Min styrtfødsel

[Afrodite´71]

Hei

Jeg har ikke vært av de mest aktive her inne, men vil likevel melde meg ut av Bim med gladmeldingen om at en fin og frisk gutt kom til verden en dag før termin 30.jan.

Natten før hadde jeg gått med maserier fra kl 23. De ga seg rundt kl 4, og jeg gikk og la meg for så å bli vekket av rier kl 8.30. Siden jeg for lengst hadde mistet alt håp om at ungen noen gang skulle komme ut, regnet jeg med at dette også var falsk alarm som natta før. Det var likevel så pass vondt og regelmessig at jeg sto opp og kastet noen ekstra ting i kofferten. Jeg ventet til kl 9 med å vekke mannen min. Da var det 5 min mellom riene og de var så vonde at jeg slet med å gå når de satte inn.

Jeg gikk og la meg hos mannen min og sa at han måtte stå opp og gå tur med hunden fordi jeg trodde fødselen var igang. Da jeg sa at det kun var 5 min mellom riene, sto han nesten i senga og ropte; Jammen det er jo da vi må dra på sykehuset!!

Stakkars, så stressa han ble. Dette er hans første, selv om jeg har ei jente fra før.

 

Jeg overbeviste ham om at vi hadde god tid og at en fødsel tar tid. Så han gikk tur med hunden mens jeg ringte føden. De mente at fødselen var i gang, og at vi måtte komme inn. I bilen var det kun 3 min mellom riene og de ble stadig vondere, mens mannen min ble stadig mer stresset.

 

På parkeringsplassen på sykehuset gikk vannet midt i en ri. Det var søndag morgen og helt stille i byen. Bare meg som hang i armen til mannen min og peste meg gjennom en ri.

 

I heisen opp kom en ny, og vi fikk tilkalt noen som hentet jordmora. Heldigvis var det hun jeg hadde gått til svangerskapskontroll hos! Mannen ble vist rundt hvor han kunne hente is, vann, lese avisa etc, men jeg ble undersøkt.

Fostervannet var gult, noe som tydet på at ungen hadde bæsjet i vannet. Men hjertelyden var god hele veien. Jeg fikk på magebelte og fikk kjørt inn en prekestol. Jeg var fast bestemt på å gå så mye som mulig, for ungen lå fremdeles noe høyt i bekkenet og jeg hadde kun 2 cm åpning. Kl var 9.45 da vi ankom sykehuset.

 

Jeg gikk til jeg ikke greide mer, og la meg ned. Jm hadde gått for å ta seg ei brødskive, og regnet med at vi hadde god tid. Riene var så vonde at jeg ba om å få smertestillende. Lystgass, akupunktur eller hva som helst! Men jm syntes jeg pustet så godt at hun ville se det an.

 

Så snart jeg hadde lagt meg ned, kom første pressrie! Mannen min skjønte ikke hva som skjedde, men hørte at lydene fra meg forandret seg veldig.

Jeg ropte at han skulle ringe på jm, for jeg måtte presse! Da fikk alle det travelt! Jm hørte meg fra pauserommet og kasta skiva. Hun var ikke klar for fødsel, og løp inn for å ordne alt. Hun lot meg ta et par pressrier "oppover". (At jeg fokuserte kraften opp og ut av lungene i stedet for nedover) slik at hun kunne ordne fotstøttene, alt utstyret, lukke vinduet etc. Fremdeles var mannen min et stort spørsmålstegn. Det skulle jo ikke gå så fort!

 

Jeg ba enda en gang om smertestillende, men jm sa bare;; Men kjære deg, nå kommer jo babyen.

Og på 3-4 pressrier var han ute! Det svei noe sinnsykt og jeg revna litt både her og der. Det ble aldri tid til verken lystgass eller noe annet. For kl 10.45, nøyaktig 1 time etter vi kom til sykehuset var sønnen vår født!

 

Han var grå og livløs etter å ha svelget fostervann med bæsj i. Det tok meg noen sekunder å oppdage at mannen min sto og holdt meg i hånda mens han gråt og hvisket; kom igjen! kom igjen!

 

Jm sugde nese og svelg og gned ham for å få liv i ham. De første små gryntene han kom med, er den vakreste lyden vi har hørt i våre liv, og vi gråt begge av glede!

Så ble han lagt på brystet mitt. Det var viktig å få i ham den første melken, for han var kvalm og dårlig av fostervannet. Han ville ikke og lå kun og tok i. Jm ga ham en halv time, så ville hun gi ham morsmelkerstatning i stedet. Han måtte få i seg næring for å få opp blodsukkeret. Heldigvis tok han puppen etter nesten en halv time, og hudfargen gikk gradvis fra grå til frisk rosa. Jm kom inn med to glass mozell i sjampagneglass på sølvbrett. Så fikk pappa gutten lagt hud mot hud mens mamma tok den beste dusjen i sitt liv!

 

Vi dro hjem til verdens stolteste storesøster 1. nyttårsdag. Nå går dagene i intens amming, timevis med søvn og mange, mange bleieskift.

Lykke til alle dere andre og takk for gode råd og mye underholdning her inne på Bim.

Gutten var forresten hele 3960 g, 52 cm og 37 cm rundt hodet. Hele fødselen tok 2 timer.

[la_mia_vittoria]

Gratulerer så mye med gutten!! Fint han kom seg raskt igjen etter en litt tøff start. Ønsker dere lykke til i tiden fremover alle sammen.

[amy_de]

Gratulerer! Det var kjapt!!!

Kos dere med den lille!

[Ninemi]

Gratulerer så mye med gutten :-)

[su-su-susa-i-hodet m/rampegutt]

Gratulerer så masse med gutten!! Sitter her med tårer i øynene, ble så rørt av å lese historien .. snufs, sippe,sippe..

 

[Gjest]

Jeg ble også helt sippete av denne ... :-). Gratulerer så mye!

[termin 29.jan]

Får også tårer i øynene, fin historie! :-)

Minner meg også på at jeg skal insistere på å få komme på sykehuset litt før denne gangen. Gikk relativt fort sist, og det går jo ofte fortere andre gang...

[ja08]

Ble også veldig rørt av denne fødselshistorien. Gratulerer og lykke til!

[Anonym bruker]

gratulerer med gutten,det gikk jammen fort

[snikers]

Gratulerer så mye med gutten.Jeg blei veldig rørt av fødsel historien.Jeg var også bare en time på sykehuset med nr 2.

[lotta72 har fått Anders]

Tørker tårer, og slenger meg på for å gratulere.

Kos dere med en flott sønn.

[Kaisa75]

GRATULERER! For en herlig foedsels historie! Haaper det gaar likedan for meg, naa som jeg og venter nummer to.

Haaper du fortsetter aa kose deg med godgutten og resten av familien!

[Afrodite´71]

Tusen takk, alle sammen! Og datoen skulle selvfølgelig være 30. des. Ikke jan.