spøkelser intuisjon og skjebnen???

[Jannamor]

For noen år siden ble min stefar alvorlig syk. Alle trodde dette skulle gå veldig bra, utenom meg, jeg og mamma kjørte etterhvert til sykehuset, så sa jeg til mamma 1625 den 29 sept at nå dør han. Mamma trodde meg ikke, men klokka mi stoppet, og død var han. Akkurat da.

 

Helt i slutten av april 05, fikk jeg en drøm. Farfar kom til meg i en drøm og tok avskjed. Han sa han var glad i meg og brydde seg om meg, og at han alltid var der i tankene. Dagen etter ringer pappa og sier at farfar har fått sitt ente hjerteinfarkt, men alt kom til å gå bra. Jeg insisterte hardt på det motsatte og fikk tatt et fly og fikk vært der han siste natt og snakket masse, før han døde "uventet" dagen etterpå.

 

I natt kom farmor til meg. Vi spiste middag, hun og jeg og farfar. Hun sa at det å dø ikke var farlig. At hun hadde fått et vakkert rom i en nydelig blå farge, med vakre gardiner, døden var bare en annen sinstilstand. Hun tok meg på magen, og med et forsvant hun. ( jeg er gravid) Hun holdt farfar i hånden og presiserte at de kunne være sammen, selvom de måtte sove på hvert sitt rom. Hun sa masse koselig og så så ung og vakker ut. Akkurat som farfar. I dag ringte pappa og sa hun hadde dødd nå i kveld. Han ringte akkurat. Jeg sa at jeg visste det- selvom jeg trodde jeg skulle rekke dit.

 

Har noen av dere følt noe sånt?

 

Jeg føler og at jeg har så mye av oldemor i meg. Hun døde mens mamma var gravid med meg. Altså moren til farfar. Når pappa har tatt meg med i Bergens gater og viste meg huset hvor jeg bodde, visste jeg det før han sa det, selvom jeg aldri har vært der. Jeg gikk rundt huset og lettet på en helle og fant en gammel nøkkel som passet til den gamle låsen på bakdøren. Hvordan kunne jeg vite det?

 

Jeg fikk en arvering fra henne i konfirmasjonspresang, denne mistet jeg i havet på Madeira på en tur jeg hadde dit (også konfirmasjonspresang) jeg dykket og dykket i 14 dager etter den ringen uten å finne den. Når jeg kom hjem og en dag jeg var alene. Gikk det et kaldt gufs gjennom rommet dørene slo opp. pappegøyen som alltid kaklet var stille. Jeg gikk ut av mitt rom og fulgte lysstripen fra gangen inn i glippen i nabodøren i et mørklagt rom. Der lå arveringen min som jeg hadde mistet på Madeira.

 

Jeg er trist over at min farmor er død, men jeg har og en visshet om at endel av hennes sjel går til den lille i magen, slik oldemor gikk ti meg.

 

Har dere opplevd noe sånt?

 

Beklager lengden her

[Jannamor]

pappa viste meg huset hvor oldemor bodde

[Jannamor]

trenger litt trøst

[^Hønemor^]

Jeg vet at dette er tøfft, men du har fått en gave - å se hva som kommer til å skje.

 

Jeg vil anbefale deg å prøve å videreutvikle dine evner, så kan du kanskje se positive ting i tillegg..

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Jeg har aldri opplevt noe liknende, men jeg tror at noen mennesker har spesielle evner, som du.

Syntes du skal snakke med ei som holder til på DIB og er klarsynt.

Vil ikke gi ut nicket hennes her, men hvis du er interissert kan du sende meg en PM, så får du navnet hennes.

 

Veldig trist at du mistet din farmor.

Du er heldig som fikk tatt farvell...

 

 

Klem

 

[Nullenusken]

Har aldri opplevd noe helt likt, men småting...

Tror fullt og helt på deg hvertfall

Kondolerer så mye med din farmor.... Håper det går bra med deg...

Klemmer fra meg

[Glad-mamma:)]

Hei,

Føler med deg i tapet av farmoren din!

Jeg opplever noe lignende, men ikke så sterkt og tydelig som deg, og ikke via drømmer.

Jeg får en veldig sterk følelse (intuisjon) av noe, og da blir det på en måte opp til meg å tolke det. I sommer var den sterkeste opplevelsen jeg har hatt, da jeg kjørte Østerdalen alene. Plutselig "kom" min gammelonkel inn i hodet mitt, og fortalte meg at han var veldig syk, og at han ville at vi skulle ordne opp i konflikter i familien. Mamma ringte meg på morgenen etterpå, og fortalte at gammelonkel var lagt inn på sykehus, og at han var veldig syk.

Ellers så kan jeg jeg følge intuisjonen min for å finne feks. ei gate og en bygning jeg skal til.

Det som er litt artig er at jeg vet når venninnene mine har blitt fridd til, og har vært nødt til å ta meg i å ikke gratulere dem før de har fått sagt det selv.

Ellers så merker jeg åndelig tistededværelse.

Jeg har ikke noe behov for å videreutvikle "kunnskapene", og "overser" også en del av små "tegn" i hverdagen. Jeg har også en veldig skeptisk familie, så dette er ikke noe jeg snakker om. Morfaren min hadde det på samme måten.

 

Ønsker deg alt godt i sorgen, og håper at du ikke får noen slike drømmer igjen på en stund.

 

[Jannamor]

takk for svar.

 

Jeg vet ikke om jeg tør å videreutvikle det, for det er så innmari skummelt..

 

men hadde vært fint og få masse positive fornemmelser og da

[Gemini7]

Føler med deg, Jannamor. Og må si som andre over at det er en gave som man bør utvikle. Tror på at så lenge du ikke gjør noe med det vil du fortsette å bli konfrontert på måter som dette (som Snåsakaill'n Joralf Gjertad også sier- han fornektet også disse evnene som ung).

 

Jeg har hatt liknende opplevelser som er vanskelig å forklare, men ikke så tydelig som at en ring som du har mistet i havet vender tilbake.. Det er jo helt ufattelig. Men jeg har hatt veldig tydelige drømmer, om mennesker som har prøvd å kontakte meg på det tidspunktet (mail/tlf), og har også fått veldig klare fornemmelser av hendelser samt vardøger. En kveld fikk jeg en veldig dyster og mørk følelse ang søskenbarnet mitt som jeg nesten aldri ahr kontakt med. Er mye triste ting som har hendt i den fam og jeg tenkte så på om noe skulle ehndt m ham også. Neste morgen ringte mamma og fortalte at han hadde kantret i båt kvelden før, og ble reddet av helikopter. Den gangen gikk det heldigvis bra. Jeg fornemmer også tidl hvem som er gravide, kolleger osv, og så får man høre det noen måneder etter:) Og ka også langt på vei orientere meg i gater og på nye steder ut fra intuisjon, samt "føle" ting jeg har forlagt el ikke finner. Av og til kommer dette som et bilde.

 

Det er ikke noe skummelt å videreutv det tror jeg, innbiller meg det kan bli verre om man ikke gjør det. Selv har jeg blit spådd en rekke ganger, med tarot, i hånd, av klarsynte etc, og ALLE har sagt at jeg bør videreutvikle disse evnene (Henning Hai Lee Yang sa jeg kunne bli en meget god spåkvinne, faktisk gå ham i næringa-og han blir jo kalt verdens beste spåmann:). Så jeg har tenkt å melde meg på kurs nå i permisjonstiden. Vet ikke helt hva men skal finne noe som virker spennende. Kanskje du burde oppsøke et medium el.l, Jannamor? Jeg var på alternativmessa i nov.og ble der stoppet av et medium som sa han hadde en beskjed til meg. Han hadde sett meg gå forbi flere ganger og at en gammel dame hele tiden gikk ved siden av meg (jeg var alene), og han mente det var min bestemor som døde i somemr. Hun "presset" ham til å gi meg beskjed om at jeg skulle starte å jobbe med "psychic things", veilede mennesker v hjelp av intuisjon osv, og at hun skulle guide meg fra den andre siden, og at det villle gå bra både "karrieremessig" og økonomisk. Han tok ikke betalt for dette, og sa at det bare var noe han måtte si. Jeg ble selvsagt så nysgjerrig at jeg ville han skulle spå meg, mot betaling da,og han sa så mye som stemte- om meg, mine besteforeldre (bestefar var også med meg men ikke like tydelig som henne), og mye annet. Følte det ga meg veldig mye.. Sorry lengden her og, og håper du greier sorgen bra. Det var jo en fin avskjed din farmor ga deg..