Tenker ikkje på ka eg skal igjennom..

[rigmora :-Oline-:]

Hei. Har funne ut at eg tenke meir på kor eg e i svangerskapet, ka stadie eg ER i, gløyme heilt ka eg egentlig skal igjennom,,hehe, skummelt! tenker dere nøye igjennom sjølve fødselen og tida etterpå?

[gulda]

Tenker litt på det det. Har også hele tiden tenkt på svangerskapet, uker, dager.. Men plutselig en dag fikk jeg en litt panikkartet a ha opplevelse; det er jo en baby der inne! Ble mest nervøs for ansvaret som venter etterpå, egentlig, og søvnløse netter, he he. Prøver å tenke på fødselen også og innstille meg -selv om jeg ikke aner hva jeg går til da..

[rigmora :-Oline-:]

Ja, nemlig, det e en baby inni der!! Spennande!

Det gikk opp for meg i dag at eg skal faktisk presse en baby ut der nede, og etter det følge det masse ansvar (...og ikkje minst amming, bleieskift osv..) og det resten av livet!!

[gulda]

Ja, den der "resten av livet"- greia er skummel! Og skummelt å se på den store magen og vite at det bare er èn vei ut.. Men er nok masse fantastisk som venter også. Bare så rart å være i den situasjonen selv plutselig! (føles veldig plutselig selv om en har vært gravid i mange måneder..) )

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Jeg har nå kommet dit at jeg bare tenker på fødsel og baby, fødsel og baby, fødsel og baby....ja, du skjønner! Er så nærme terminen (og så innmari poppeklar) at jeg hele tida går og leter etter tegn til at fødselen er i gang. Men sukk - ikke noe på gang enda. Så enn så lenge dagdrømmer jeg meg igjennom alle mulige fødselsscenarier=)

 

Tenker også veldig mye på babyen. Lurer så fælt på hvem han er! Det blir magisk å få se han for første gang, holde han, høre han gråte, kjenne lukta av han osv osv....GLEDER MEG til å treffe han. Klart, noen ganger tenker jeg litt "oj, nå er vi snart foreldre - for alltid!", men det er en deilig tanke=)

[Anonym bruker]

Jeg har født før og gruer meg litt til å gjøre det igjen...

Men etter hvert er man så klar for å få bort magen og få hilse på ungen sin at man bare lengter etter fødsel :-)

Prøver å tenke minst mulig på fødselen egentlig, er jo bare å ta det som det kommer, men vet jo aldri hvordan det blir. Tida etterpå er fantastisk!!!! :-D

[Fjompeline]

Det der er vel så forskjellig...

 

Jeg har født tre ganger før, og har i dette svangerskapet tenkt minst mulig på fødselen. Har ikke veldig gode erfaringer, og ser ikke poenget med å grunne og tenke på det, ville bare blitt nedfor og urolig.

 

Det går som det går uansett, og er det en erfaring jeg sitter på, så er det at det ikke kan planlegges. Så jeg tror ikke det er noen krise i det hele tatt at du ikke har "tenkt igjennom" fødselen. Kroppen din vet hva den skal gjøre, og det er begrenset hva du kan planlegge med hodet allikevel. Derimot tror jeg at særlig førstegangsmødre er tjent med å tenke litt på barselperioden- den kan være tøffere enn man tror på forhånd. Men man kommer seg jo igjennom den også, bare greit å være litt forberedt på babygråt, rotete hus og spinnvill døgnrytme...