nå er alt helt borte. Jeg har en jobb som jeg sitter mye i telefonen, og jeg har rett og slett måttet øve meg opp.

Så kjempe bra, at du tok mot til deg å ringte. Du må nok fortsette å tvinge det selv til å gjøre det, så kommer det garantert til å gå lettere og lettere for hver gang.

Masse lykke til:)

[Gjest]

Jeg får alltid litt angst når jeg skal ringe bhg for å si at gutten blir hjemme idag. Selv om jeg ringe dem ganske ofte, og finner på masse unnskyldninger for å holde han hjemme, så er det fremdeles ubehagelig. Skulle tro jeg hadde blitt vandt til det nå, men nei.

[SaDa]

Goldfish:

Du trenger da ikke unnskyldninger for å holde han hjemme..

Bare å si at i dag kommer han ikke, for vi skal kose oss hjemme:)

Værre er det ikke=)