Åtteåringen min griner for alt mulig! blir gaaal..........!

[Polyxena]

Hun har alltid tatt lett til tårene, men nå synes jeg faktisk at det er verre enn noen sinne. Hun sutrer og griner for alt og ingen ting, som at jeg ber henne gå og kle på seg om morgenen, legge på plass klærne sine selv eller gjøre leksene sine. Ikke lei seg-grining, men sutre-grining.

Jeg har snakket og snakket og snakket med henne om dette, forklart at hvis man gråter for alle mulige filleting er det ingen som orker å høre etter når man virkelig er lei seg (har fortalt "Ulven kommer" mange ganger!), og at mamma blir forferdelig sliten av det.

For det blir jeg! Vi kan ha episoder med grining seks-syv ganger i løpet av en dag, og i tillegg til en ettåring som vet å si i fra (og som jeg er alene med), føler jeg at hodet er på nippet til å sprenges når kvelden kommer.

 

Hun gråter også veldig lett ute blandt andre mennesker, men da er det mer ting som hun blir lei seg for, som at noen ikke vil leke med henne etc. Allerede i barnehagen kommenterte de andre barna at hun gråt for alt mulig, og hun har blitt kalt baby av andre i klassen sin, noe hun syntes var veldig leit, men hun klarer tydeligvis ikke å la det være.

Er det noen som har liknende erfaringer? Jeg er helt opprådd, vet ikke hvor jeg skal lete for å få råd.

 

[Lektor Doppler med tillegg]

Hadde det ikke funka for henne hadde hun slutta. Hun får noe ut av det.

[IBO<3]

huff da...

fikk litt vondt av henne, tenker litt sånn: hva om hun virkelig har problemer med å holde tårene tilbake?!

Men samtidlig så skjønner jeg deg veldig godt...

Og hun er vel en følsom jente, men dette går jo ikke...

Hun har jo nødt å "lære" seg til hva man kan gråte for..

selv om det kan være veldig induviduelt det også da..

Men at hun sutrer over at hun må gjøre lekser, rydde osv...

Nei, da hadde jeg satt ned foten.

Kanskje må du heve stemmen, hun er 8 år og kan ikke grine over slike ting!

oj, dette er egentlig vanskelig det....

Tror egentlig du må sette hardt mot hardt..?

[Polyxena]

Tror heller det er det at hun ikke klarer å la det være, hun har liksom ikke noen alternativ reaksjon når det butter imot.

[Polyxena]

Jeg hever stemmen en hel del, skal jeg love deg. Livet mitt er veldig vanskelig akkurat nå, blant annet med en mann som har kraftige depresjoner og ikke klarer å forholde seg til familien sin, og jeg kjenner at jeg har veldig lite å gå på når det gjelder sutring. (Og nei, jeg tror faktisk ikke den situasjonen er grunnen til at hun sutrer slik. Hun vet ikke mer enn at han ikke bor sammen med oss akkurat nå, men kommer på besøk i helgene). Jeg blir ofte sint, noen ganger føler jeg at jeg blir mer sint enn jeg burde. Det blir fort en ond sirkel.

[solastråler]

Dette høres ut som min sønn, han er 9 år, blir 10 i april og han har endelig begynt og vokse det av seg vist jeg kan kalle det det. Men han drar lett til tårer ennå og blir veldig sint vist han blir frustrert eller noe ikke går helt slik han hadde tenkt. Det jeg har gjordt med griningen hans er og ikke la han vinne. Jeg har vært ganske sta der og ikke gitt etter. Men det er travelt og det kan gå deg på nervene. Men han har endelig blitt så stor at han skjønner det at han ikke kommer noen vei.