lenej :o) Skrevet 7. januar 2008 #1 Skrevet 7. januar 2008 skal vi få en til baby? eg har sagt, at mini blir ene å alene her.. men no er min kjære begynt å mase på meg.. han vil ha flere. så sitt han å friste meg, å sir "ååå, baby er så skjønne, å koselig med barn, å mini treng søsken å sånt.:" men eg vet ikke om eg er klar for å få flere barn i dette livet... så, les dette, og svar meg så; er jeg klar? : - eg er så gla i unga! - men.. et lite men.. - vi har hat sinnsykt med arbeid med mini det her første året, mest psykiske, da vi har hatt mye å tenke på, mange bekymringer, mtp at mini har vært syk. - det igjen vekka opp så mye rare tanka, og måtte da tenke på min første sønn, som og var syk, så han ble da heller en liten englegutt. - så da tviler eg på om eg er sterk nok, om vi sku få en til, som er så mye "jobb" med - tenke da mest psykisk. alle bekymringer og tanker da. fysisk er mini verdens snilleste barn!! - eg plagdes myyyyye i sv.skapet med mini, vurderte psykolog.. vil eg utesette meg gjennom dette en gang til? noen som har vært borti no sånt før? så da lurer eg - er eg klar til å få en til?
Meg og mini med ny spire :) Skrevet 7. januar 2008 #2 Skrevet 7. januar 2008 kjipt svar men, dette tror jeg bare du har svaret på!! jeg klarer ikke sette meg inn i situasjonen..
☆Anonymia☆ Skrevet 7. januar 2008 #3 Skrevet 7. januar 2008 enig med helene og mini..klarer ikke helt gi det svaret på det.. men kanskje litt...? du er vel ikke helt klar når du tviler....
Mamma jei Skrevet 7. januar 2008 #4 Skrevet 7. januar 2008 1) Du vil aldri angre på det barnet du får. 2) Mest sannsynlig vil du få et friskt barn og kanskje du vil se litt lysere på ting om du får et positivt svangerskap og barselstid? 3) Begynn allerede før svangerskapet å snakke med jordmor/helsesøster/lege/psykolog om det du tenker på. 4) For all del; ikke få et barn til hvis du absolutt føler at du ikke klarer det!
mammaen til 2 goinger♥ Skrevet 7. januar 2008 #5 Skrevet 7. januar 2008 Hei! Har ikke vært borti noe lignende som du beskriver. Vanskelig valg å ta for deg dette. Kanskje du må prøve å tenke på alt det positive en liten baby bringer inn i livet ditt. Det er kjedelig hvis du angrer om noen år at du bare ville ha et barn. Men utrolig vanskelig valg du har. Jeg hadde et trøbblete svangerskap, men det var fysisk. Mye bekkenløsning og kvalme. Men jeg holder allerede på å planlegge neste Min oppfattning er at alle har godt av søsken, det er gjerne kjedelig å være enebarn. Lykke til med valget ditt! Klem!
Piraka Skrevet 7. januar 2008 #6 Skrevet 7. januar 2008 Jeg aner ikke. For oss har det aldri vært på tale om noe annet enn å få mer enn ett barn. Fordi vi synes søsken er en gave for barna både nå mens de er små og senere i livet. Og fordi vi har opplevd flere som har vært i den tragiske situasjonen å følge sitt eneste barn i mange år og så dør dette ene barnet. Ikke det at ett barn kan erstatte et annet, men..
~~DoraDora~~ Skrevet 7. januar 2008 #7 Skrevet 7. januar 2008 Nei!!! ...ikke helt enda... Du bør vente til du evt er sikker. Ta tiden til hjelp, så blir du nok klar etterhvert. Det haster vel ikke sånn tenker jeg. Du blir nok klar en dag skal du se, bare som sagt ta tiden litt til hjelp:-)
Gjest Jawhol Skrevet 7. januar 2008 #8 Skrevet 7. januar 2008 ja, dette klarer du, men sørg for full oppfølging både før, under og etter graviditeten. Både av fastlege, psykolog, jordmor, helsesøster og evt sykehuset.
lenej :o) Skrevet 7. januar 2008 Forfatter #9 Skrevet 7. januar 2008 hmm.. eg vil jo ha flere barn, men vil ikke gå gravid igjen, bare.. derfor jeg lurer på om noen her har opplevd å hatt tunge sv.skap, hatt det litt vanskelig med et barn som har vært syk, for så å bli gravid, ha et greit sv.skap og fått et frisk barn? mini er ikke sååå syk, eg mener det er mest små feil, i forhold til hvor alvorlig syk man kan være da..
lenej :o) Skrevet 7. januar 2008 Forfatter #10 Skrevet 7. januar 2008 eg har aldri vært hos psykolog da.. er jo ikke noe farlig med det da.. det vet eg jo! eg har hatt så mye hjelp i å snakke med min kjære, og med mamma, og venninner. så føler jeg har god støtte der da.. har ikke hatt noe fysiske plager i sv.skapet, enn mindre beveglighet da,.. men det er vanlig, hallo, er jo en svær mage i veien.. og jo mer min kjære nå har snakket om det, så kjenner eg at eg har mer å mer lyst.. men er så usikker på om eg klare det.. er jo noe annet om situasjonen var reell, og ikke bare en tanke da..
rødhette* Skrevet 7. januar 2008 #11 Skrevet 7. januar 2008 Hvis du vil ha et barn til men ikke være gravid igjen, er jo adopsjon et alternativ...
mayaya Skrevet 7. januar 2008 #12 Skrevet 7. januar 2008 Jeg tror bare du kan si hva som er riktig her jeg, vennen. Men du er tøffere enn toget da, personlig tror jeg du har det som trengs :-)
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #13 Skrevet 7. januar 2008 Hummm jeg tror ikke du er klar enda. Men tror du kommer til å bli det en dag. Nå vet ikke jeg hvor gammel du og mini er? Men iallefall jeg hadde ett sinnsykt tøft svangerskap og enda verre fødsel. Vil ikke komme inn på hva som skjedde. Men uansett var jeg og sambo enig i at vi IKKE skal ha en til. Men tankene kommer her også ja. vil jo at mini skal få oppleve gleden i å ha søsken. vil gjerne ha flere barn, men slippe svangerskap / fødsel Tror både jeg og du blir klar en dag. PS jeg er 33 år og må kanskje vente noen år. men en vakker dag så kanskje Men om du IKKE vil så IKKE la sambo presse deg Klem !!!!
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 7. januar 2008 #14 Skrevet 7. januar 2008 Det i forhold til at mini har vært syk.. Vår første var syk de første 20 mnd. og det var utrolig tungt.. Men, lillesøster har vært frisk som en fisk. (litt småforkjøla to ganger, thats it). Men pga. graviditeten burde du kanskje ta kontakt med psykolog på forhånd. Når du er godt i gang så kan dere prøve på en til :-)
Gjest mphs Skrevet 7. januar 2008 #15 Skrevet 7. januar 2008 Jeg tror ikke du er klar for enda ett barn allerede nå. Kan du ikke heller legge det vekk 1 år eller 2 og tenke på det igjen da. Du trenger jo ikke bestemme noe nå.
lenej :o) Skrevet 7. januar 2008 Forfatter #16 Skrevet 7. januar 2008 vel.. eg er 24 år, snart 25. har vært gift i snart 6 år, og min kjære presser meg ikke. vi bare prater om det.. noen gang mer enn andre.. vet at om jeg hadde stått oppi det, hadde alt gått bra.. trur eg no.. var redd for å få mini og, men det gikk jo bra. må tenke sånn at et sv.skap et bare 9mnd av mitt liv. "premien" er jo verdt det uansett. syns ikke det var no særlig å føde heller, men klarer det, om jeg må. gikk jo så fort så mini er 13 mnd. grunnen til eg tenker på dette nå, er at det tok oss over 1år å få spiren å sitte, så vi vet jo ikke hvor lang tid det kan ta nå. jeg begynte ikke på pillen igjen, før mini var 10mnd nå. ble ikke gravid da, så det går vel ikke så fort..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå