Jeg er rystet...

[mor.monsen]

Ser det er mange her som plages med familie, svigerfamilie og venner som tydligvis ikke eier respekt for andre mennesker og tramper på grensene deres. Hvordan går det ann? Er jeg utrolig heldig som med god samvittighet kan si at jeg vil ha ro og fred etter fødselen og alle smiler og sier ok? Klart alle gleder seg til barnet kommer, men like mye som de gleder seg forstår de at vår lille nye familie trenger ro den første tiden..

 

Jeg hadde klikka internasjonalt om familien kom og gikk som det passet dem.

 

Har også skjønt at mange v dere damer har problemer med å si ifra spesielt til svigerfamilier...svigermor er kanskje aller vært. Det må dere da bare bite i dere å se å åpne munnen. Går jo ann å si ting på en pen måte. Å om de da ikke blir fornøyd er det jo dems problem.

 

Måtte bare lufte lit tanker her... jeg er helt rystet over hva folk må/velger å finne seg i... både når det kommer til barselsbesøk og andre innblandinger.

 

Min mor kan være kjap på å blande seg inni alt mulig rart. Men etter en del diskusjoner og en skikkelig prat om dette har hun forstått at hjemme hos meg er det jeg som er sjefen. Hvis jeg vil ha råd ber jeg om det. Og hvis hun er uenig i en av mine avgjørelser uansett hva det måtte være sier hun i fra, men på en slik måte at jeg ikke blir sint å føler meg overkjørt... litt rotete forklart kaskje. Men saken er at det ble bedre etter vi hadde pratet om det. Er visst vanskelig for mødre å ikke få "bestemme" eller være hovedperson når barna blir voksne..

[Gjest]

Skriver under på denne. Forrige gang jeg fikk barn følte jeg ting ble handlet inn "over hodet" mitt, og jeg fikk mange velmenende råd om alt mulig, følte at ikke jeg forsto noe selv...

Denne gangen har jeg vært mer bestemt, og gitt beskjed om hva jeg skal ha hvis det er noe som skal handles.

Dette med besøk er jo noe man burde kunne styre selv uten at folk blir fornærmet, men det er jo ikke gøy å såre folk heller da. Noen tar seg nok nær av å ikke få komme på besøk med en gang..

[Mininni]

Signerer denne - ser også det er mange som har problemer med å si i fra. Men det MÅ man nesten bare gjøre, og blir de sure, så er det, som Veronica&Thomas sier, deres eget problem.

 

Jeg har en svigermor som nok er meget troendes til forsøke å overkjøre meg både med hensyn til når og hvor mye besøk vi vil ha, hva vi vil kjøpe, og som kommer til å mase som en gærning og spørre om det skjer noe når vi nærmer oss termin, i tillegg til at hun stiller meg spørsmål vedr. graviditeten som jeg oppfatter som SVÆRT personlige, og dessuten fra veldig tidlig drev og ni-klådde på magen min. Og da er vi bare helt nødt til å sette klare grenser for hva vi mener og vil, slik at hun forstår og respekterer det (selv om hun kan bli fornærmet, men det går over etter hvert). Heldigvis er mannen min helt på linje med meg, og synes nok hun er like irriterende som det jeg gjør, så han tar seg av å formidle til henne hva som er akseptabelt og ikke. Og det har faktisk hjulpet en hel masse.

 

Og begynner hun å mase når fødselen nærmer seg, kommer vi bare til å fortsette å gi klar beskjed. Vi svarer ikke på masemeldinger og tar ikke telefonen hvis vi ikke har lyst, og vi kommer ikke til å si noe før ting er vel overstått.

 

Dette er vår første, og jeg og mannen min ønsker at vi selv skal ha kontrollen både før og etter fødsel, og ha en rolig tid sammen hvor vi kan bli kjent med barnet og komme inn i vår egen rytme. Derfor lar vi verken venner eller familie forandre på våre ønsker og planer. Selvsagt må vi la andre slippe til, men beholde kontrollen selv.

 

For meg er det kjempeviktig å ha dette helt på det rene før fødsel,ellers vet jeg at jeg mens jeg lå der hadde vært kjempenervøs for at svigermor plutselig skulle dukke opp på føden og forlange å være med på fødselen

[Anonym bruker]

Jeg må si meg helt enig med dette innlegget...

 

Jeg ble selv lite respektert etter forrige fødsel. Var ubeskrivelig sliten og havnet i depresjon. Hele svigerfamilien fra andre siden av landet kom før det hadde gått en uke og kvelte det siste som var ingen i kroppen min.... Jeg hadde ikke ork eller samvittighet til å si ifra. Det ødela mye for oss...

[Gjest]

Ja er enig i dette innlegget...

 

Her er det gitt klart beskjed til alle parter at iallefall di 2 ukene etter fødselen er av satt babyen, meg og sambo....!!!!