Å adoptere vekk et sykt barn

[___]

Vi har hat en debatt i dag angående abort pga downs syndrom. Dette er en veldig vanskelig avgjørelse for dem som må ta den. Det jeg lurer på er hvordan dere her inne ser på en mor som velger å bære frem et sykt barn, downs eller noe annet, for så å overlate barnet til barnevernet for adopsjon rett etter fødselen?

Personlig synes jeg det er synd at dette ikke er en reel mulighet. Er det noen her som ville adoptert et fremmed barn som de viste var sykt? Personlig tror jeg ikke jeg ville gjort det hvis det dreide seg om et tungt handicap eller psykisk utviklingshemning.

[Gjest]

Var jo noen i england som adopterte 21 psyk/fys utviklingshemmede barn... så noen adopterer dem jo.

[♡Anniken&Andreas gullet♡]

Tror faktisk ikke det er så mange som gjør det....

Adopterer vekk ett sykt barn, enten velger de abort, eller så velger de å beholde. Tror det er en veeeeldig liten % som adopterer bort funksjons/-psykisutviklingshemmede barn i Norge.

 

På en annen side, tror jeg heller ikke de som ønsker barn som selv ikke kan få, vil adoptere et funksjons/-psykisutviklingshemmed barn.

 

Så hvis moren velger å bære frem, men ikke vil ha barnet selv, vil jeg tro det blir tatt hånd om av barnevernet.

[___]

Jeg tror du har helt rett, men spørsmålet var egentlig hav dere synes om de mødrene som faktisk "kvitter seg med" barnet rett etter fødselen. Har hun gjort en fantastisk insats ved å bære frem et barn hun ikke vil ha, gitt det livet selv om det ikke var ønsket, eller ville dere sett på henne som noe bortimot et uhyre som ikke vil ha noe med sit eget barn å gjøre?

Moralsk sett,- hva mener dere er best å gjøre hvis man får vite at man bærer et barn man ikke vil ha pga sykdom, skade eller noe annet?

[♡Anniken&Andreas gullet♡]

Hva jeg ville gjort, hvis jeg ikke ønsket ett sykt barn.

Abort, for å skåne barnet og de som evt. ville fått ansvaret da jeg selv ikke ville hatt noe med det å gjøre.

 

Hva jeg mener om de som "kvitter seg" med barnet rett etter fødsel. En skal jo ikke dømme uten grunn. Kunne feks. vært at hun hadde kommet for langt i sv.skapet og at evt. senabort var uaktuelt pga. barnet var levedyktig.

 

Men er jo ganske uansvarlig, og ikke minst dårlig gjort ovenfor fremtidige forsørgere hvis hun hadde valgt å bære frem, for så å "kvitte" seg med barnet. Da hun visste at barnet var skadet.

 

Men blir vanskelig å svare på dette for meg, da jeg ikke har opplevd dette selv.

 

 

[mittlillebøllefrø&bøllefrøkna]

Helt ærlig, så hadde jeg aldri gjort det. Mulig situasjonen hadde blitt en annen om det var barnet til non i nær familie. men nei, hadde nok 99% ikke gjort det.

[___]

Jeg tenker på dem som tar et bevist valg. De ønsker ikke å ta abort, men de ønsker heller ikke barnet. Er det bare meg som er full av beundring for dem som heller bærer fram barnet og overlater det til samfunnet enn å drepe det før det blir født?

[Thunderstruck]

For og være helt ærlig hadde jeg valgt abort fremfor og adoptere det bort. Bedre og fjerne et ukjent liv fremfor en du har hatt i armene dine.Følt meg som en værre mor hvis jeg hadde adoptert d bort jeg hvertfall.

[dårlig ånde]

kanskje litt på siden det her, men er det mange som adopterer bort barna sine i norge? jeg trodde ikke det fantes noe "norskt" adoptiv"tilbud" i norge, og at det var derfor folk dro til utlandet. hvordan går man frem for å adoptere et norsk barn?

[___]

Det er nesten ingen som gjør det desverre. Om abortloven hadde vært strengere ville det no vært flere, men jeg tror hovedgrunnen er at kvinner som ikke vil ta seg av barna sine blir så foraktet i det norske samfunnet at ingen forstår at det er et alternativ. I Norge er det desverre sån at enten får du et barn som du tar deg av selv eller så tar du abort. Å adoptere bort et barn er ikke boe reelt alternativ, selv om det ofte hadde vært en god løsning både for barnet, de biologiske foreldrene og adoptivforeldrene.

[dårlig ånde]

å adoptere vekk fremfor å ta abort hadde faktisk vært et reelt alternativ for meg dersom jeg kom i uløkka... friskt eller sykt. synd at det skal være sånn, spesielt når det er så mange som er så sinte over at noen velger vekk barn de føler at de ikke har kapasitet til å ta vare på.

[Gjest -<<-]

Hvorfor er det ikke en reell mulighet?

 

Jeg ser på det å gi bort et barn til adopsjon, sykt eller ikke, som et personlig valg som jeg antar de fleste har tungtveiende grunner for. Selv hadde jeg hatt langt lettere for å aboterte et embryo enn å bortadoptere et barn.

 

Vi kunne godt adoptert et sykt barn, men det kom an på graden.

[blittmamma07]

la oss i allefall abortloven ligge!!!!!

den må aldri endres

[___]

Jeg er enig i at abortloven er viktig, men jeg synes det er nesten like viktig at det er mulig for kvinner som blir ufrivillig gravide eller som av andre grunner ikke ønsker å beholde barnet, får et reelt alternativ til abort.

I dag er det i praksis nesten ikke mulig å adoptere bort et barn ved fødselen og desuten blir kvinner som ikke kjemper med nebb og klør for å få ha alle barna sine hos seg, nærmest sett på som noen grusomme hekser. Det må det bli slutt på. Jeg kan ikke forstå annet enn at vi heller burde beundre en kvinne som heller velger adopsjon enn abort enn en som tar abort.

[___]

Det er ikke så helt enkelt. Du kan lese litt mer her om saksgang og hvor mye vanskeligere det gjøres enn å ta abort. Mulig det er riktig av følelsesmessige grunner, men måte det gjøres på er ikke egnet til å gi noen følelsen av at dette er et reelt valg.

[Gjest -<<-]

Ja, jeg kjenner til regelverket, men det er da fremdeles et reelt alternativ. Det sosiale stigmaet er selvsagt problematisk. Det er synd i de tilfellene man ender opp med foreldre som aldri burde vært foreldre.

[Anna Nym :o)]

Svar til spørsmål litt lenger her oppe. Fins folk som adopterer bort her i Norge ja. Men ikke mange. Kanskje 4-5 i året (Som blir adoptert til fremmede ihvertfall. Kanskje flere til familie.)

 

Mange av desse er barn med foreldre med rusproblem.

 

Har ei venninne som er i adopsjonsprosess. Hun kunne velge å stå i denne køen.