skremmer livet av samboer

[Anonym bruker]

Jeg er 33 uker på vei med min første (det er også samboers første)

 

Har i det siste begynt å få vondt/smerter i magen nå og da. Har ikke bekymret meg noe for det, da jeg går ut i fra at det kan jo ikke være bare, bare å bære frem et barn. Bekymrer meg kanskje for lite, men samboer blir helt hysterisk. "Har du hatt sånn vondt før, skal vi ringe?.." Jeg sier til han at det ikke er nødvendig, men ser at han fortsatt er redd. Hadde jeg bare hatt litt mer kunnskap kunne jeg forklart hvorfor det gjorde vondt osv og roet han ned slik. Men jeg vet ikke, vet ikke om det er kynnere eller om det er leddbånd som strekker seg eller hva det er. Fikk vondt i natt også, da spurte han med engang om vi skulle ringe. Mens jeg er av den mening at jeg burde i alle fall vente litt å se om det går fort over før en ringer. Og smertene forsvant fort i natt. På morgenen i dag vekket han meg og lurte på hvordan det gikk. Fortalte at det hadde gått fort over og at jeg ikke haddde noe vondt nå. "Men vi kan vel ringe sykehuset og høre hva det kan være? Jeg blir redd, skjønner du"

 

I tillegg har det i det siste dagene kommet opp en del uforutsette ting, blant annet økonomiske, som har gjort at jeg har begynt å stortute. Regner med det er pga hormoner siden jeg vanligvis ikke reagerer sånn. Samboer er da heller ikke vant til at jeg blir sånn og sier med engang "det ordner seg, jeg skal fikse det jeg.." og så snur han og vender på alt for å kunne klare å fikse det selv (uten min hjelp). Har prøvd å si til han senere på dagen, at jeg tror det er hormonene som gjør at jeg blir SÅ lei meg og at han må prøve å ikke bry seg noe om det, i alle fall ikke så mye som han gjør. Men han forstår det ikke. Nå virker det som han prøver å løse alle små og store problemer selv (uten å nevne det for meg) for at han skal slippe å gjøre meg opprørt.

 

Som dere ser, så er jeg jo heldig å ha en mann som bryr seg om meg. Men jeg får så vondt av han. Nå som jeg kommer lenger og lenger på vei så regner jeg med at det kommer til å bli mer og mer vondter og hvis han fortsetter slik, får jo den vordende pappa det ordentlig slitsomt de siste ukene av svangerskapet.

 

Noen som har det likedan? Eller som vet hva jeg kan si for at han skal forstå at dette er helt normalt?

[Anonym bruker]

For det første synes jeg at du er utrolig heldig som har en samboer som bryr seg såpass mye. Skulle virkelig ønske det var meg.

Her i huset blir jeg ikke behandlet på noen som helst annen måte enn når jeg ikke er gravid, skulle gjerne hatt litt mer omsorg og sympati om dagen, men virker som jeg bare skyver han lenger og lenger unna ved å snakke eller kommentere problemene mine osv...

Og nevener jeg hvor frustrert jeg er over vektøkning, kviser og at jeg ikke har noe å ha på osv, blir han bare fort irritert og sier at han ikke gidder å høre på meg.

Vet at det ikke hjelper å høre noen si at "joda, du ser så fin ut atte.." for så lenge jeg ikke synes det selv i det hele tatt, så kan det være det samme. Det går inn det ene øret og ut det andre.

Må si jeg sliter litt med selvfølelsen om dagen og skal være glad når dette svangerskapet er over og min vanlige kropp begynner å ta form igjen..

Dette var kanskje litt utenom hva du skriver om, men måtte bare få det ut.

 

Over til deg, kan selvfølgelig kanskje bli litt slitsomt hvis du hele tiden går rundt å har dårlig samvittighet ovenfor samboeren din.

Men det kommer jo en bra premie når dette er over da!

Selv om våkenetter og bleieskift også kan tære på til tider..

 

Ønsker dere i hvertfall lykke til og du kan jo rose han for at han er der for deg og at han er så omsorgsfull. Det vil han sikkert sette pris på:-)

[Anonym bruker]

Hvorfor sliter du med selvfølelsen? Det er jo en grunn til at du ser ut som du gjør, og det er fordi du er gravid!! Tenk at d er noe som følger med, og det vil jo gå over! Du kommer ikke til å være slik for alltid. Synes samboeren din kunne vært litt mer omtenktsom da, dere er jo to om det, men det er din kropp det går utover. De bør jo virkelig vise omtanke og være takknemlige!

Har heldigvis en mann som synes jeg er fin som gravid, og jeg føler meg flott også. Har ikke lagt på meg så mye utenom magen, men man kan jo ikke bruke de samme klærne som før da. Du finner jo noen fine tunikas og andre mammaklær du kan investere i, så du føler deg litt fin da. Framhev magen så mye du kan, den skal du være stolt av!! Tunika kan du jo bruke etterpå også, så det er jo en snedig mote akkurat nå.

 

Til deg over; det høres ut som det er kynnere du har! Det er jo helt normalt og går som regel over. Si til mannen din at det er bare livmoren som øver seg til fødslen, det er helt ufarlig. Selv om det sikkert er ubehagelig..

Snill og omtenksom mann du har!