Hjelp! Snille meg er blitt tatt av the dark side.

[MammaFraSørlandet]

The dark side of the force har tatt meg! Jeg er fortapt....

 

Jobben min er kjempefin den, men jeg ville heller vært sjefen i avdelingen enn arbeideren. Det hadde jeg da også sjansen til i sommer da gamlesjefen forsvant, men jeg ble innstilt som nr. 2. En mann fra et annet firma fikk jobben "min". Den jeg vet jeg kunne gjort bedre enn de aller, aller fleste. Og den jeg tror jeg mistet fordi adm. dir. er en mannssjåvinist. Han ansatte da altså en mann som verken har formell kompetanse eller erfaring å støtte seg til. Jeg ble forbannet, og fortalte adm. dir. akkurat hva jeg mente. Til gjengjeld fikk jeg noen svada-ord om at jeg ikke er flink nok. Det til tross for at han ikke hadde noe å utsette på arbeidet mitt. Ehhhh....? Hva betyr vel det?

 

Mannen som ble ansatt er koselig. Noe annet har han ikke. Han får ikke til noe og han forstår ikke et kvidder, så dagene mine går nå med til å hjelpe ham med oppgavene hans og å lage en opplæringsperm for ham slik at han kan gjøre jobben sin. Dette er jeg blitt pålagt av adm. dir., for "jeg er jo så flink til dette, og vet akkurat hvordan det burde være, mens han nye han kan jo ikke dette ennå."

 

Lønna mi er ca. halvparten av han mannens.

 

Kl. 16.00 drar mannen hjem til sin usedvanlig vakre kone og deres to små barn. Da må jeg jobbe overtid for å rekke å gjøre jobben min (og hans). Fortsatt pålagt av adm. dir. Og det går ut over barna mine og mannen MIN.

 

Jeg er en idiot, men hva kan jeg gjøre. Kontrakten min krever og jeg kunne ikke gjort annet enn å slutte, noe jeg ikke orker akkurat nå. Den eneste andre jobben jeg hadde lyst på ble stjålet for øynene mine av en mann som er koselig, går hjem tidlig og har en vakker kone.

 

JEG misliker ham sterkt. Aldri før har jeg virkelig mislikt noen. Misunnelse? Jeg tror ikke det. Faktisk ville det gått helt greit å miste den jobben dersom bare han som fikk den hadde vært flink. Istedenfor fikk vi en kronidiot i sjefsstolen. En som ikke gjør noe annet enn å preike og som lar alle andre jobbe for seg.

 

Så til "the dark side". Jeg grelles i stillhet og snakker aldri stygt om mannen. Faktisk har jeg forsvart ham ved et par anledninger (fordi drittslenging kan ødelegge for avdelingen "min"). Men det har stadig blitt mer misnøye med fyren, og stadig flere klager sin nød. Jeg er stille som en østers, men inni meg fryyyyder jeg meg over hans problemer. Han er ikke lenger noen sjef i mine øyne. Han er en overbetalt mann som har fått alt i fanget hele livet. Inkludert jobben "min". Er det virkelig MEG som fryder meg over andres avgrunn? Jeg som alltid har vært så snill. Det er jo ikke hans feil at han ble ansatt...

 

URK! Perfekte mennesker er skumle og plagsomme.

 

"perfekte" mennesker uten innhold er mye verre.

 

I embrace the dark side.

[selfangerkjerringa]

jeg kan komme og sparke'n litt i rompa hvis du vil

 

soppen

 

[MammaFraSørlandet]

Han er kjekk også. Glemte jeg å nevne det.

 

Og kona ser ut som Catherine Zeta Jones bare mye, mye mer sjarmerende og med en kristenliknende omtenksomhet når hun snakker. Han fortjener henne ikke.