Gerd-Johan Skrevet 7. januar 2008 #1 Skrevet 7. januar 2008 Gutten min våkner hele tiden. Han gråter og jeg går ned og spør hva som er galt, Han sier spøkelser, og jeg slår på lyset,viser at det ikke er spøkelser, snakker og beroliger. Trøster. Straks jeg går er det pån igjen. Samboer har nettopp kommet hjem og vi vil ha litt tid for oss selv før vi legger oss nå. Han jobber kveld og imorgen natt.. Hva gjør dere ? hjelp hjelp!!!
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #2 Skrevet 7. januar 2008 Han er redd - dere får bytte på å ta dere av han. Det blir ikke noe voksentid ikveld, når ungene først setter sånt noe fore seg, så tar det ofte tid å løse opp i det. Kan være noe annet som plager han?
Frk. frustrert med alle de små Skrevet 7. januar 2008 #3 Skrevet 7. januar 2008 For han er det reelt at det er spøkelser i rommet. At du er der til han sovner hjelper. Så du forresten på God morgen Norge i dag? Der snakka de om akkurat dette...
mamman_til _♥♥♥♥♥ Skrevet 7. januar 2008 #5 Skrevet 7. januar 2008 ta med deg noe å lese å sitt til han sovner:)
Gerd-Johan Skrevet 7. januar 2008 Forfatter #6 Skrevet 7. januar 2008 joda.Det forstår jeg veldig godt. Jeg vil jo at gutten min skal være trygg. Men jeg legger jo meg med ham hver kveld,for at han skal være trygg. Vi flyttet jo også i nytt hus for 1 mnd tilbake. Er vel rundt 4mnd siden vi sluttet å samsove, og det gikk jo greit... Er ikke hver kveld han våkner, men som regel de kveldene vi har en romantisk planlagt aften, eller noe i den duren...... Jeg orker rett og slett ikke legge meg med ham, når det bare er timer siden jeg gjorde det. Er det feil av meg?
Gerd-Johan Skrevet 7. januar 2008 Forfatter #7 Skrevet 7. januar 2008 å hallo nei Sist gjorde jeg det. Lot ham lese, og leste i sakkosekken i hjørnet for meg selv. Gutten var våken fra 9 til 02.00. God jul
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #8 Skrevet 7. januar 2008 Hvor gammel er han. Det kan hjelpe å lage et spøkelse på dagtid i papp f.eks for å vise han at dette er noe som lages eller noe. Men mener uansett så må en av dere ta hånd om gutten og ikke la han være alene når han er redd. Kan si ene gutten her også har fobier, og jeg må tusle opp hver natt, roe han ned og være der til han sovnet. Har også forbredt meg selv på at dette ikke kommer til å ta slutt med det første heller. Du kan f.eks kjøpe en oljelampe å si at det er en slik lampe som får spøkelsene vekk fra rommet, slik må jeg gjøre om sommeren når det er mye innsekter her, for gutten min tror alt er edderkopper. Etter det ble det roligere.
Gerd-Johan Skrevet 7. januar 2008 Forfatter #9 Skrevet 7. januar 2008 Ja jeg er kristen da, så jeg har fortalt at han bare kan snakke med jesus om han er redd( hvor dumt det enn høres ut for dere som ikke tror da)...Og jeg har fortalt at spøkelser ikke er der, men i drømmene, og at drømmene heldigvis bare er drømmer og ikke orntlige. Jeg har kjøpt en lampe til ham. Nattelampe fra ikea, en som lyser grønt, og ser ut som et "spøkelse"... Jeg sier det er et snilt spøkelse som passer på ham og han elsker den. Men... likevell... natten er hard.
Eat sardines and die Skrevet 7. januar 2008 #10 Skrevet 7. januar 2008 Hva med å ha alt lyset på i rommet en periode?
-Hengebuksvinet- Skrevet 8. januar 2008 #11 Skrevet 8. januar 2008 blir de ofte redde om du ikke er der når de våkner. Derfor, leste jeg en eller annen plass, anbefales det ikke å ligge sammen med barna til de sovner. Jeg hadde nok vært mer opptatt av barnet enn av romantikk, om barnet mitt lå livredd og gråt på rommet sitt. Og jeg synes ikke så veldig synd på deg, det er jo du selv som har lagt opp til disse leggerutinene ;-) Det krever litt jobb og at du er konsekvent, å snu denne situasjonen. Du klarer ikke det på en kveld, selv om du akkurat i kveld kunne tenke deg å gjøre noe annet.
Gerd-Johan Skrevet 8. januar 2008 Forfatter #12 Skrevet 8. januar 2008 Mulig jeg er hårsår nå, synnøve, men jeg syntes kommentaren om at du heller var opptatt av at barnet ditt var trygt enn romantikken.. Det sier seg vel selv at barnet mitt kommer foran alt annet. Men man skal også ta vare på forholdet sitt, og det sier seg selv, at når gutten våkner nesten hver kveld, og er våken til langt på natt, da sliter det både på parforholdet og kreftene generelt. I boka jeg har står det at man skal ignorere gråt og mas. Tar jeg da altså feil når jeg forsøker å ignorere det, etter at jeg har trøstet og beroliget lenge, og han ikke er redd lenger? Han vil bare mase på meg, for å få lov til å lese bøker, eller komme opp på stua sammen med oss?
Gerd-Johan Skrevet 8. januar 2008 Forfatter #14 Skrevet 8. januar 2008 Seriøs ang. hva, siklerotte? Tror du jeg legger inn useriøse innlegg? Håper du kan utdype hva det er som gjør at du tror jeg ikke er seriøs.TAKK.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå