Gå til innhold

*NY TRÅD* helenis *Emilie kom 17/12-07* & Englemamma Linn


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!=)

Siden vi nå er på forskjellige forum, tenkte jeg vi kunne ha en tråd her inne istedet!=)

Blir mer og mer BIM på meg også nå etterhvert.

Jeg og Sigurd begynner å bli klare for å gi Mathias en lillesøster eller lillebror nå, så jeg bruker mye av tiden på Bli Gravid.=)

Bare en ting som gjenstår før vi blir helt 100% prøvere igjen. Og det er røyken. Sluttet jo når jeg ble gravid med Mathias, men når han døde begynte jeg på for fullt igjen..... Skikkelig dumt, men fant på en måte litt ro når jeg tok en røyk. Helt idiotisk når jeg tenker meg om. Men men...

I morgen skal vi på sykehuset og få høre svarene fra obduksjonen og prøvene som har blitt tatt. Legen har jo allerede forberedt oss på at de antakelig ikke finner noe, så vi har på en måte slått oss til ro med at det var krybbedød Mathias døde av. Men jeg gruer litt likevel. Tenker litt på om de faktisk finner noe som kunne vært unngått... Da føles det bedre å få konklusjonen krybbedød likevel synes jeg, i stedet for å måtte tenke på at han kunne vært reddet hvis noe hadde blitt oppdaget tidligere.

 

Men nok om det!=) Hvordan går det med dere da? Håper dere koser dere kjempemasse!!!!=D Jeg vil høre alt du har å fortelle om den lille jenta di!=)

Vær så snill ikke bli redd for å snakke/skrive om henne til meg. Jeg synes det er så trist at folk synes de må gå på tå rundt oss. Jeg tåler helt fint å høre om andre babyer.=)

Har forresten sett etter fødselshistorien din, men jeg finner den ikke..=(

 

Men nå begynner det å bli litt sent, så jeg skal logge av og gå å legge meg!=) Ha en fin kveld/dag!=)

 

Kjempemasse klemmer fra oss!=D

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Heii! :)

Så utrolig koselig at du laget en ny tråd, jeg har faktisk savnet å logge meg på og se etter svar fra deg. )

Så hyggelig å høre at dere er på vei til å bli gravide igjen. Da har dere jo en spennende tid foran dere :) Jeg savner å gå gravid.. så lille snuppa kommer nok ikke til å bli enebarn :)

 

Jeg skjønner utrolig godt at du begynte å røyke igjen under slike omstendigheter, det er det nok ingen som synes er rart. Rart hvordan man roer seg når man tar en røyk.. Jeg klarte ikke å slutte før noen timer føre Emilie ble født jeg :( Hadde ikke trodd jeg skulle klare å slutte, men når jeg så henne ble alt så annerledes, hadde ikke samme forhold til henne inni magen som når hun ble født. Men nå har jeg ikke tatt en røyk på over 3uker, så det er bedre sent enn aldri ;)

Du klarer nok å slutte igjen skal du se :)

 

Hvordan gikk det på sykehuset?

Du trenger ikke fortelle hvis du ikke har lyst altså.

Håper ikke svarene var for vanskelige å takle, og at det var krybbedød, og ikke noe annet..

Da er det ikke noe dere kunne gjort uansett som du sier.

Men det er jo absolutt ingen sin feil uansett hva slags svar dere fikk, ingen forventer jo at noe slikt skal skje..

 

 

Det går forresten veldig bra med oss :)

Emilie er den snilleste jenta jeg kan tenke meg. Hun bare sover, spiser og bæsjer :) Gråter aldri! Ble nesten litt redd i begynnelsen, men har skjønt at hun bare er snill :)

Hun har begynt å kreve litt mer oppmerksomhet nå da :)

De to første ukene sovnet hun med en gang hun hadde fått mat, men nå er hun våken en times tid før eller etter hun spiser, og vil ha kos :)

Blir vel mer og mer våkentid på henne etterhvert, så jeg nyter stillheten så lenge den varer :)

 

Var på helsestasjonen på veietime i dag, og plugga veier nå 4470gram, så hun har lagt på seg nesten 300gram i uken siden vi kom hjem, det var visst veldig veldig bra, og veldig mye :) Så hun får i seg nok mat :)

 

Hvis du vil se bilde® av henne så kan du jo ta en titt på bloggen vår :)

www.babyemilie.blogg.no

 

Vel, nå må jeg få i meg noe mat, er skrubbsulten :)

Håper dere har det fint begge to, og lykke til med prøvingen! :)

Glad for at du er tilbake, beundrer deg :)

 

Hils så mye til Sigurd også, og gi han en god klem fra oss.

Ta vare på dere selv! :)

 

Mange mange klemmer fra oss :)

 

(limer inn fødselhistorien her jeg, så kan du lese hvis du vil) =)

 

FØDSELSHISTORIEN MIN

På Søndag våknet jeg og følte jeg hadde tisset på meg. Gikk på do, men ikke noe unormalt. Satt meg på BIM og kikket litt. Jeg følte at jeg måtte på do og reiste meg. Rakk akkurat bort fra sofaen og teppene før vannet gikk, klokken 11.40. Og det var ikke små mengder som kom. Løp ut i dusjen og fikk vasket av meg.

Ringte føden, og fikk beskjed om å bare ta det med ro og komme i løpet av dagen. Jeg hadde ikke veer, så de ville uansett ikke sette meg i gang før dagen etter hvis ikke noe skjedde av seg selv.

De neste timene fortsatte det å lekke store mengder fostervann, hele 4 ganger lagde jeg gigantiske dammer rundt om i leiligheten.

Klokka 15 bestemte vi oss for å dra til sykehuset, selv om jeg ikke hadde noe vondt. Fikk en rask sjekk når jeg kom, så var det bare å vente på at noe skulle skje.

Klokka 20.30 kom riene for fult, og de var sinnsykt vonde.

Jordmora sjekket åpninga klokka 22, og da var den 4cm. Jeg ble skikkelig sinna, for den hadde jo vært 3cm på Torsdag.

Ble flyttet over på fødestua, og ei ny jordmor kom på vakt.

Ble rask introdusert for lystgassen, men den var ikke noe for meg, jeg følte meg bare dårlig, og skjønte ikke vitsen med å ha den.

Spurte om jeg kunne være snill å få epidural, for smertene var INTENSE, og jeg hadde ikke pauser mellom riene.

Klokka 23.30 kom epiduralen, men idioten måtte stikke 6 ganger før han traff, da var jeg rimelig sinna.

Fikk slappe godt av etter jeg fikk epiduralen heldigvis.

Klokka 01.00 hadde jeg 10cm åpning, men jeg fikk ikke lov til å trykke for jordmoren ville at snuppa skulle komme lenger ned i bekkenet først. Det gjorde meg ingenting, for jeg lå halvveis i drømmeland og hadde det egentlig ganske deilig.

Klokka 03.00 bestemte jordmoren seg for å skru av epiduralen og sette i gang drypp siden riene mine var borte, og snuppa fortsatt ikke hadde kommet seg lenger ned i bekkenet.

Smertene kom FORT, men det var ikke rier, det var bare jævlige smerter som ikke hadde noe for seg.

Når klokka var 04.00, og jeg hadde hatt 10cm åpning i 3timer uten å få trykke, og jenta FORTSATT lå på samme sted så skrek jeg etter keisersnitt. Jeg hadde så vondt at det kan ikke beskrives. Vet ikke hvorfor jeg hadde vondt, for jeg hadde som sagt ikke rier, selv om dryppet sto på fult og all bedøvelse var fjernet.

Det ble bestemt at de skulle bruke sugekopp for å få henne ut, og hvis det ikke gikk skulle jeg få keisersnitt.

Legen kom kl 04.15 og han forklarte litt om hva som skulle skje. Jeg kunne egentlig ikke brydd meg mindre, jeg ville bare få henne ut.

Fikk beskjed om at det ville ta 10-15min fra sugekoppen var på plass til hun var ute, og jeg så endelig et lys i tunnelen.

Sugekoppen var på plass klokka 04.30, og da ble lystgassen faktisk min venn. Jeg sugde gass som en gal, jeg var livredd for hvordan det ville bli med den sugekoppen.

Jeg hadde jo ikke rier, så jeg måtte trykke det jeg maktet uten noe hjelp, men heldigvis etter 3 press, klokka 04.38 så var lille Emilie ute =)

Slapp unna med 3 små sting, noe som er uvanlig ved vakumforløselse.

Gullet var 3856g, 51cm lang og 36,5cm rundt hodet =)

Verdens søøøteste lille jente, og bare så utrolig snill.

Nå er vi kommet hjem, og bare koser oss og gleder oss til jul =)

Fødselen er helt klart det verste jeg noen gang har vært med på, men alt er glemt nå når jeg sitter og ser på den lille skatten vår =)

Kunne gjerne gjort det 10 ganger til for henne =)

Så den lille hjerteknuseren vår kom akkurat på terminen 17.Desember 2007 =D

 

Skrevet

Hei igjen!=)

Her kommer et fryktelig forsinket svar!=P Har vært bortreist i helga, og litt travel de første dagene av uka!=) Så jeg så ikke at du hadde svart før i dag!=)

 

Jeg ble kjempeglad når jeg så at du hadde svart!=D Morsomt at vi kan holde kontakten synes jeg!=)

 

Det gikk faktisk veldig fint på sykehuset. De hadde ikke funnet noe som var unormalt, så alle prøvene var negative. Det vil altså si at Mathias døde i krybbedød. Det var noen få tester som vi ikke får svar på før til våren/sommeren. men legen sa at når de testene vi fikk svar på nå var negative, så kom garantert de siste testene til å være det også. Så vi kunne være sikre på at det var krybbedød.

Da vet vi i allefall at han ikke merket noe, og ikke hadde det vondt.

 

Jeg slet veldig forrige uke med en del tungsinn. Grein nesten hele tiden og klarte ikke å stoppe. Var på samtale med helsesøster på onsdag, og da ble det litt bedre akkurat den dagen, men like ille utpå kvelden igjen. Så det var godt å komme seg litt bort i helga.=)

Var faktisk i Sverige og kjørte snøscooter. Og i tillegg spanderte Sigurd 65 minutters massasje på spahotell i Åre. *mmmm* Deilig!!!=)

 

Han er så omtenksom den mannen!=) Hva har dere gjort i helgen da?

 

Jeg har vel ikke fortalt at Sigurd fridde til meg forresten?!

Jeg ble jo innlagt med premature rier 4 dager før Mathias kom den 18.nov. Om morgenen den 17.november gikk vannet. Da hadde Sigurd akkurat dratt hjem for å slippe ut katten. Så jeg ringte ham og sa han måtte skynde seg tilbake. Når han kom fortalte jordmor at det kom til å ta mange timer ennå før Mathias kom, så Sigurd fant ut at han måtte dra hjem en tur igjen.

Jeg ble litt irritert egentlig, for jeg mente at det var da ingenting som var viktigere enn meg akkurat da! Hehe. Men han dro likevel, og kom tilbake en halvtime senere. Da hadde han hentet en film som vi kunne se. Tenkte som så jeg da, at den filmen var da sannelig ikke så viktig...

(Det hører med til historien at broren min hadde lastet ned filmen fra nett, tekstet den på norsk for oss, og brent den)

 

Så satte vi oss ned for å se film da... Så kommer den derre UNIVERSAL-greia frem på skjermen, og da ser jeg at det står tekst nederst. Der står det: "Linn, ser du for deg å tilbringe fremtida di sammen med meg? Vil du gifte deg med meg?"

Og når jeg snur meg mot Sigurd, står han der på et kne med en ring i hånda!! Tårene trillet og jeg sa Ja så klart!=)

 

Sigurd hadde egentlig planlagt å gjøre det med en bedre middag hjemme før jeg ble innlagt, men måtte nøye seg med å gjøre det på sykehuset. Så det var filmen og ringen han måtte hjem og hente. Han ville så gjerne fri før Mathias kom til verden.=)

Ringene er faktisk forlovelsesringene til min mormor og morfar. Så inni dem står det "Din Inger" og "Din Odd Roy" med dato. Og utenpå dem har Sigurd fått gravert inn "Tom Sigurd" og "Linn-Therese" med dato.

Så det er ganske spesielle ringer!=)

 

Var forresten inne på bloggen din og så på bilder av Emilie!=) Hun var helt skjønn! Nydelig runde bollekinn!=) Kan tenke meg at hun der er lett å bli gla i!=)

 

Begynner å glede meg skikkelig til å bli gravid igjen nå!=) Savner det virkelig!=) Selv om jeg ikke gleder meg så grundig til å føde igjen akkurat... Hadde en ganske rå fødsel jeg også, men ikke like ille som din sikkert var. Skal lime inn fødselshistorien i neste innlegg. Blir så langt hvis jeg skal ta den med i dette!=)

 

Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli trett. Har prøvd å legge meg to ganger, men får ikke sove. Har vært en tung, vond dag i dag (eller i går, klokka er over 12). 1 mnd siden Mathias døde. Så jeg regner ikke med å få sove så godt i natt akkurat.... Men men, man må jo prøve!=)

 

Sluttet forresten å røyke for 1 uke siden, så jeg kan ikke "trøste" meg med det heller...*sukk*=P Men hvis jeg spør pent, så kanskje Sigurd stryker meg på ryggen til jeg sovner!=)

 

Håper dere har det bare bra og bare koser dere!=)

Kjempemasse klemmer fra oss til dere!=) (og go' natt!)

Skrevet

Heisann =)

Beklager at det har tatt litt tid før jeg har svart, men det har ikke vært så mye tid til å sitte foran pc'n de siste dagene :)

 

Så fint at det gikk bra på sykehuset. Jeg har tenkt mye på dere. Det var fint at dere nå vet at han ikke merket noe som du sier, og at det var smertefritt. Kan tenke meg at dere ble litt lettere til sinns av det. Det verste er jo og ikke vite noe..

 

Så deilig å komme seg litt bort da! :) Virker utrolig gøy å kjøre snøscooter, dere koste dere nok kjempemye, og det fortjente dere også. Og heldige deg som fikk massasje da!! =) Sigurd er jommen snill! ;) Håper det var deilig, hihi =) Det var det nok =D

 

Nei, du har ikke fortalt meg tidligere at han har fridd!

Fyttikatta!! For det første, gratulerer! Og for det andre, det må jeg si var et utroooolig søtt frieri! =) <3

Heldig du er som har en så romantisk, og oppfinnsom gutt ;)

Det frieriet kommer du nok til å huske for alltid! =)

Husker Per fridde til meg på vei hjem fra byen, det var når vi ikke hadde bil, så vi tok bussen. Når vi hadde gått av bussen hjemme så måtte vi løpe over en vei, da stoppet han meg midt i midtrabatten og gikk ned på kne, hehe =)

Ikke like flott og romantisk som deres, men det var veldig søtt =D

 

Utrolig koselig at dere har ringer som har gått i arv. Da blir det noe helt spesielt som du sier. Tenk at han har fått dem gravert og hele pakka *sukk* =)

Og du visste absolutt ingenting? Hihi ;)

 

Så fint navn du har forresten, Linn-Therese. Hehe, jeg heter Helén Therese :P

Og vi bestemte oss for å kalle snuppa for Emilie Therese. Nå ble det mye Therese her gitt =)

Ville gi henne to navn, siden både jeg og Per har det. Og siden jeg synes Therese er så fint (hehe) så ble det mellomnavnet ;)

 

Gleder meg til å lese fødselshistorien din, selv om den ikke var helt problemfri som du sier..

Min var egentlig ikke såå ille når jeg tenker på det i ettertid. De er jo så flinke i dag, så jeg visste det kom til å gå fint. Men tror Per synes det var litt ille, han så jo mye mer enn jeg så, jeg lå jo bare og sugde lystgass for harde livet på slutten. Men som sagt, så gikk det jo fint, og det var verdt det =)

Hu er som du sier veldig lett å bli glad i ;) Og nå når hun har begynt å smile i tillegg så smelter hun enhver som ser henne =)

 

Er dere i gang med prøvingen nå eller?

Krysser fingrene for at dere skal bli fort gravide. Savner å være gravid.. så du får være litt gravid for meg også, hehe =)

 

Har dere gjort noe spennende i helgen da?

Per har jobbet nattskift i helgen han, så det har bare vært stille og rolig. Synes vi har stresset litt for mye tidligere å reise på så mye besøk og diverse, så det er deilig og bare slappe av hjemme =)

 

Håper du fikk sove den natten du skrev, skjønner at det var tungt for deg =(

Sender deg masse varme tanker og gode klemmer, og håper at det blir litt lettere for hver dag,

 

Nå må jeg gi plugga litt mat, hu ligger i grinda og spreller som en mark =)

 

Skal bli flinkere til å svare tidligere altså, men de siste dagene har det ikke vært så mye alene tid akkurat =)

 

Håper dere har det fint, og har hatt en flott helg! =D

 

Mange mange klemme fra oss =)

 

P.S: Så flink du er som har sluttet å røyke :)

Skrevet

Hei igjen!=)

Her er fødselshistorien min. den er fryktelig lang, men følte liksom at det var litt viktig å få med dagene jeg lå på sykehuset før han kom også!=)

Håper du har tålmodighet med meg, og at historien er interessant lesning ;o) Siden den er så lang, så har jeg ikke skrevet noe annet denne gangen, men skal gjøre det i morgen!=) Enjoy!

 

Da jeg fødte min nydelige Mathias:

 

Onsdag den 14.november kjente jeg plutselig at det var noe som rant ned i trusa. Jeg gikk på do for å se hva det var, men forble like usikker. Så jeg ringte på føden for å få svar på om det kanskje kunne være fostervann. Vi fikk beskjed om å komme når vi fikk det til, så skulle de sjekke.

 

Vi ankom føden ca kl 19.00 og ble satt på CTG for å se om det var noen rieaktivitet, i tillegg tok de en prøve i skjeden for å se om det var fostervann eller ikke . Testen var heldigvis negativ. CTG viste noen kynnere, og siden jeg tidligere i svangerskapet hadde ligget et døgn på sykehus for å stoppe fødselen, ble det bestemt at vi skulle få gynekologisk undersøkelse og innvendig ultralyd. Legen kom og vi ble med inn på et undersøkelsesrom. Opp i stolen bar det, med føttene godt plantet i fotholderne. Først utførte hun den gynekologiske undersøkelsen og konstaterte at det var økte mengder utflod, og ikke fostervann. For sikkerhets skyld ble det utført en innvendig UL, og det var da vi fikk sjokket. Livmorhalsen min hadde sviktet enda mer enn sist. Den hadde gått fra 19 mm til 3 mm!!! Legen som utførte undersøkelsen ble ganske paff, så hun ville kjenne etter med fingrene for å se om det virkelig kunne stemme. Hun fortalte at hun kunne kjenne hodet til Lillegutt, så dette var nok alvor.

 

Kvelden endte med innleggelse på fødeavdelingen, og klar beskjed om sengeleie. Jeg hadde kun lov til å stå opp fra sengen hvis jeg skulle på do. Videre ble jeg satt på drypp via Veneflon for å stanse nedkortingen av livmorhalsen, og den første lungemodningssprøyten ble satt i rumpa klokka 20.45. Nå var det bare å vente og håpe. Vi fikk samme kveld besøk av kuvøsesykepleier som fortalte oss litt om hvordan det var på kuvøsen og som inviterte oss til en omvisning etter hvert. En barnelege var innom for å fortelle oss litt om hva som kom til å skje med Lillegutt de nærmeste timene og dagene inni magen, og hvordan det kom til å bli hvis han ble født for tidlig med tanke på hvor prematur han evt kom til å bli. Og i tillegg pratet jordmoren, som tok mot oss når vi ankom, med oss om hva dryppet gjorde, hvordan lungemodningssprøytene virket, og om andre tanker som gjorde seg gjeldende i den situasjonen vi var i.

Kort sagt fikk vi VELDIG god oppfølging!

 

Torsdag 15.november fikk vi litt besøk av mormor og morfar, og ellers gikk dagen sakte forbi. Fikk et større rom med bedre plass, og klokka 20.45 ble den andre og siste lungemodningssprøyten satt. Den skulle helst få virke i 24 timer, akkurat som den andre, så jeg fikk beskjed om å “fortsette å knipe igjen beina” så Lillegutt ikke kom riktig ennå. Dryppet skulle fortsette å gå i 24 timer til. Vi var også på omvisning på kuvøseavdelingen, og sykepleierne fortalte oss hvordan kuvøser fungerer og hvilke startvansker Lillegutt kunne få. Som for eksempel at han kanskje måtte ha pustehjelp, ernæringssonde gjennom nesen, hjelp til å holde kroppsvarmen osv.

 

Fredag 16.november kom mamma og Jan-Erik på besøk, og litt senere kom Tone og Harald en tur også. Lege og jordmor ble enige om at det skulle utføres en ultralyd etter visitten neste morgen for å estimere vekt på Lillegutt, og jeg gledet meg stort til den ultralyden. Klokka 20.45 ble jeg tatt av dryppet. Senere på kvelden fikk vi en liten omvisning på fødestuene og informasjon om hvilke typer smertestillende som finnes. Jeg hadde lyst til å unngå epidural, og ville heller prøve akupunktur, massasje, dusj, og kanskje litt lystgass. Vi ble fortalt at Lillegutt ville få en slags registrering festet rett under huden på hodet, slik at de lettere kunne se hvordan han hadde det under fødselen. Vi fikk se hvordan en slik så ut, og hvordan den blir festet.

 

Lørdag 17.november klokka 07.45 lå jeg halvvåken da jeg kvakk til av at noe rant ut i trusa. “Oh, shit! Tissa jeg på meg eller?” var den første tanken min. Skvatt ut av senga og trippet inn på do. Truseinnlegget var vått, men det luktet ikke urin av det… Tisset samtidig som jeg var på toalettet likevel, men det fortsatte å smårenne etter at jeg var ferdig også. Dro i snora for å tilkalle jordmor. “Jeg lurer på om det er fostervannet mitt som har gått jeg” sa jeg når hun kom inn døra. Hun ville ta med seg truseinnlegget mitt for å teste om det var fostervann eller ikke. I mellomtiden fikk jeg utdelt et gedigent bind (eller man kan vel kalle det bleie) og en av de derre sexy sykehustrusene, og fikk beskjed om å legge meg i senga.

Mens jeg lå der i senga og ventet på hva jordmor fant ut av truseinnlegget, sa det på en måte “popp”, og dermed fosset det vann ut. Hoppet ut av senga, dro som en gal i snora, og ble bare stående og se om det rant ned på gulvet eller ikke. Jordmor kom og konstaterte med en liten latter at “Nei, du tisset nok ikke på deg nå nei. Det der var fostervann uten tvil!”. Jeg byttet bleie og måtte på nytt legge meg i senga. Sigurd hadde så klart dratt hjem en liten tur før jeg våknet, så jeg ringte til ham og sa at han måtte komme, for vannet hadde gått. Vi trodde begge at nå ble det fødsel innen noen få timer. I alle fall siden jeg fikk noen sterkere kynnere når vannet gikk.

Jordmor satte på CTG for å se om det var noen styrke i dem, hvor ofte de kom og hvordan Lillegutt hadde det. Jeg hadde sammentrekninger med 5-10 minutters mellomrom. Men de var bare middels gode, og heller ikke vonde, så hun mente det kunne drøye en del før det skjedde noe. Hun sjekket åpningen, og den var på 1 cm. Ultralyden jeg skulle få den morgenen ble avlyst så klart, så nå var det bare å ligge og vente. I mellomtiden stakk Sigurd hjem en tur for han måtte absolutt fikse noe… Etter ca en time fikk jeg klarsignal til å få ta meg en dusj. Det var en av de beste dusjene jeg noen gang har tatt. Jeg hadde da ligget i 3 dager uten å få lov til å dusje, og i tillegg var jeg jo full av fostervann! Tror jammen jeg sto i 15 minutter under varmt rennende vann. Bare sto der uten å gjøre noe, før jeg begynte å vaske meg. Når jeg var ferdig dusjet hadde Sigurd kommet tilbake, og han hadde med film vi kunne se mens vi ventet. Vi satte oss godt til rette, jeg oppi senga og han i stresslessen ved siden av. Han trykket på play og opp kom den første teksten. Jeg leste, og der sto det “Linn-Therese, ser du for deg framtida di sammen med meg? Vil du gifte deg med meg?”. Når jeg så på Sigurd igjen, hadde han tatt frem en liten eske med en gullring oppi. Tårene begynte å trille, mens jeg så klart sa JA! Dette hadde han planlagt i over 2 uker, men han hadde ikke akkurat tenkt at det skulle skje på sykehuset. Planen var egentlig at han skulle lage god middag hjemme og virkelig varte meg opp. Så hadde han tenkt at siden jeg lå på sykehus skulle han ordne med noe godt å spise der, for så å fri. Men så hadde ikke Lillegutt tid til å vente lenger, så da ble det som det ble. Men jeg synes det var det mest romantiske frieriet jeg noen gang kunne fått!

 

Resten av kvelden gikk med på TV-titting og en og annen CTG innimellom. Men kynnerne dabbet av, og forble smertefrie. Jordmor fortalte at dersom ikke noe hadde skjedd innen 2 døgn, kom de til å sette i gang fødselen med drypp. Dette fordi det ikke er bra for babyen å ligge i magen uten fostervann. Klokka 23.00 la vi oss for å sove så mye som vi fikk mulighet til.

 

 

Søndag 18.november klokka 01.20 våknet jeg av at magen strammet seg ganske kraftig. Da hadde jeg sovet i bare 2 timer. Jeg ble liggende våken for å se når neste sammentrekning kom. 8 minutter senere strammet magen seg igjen og denne gangen var det faktisk litt ubehagelig. 6 minutter etter det kom den tredje sammentrekningen, og den var også ganske ubehagelig. Så jeg vekket Sigurd og fortalte at jeg hadde begynt å få litt vonde sammentrekninger. Sammen talte vi minuttene til den 4., 5. og 6. rien. Det var 5, 7 og 6 minutter mellom dem, så nå dro vi i snora. Inn kom jordmor og CTG kom på. Nå hadde riene begynt å bli ganske gode sa jordmor, men det kunne fortsatt ta ganske lang tid. Jeg fikk tilbud om smertestillende akupunktur og rispose, men bestemte meg for å vente så lenge som mulig før jeg tok i bruk noe som helst av smertelindring. Dessuten var de ikke skikkelig vonde ennå. For hver ri tenkte jeg at jeg måtte huske å slappe helt av og puste rolig inn og ut. Jeg hadde lest en plass at hvis du klarte å slappe helt av i rumpe-lukkemuskelen, så var du helt avslappet slik man skal være under en ri. Så jeg fokuserte faktisk en del på rumpe-lukkemuskelen. Hehe. Ennå var det ikke så vondt, så jeg slappet godt av mellom hver ri.

 

Når klokka var 02.30 undersøkte jordmor åpningen min, og den var fortsatt på 1 cm. Hun kunne tøye til 2 cm. Riene hadde begynt å ta seg opp, så jeg takket ja til akupunktur og rispose. Akupunkturen hjalp godt til å få slappet av mellom takene, og risposen lindret en del av smertene. Vi tenkte som så at dette kunne ta lang tid, så vi tok det fortsatt med ro.

 

Når klokka var 04.50 hadde riene utviklet seg til å bli mer enn bare ganske vonde, og åpningen ble sjekket igjen. Denne gangen var den 3 cm, og CTG viste en fødsel i god fremgang. Vi skulle nå få en fødestue, og jeg skulle få muligheten til å teste ut lystgassen. Jordmor mente jeg kunne ha god hjelp av den både til å huske å puste, og til smertelindring.

Vel oppe i fødesenga fikk jeg lystgassmaska, og begynte å puste i den. Det angret jeg fort på, for GUD BEDRE så kvalm jeg ble. Ikke syntes jeg den ga noe særlig til smertelindring heller. Jordmor sa jeg måtte prøve den på minst 5 rier før jeg kunne si sikkert om det hjalp eller ikke. Så der lå jeg da, med maska i ene hånda, spykopp i andre hånda og kald vaskeklut på panna. Men det ble ikke noe annerledes… Lystgassen var rett og slett ikke noe for meg. Samtidig begynte riene å bli jævlig vonde, og jeg kunne nesten kjenne hvordan åpningen reiv og sleit seg større der nede. Jordmor så at jeg slet, så hun sa at hun gjerne ville at jeg skulle ta epidural, så jeg ikke ble så sliten. Jeg hadde jo egentlig tenkt å la det være, men forsto at det var kanskje ikke så dumt. Tenkte for meg selv at når det var SÅ vondt med 3 cm åpning, og riene visstnok bare skulle bli verre, hvordan kom det vel ikke til å være med 9 cm åpning da? Jo, epidural var nok saken. Anestesilege ble tilkalt, og etter ca et kvarter kom han. Da var klokka 05.34 og riene kom med 2 minutters mellomrom. Jordmor satte drypp for rieøkning mens vi ventet på legen.

 

Fikk beskjed om å sitte oppreist mens epiduralen ble satt. La føttene i fanget til Sigurd, mens jeg hadde et godt tak i hendene hans. Hadde tre rier mens legen satte inn nåla. Når nåla var inne, måtte jeg legge meg på siden så han fikk teipet fast slangen. Hadde en skikkelig kraftig ri mens han holdt på. Han begynte å sette prøvedoseringen da det plutselig sa PANG, og dermed kom den første presseria. Trodde jammen jeg skulle vrenge ut både tarmer og hele sulamitten. Den kom så uventet at jeg glemte helt å jobbe MED rien i stedet for IMOT. Og da ble det jammen mye verre enn nødvendig. “Å herregud, nu præsse æ!” brølte jeg. Jordmor heiv meg over på rygg, dro opp håndtakene så jeg hadde noe å trekke i, føyset Sigurd over på andre siden av senga og ba meg skreve så hun kunne kjenne om det var god nok åpning. “Oj, her er det full åpning og helt utflatet, så bare press du, Linn!” sa hun. Akkurat som om jeg kunne latt være å presse!? Haha, det var rett og slett umulig det. Kroppen tok rett og slett over kontrollen, og jeg hadde ikke annet valg enn å samarbeide med den. Snakk om urkrefter!

Og jeg presset og presset og presset. Glemte nesten å puste mellom, så jeg måtte få oksygen for å holde kreftene ved like og ikke besvime! Lillegutt fikk også litt lite oksygen, så jeg måtte puste godt inn i maska mellom riene.

 

Plutselig sier jordmor at hun kan se hodet hans. Men når rien er over og jeg slutter å presse, så kryper han jammen inn igjen! Samtidig begynner hjertelyden å synke litt. Dette skjer et par ganger, før jordmor vrenger opp dryppet.

 

Jordmor må klippe… De har ikke tid til å vente på at det skal tøyes eller at jeg revner. Dessuten frykter de at jeg skal revne mye bakover mot endetarmen. Jeg kjenner klippet godt, men har glemt det like fort igjen. Jeg får beskjed om at på neste ri må hele gutten komme i en smell. Ikke noen pause mellom hodet og kroppen, men et eneste langt press må få ham ut. Dryppet gjør jobben sin, og neste ri er kraftig og lang!

Jeg presser til heltestatus, og enda litt til. Kjenner hodet kommer og det kjennes digert ut!

Får lov til å hive i meg et par drag oksygen mens jeg fortsatt presser. Holder pusten igjen og trykker så hardt at jeg ser stjerner og et lite glimt av Jupiter før jeg kjenner at den lille kroppen glir ut av meg.

 

Jeg bøyer meg frem for å få det første glimtet av min fantastisk nydelige sønn, før jeg legger meg langflat bakover.

 

Klokka er 06.41 og jeg er helt kraftløs i kroppen, men har verdens beste følelse i hjertet. Pappa Sigurd klipper navlestrengen og blir med ut på gangen når de undersøker ham. Etter 10 minutter kommer de tilbake med ham og lar meg ha ham på brystkassen i 2-3 minutter før de tar ham med seg til kuvøseposten. Han er 2400 gram, 46 cm lang og hodeomkrets på 32 cm. I tillegg er han så nydelig at tårene spretter bare jeg tenker på ham. Enn at jeg har vært med på å lage noe så vakkert! Og i tillegg født ham uten noe særlig til smertelindring!

Skrevet

Det var ltt av et innlegg, hihi ;)

Men jeg synes det var veldig interessant, og veldig moro å lese om hvordan fødselen din var, og dagene føre.

Må ha vært litt kjedelig å ligge så lenge på sykehuset, men det virker jo som dere hadde masse besøk, og da blir ikke dagene så¨lange :)

Ser at du ikke hadde en veldig lett fødsel du heller, men ut kommer de heldigvis til slutt :)

 

Nå sitter jeg her og ser på noe dritt på tv. Per jobber nattskift i dag, og det er bare meg og god plugga som er hjemme og koser oss =)

Har kjøpt elastisk bæresjal som jeg/vi bærer henne i. Det er noe jeg anbefaler for dere også når den tid kommer. Utrolig koselig med den kroppskontakten vi får til den lille. Og hun sover som en engel inni sjalet, i fler timer. Og man har begge hendene fri til å gjøre andre ting. Deilig =)

 

Har dere gjort noe spennende i det siste da?

Vi bare slapper av hjemme om dagen vi, og er på trilleturer med Emilie.

Nå som jeg har fåttjalet så blir det nok noen fler byturer på meg. Må ta bussen når Per er på jobb med bilen, og med sjalet så slipper jeg drasse med vogna på bussen, ting blir litt lettere da.

Skal forresten på et "bæretreff" til Onsdag. Er endel på forumet på www.tettinntil.no, og så at de skulle ha treff.

Da blir jeg fohåpentligvis kjent med litt flere herfra som har barn, og får prøvd masse fine bæredingser :)

 

Nå skal jeg finne frem noe godterier og slenge meg i sofaen og se på film. Blir nok ikke så lenge til det er natta her. Per er den som pleier å bade Emilie på kvelden, og det gjør han i 11 tiden, men siden han ikke er hjemme så får jeg gjøre det i dag. Hun sover så godt når hun får bade. Da sover hun mange ganger til kl 6, og noen ganger litt lenger, det er deilig =)

 

Håper dere har det bra begge to, tusen takk for lang og spennende fødselshistorie, kommer nok til å lese den fler ganger :)

Fortsatt god helg!

 

Mange mange klemmer fra oss =)

  • 2 uker senere...
Skrevet

dytt =)

Skrevet

Hei Linn ! Først vil jeg bare si at jeg synes det er helt forferdeligt at dere mistet den lille gutten deres.Nydelig gutt! Knallskjønn! Hvor mye for tidligt var han født? Jeg har nemlig lest at premature barn har større sjangs for å dø i krybbedød.Men det avkreftet legen da jeg spurte.Jeg har ei lita jente som er født 13 uker for tidligt.Og du har opplevd mitt største mareritt.det er mange kvelder jeg sitter og gråter for alle som har mistet sine små gull. en ting er sikkert,vimå ikke ta ting for gitt her i livet.

Skrevet

Hei giggsi!=)

Har sendt deg PM!=)

Skrevet

HEI!=D

 

Føler meg fryktelig slem som ikke har svart på så lenge!!!

Rett og slett pinlig.... Har begynt å bruke en del tid på mammanett i stedet, og er egentlig bare innom her og titter innimellom.=)

 

Trives bedre på prøverforumet der!=) Dette er vår første SKIKKELIGE prøveperiode. Nå har jeg vært røykfri i 4 uker, EL i dag, og IKM ca 20.-21.februar!=)

 

Denne syklusen var sinnsykt lang....

Første dag, siste mens var 18.jan.

Ferdig med mens 23.jan.

Begynte EL-testing den 25.jan.

Beregnet EL 31.jan.

Negative tester helt frem til i går, da fikk jeg første positive test og dermed antatt EL i dag.

Nesten en uke for sent....

Hvis lutealfasen min er 14 dager, skal jeg ha mensen den 21.feb.

Det vil si en syklus på 35 dager!!

Forrige syklus var på kun 26 dager.....

Har lest en plass at syklusen kan bli litt fucked up etter fødsel, men hadde aldri trodd at det var så ille!!

 

Jaja, vi fant i allefall EL. Og i tillegg til å kose både i dag og i går, har vi kost annenhver dag siden vi startet testing. Så jeg føler på en måte at sjansen for at det klaffer på første forsøk, er stooor!

 

Dere får krysse fingrene for oss!=P

 

Skal ikke skrive så mye mer nå, siden klokka begynner å bli drøyt mye. men jeg skal skrive mer senere.

 

Kan vi ikke utveksle e-mail adresser da? Så blir det så mye lettere å holde kontakten sånn nogenlunde?

 

Sender deg en PM med min e-mail jeg, så bestemmer du selv om du vil gi ut din. Hvis ikke fortsetter vi å "snakkes" innpå her!=)'

 

*kjempeklemmer fra oss*

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...