Eo Ipso Skrevet 7. januar 2008 #1 Skrevet 7. januar 2008 Jeg og min samboer har to barn, og vi krangler relativt ofte. Det vil si minst en gang i uka. Det kan være bagateller som blåser seg opp og blir kjempestore, og det ene ordet tar fort det andre. Men mye handler om ansvarlighet i forhold til økonomi og familieliv. Av og til krangler vi når barna er tilstede og. Ikke bra. Hvordan er det med dere?
Røykeslutt 7.april 08 Skrevet 7. januar 2008 #2 Skrevet 7. januar 2008 Utrolig nok så har vi ikke hatt noen store krangler på de 5,5årene som vi har vært sammen. Vi har jo hatt en del diskusjoner og uenigheter, men det har ikke gått så langt at vi krangler så busta fyker. Vi, ungene også, har en regel her som sier at ingen får legge seg før alle har blitt venner, så på slutten av dagen må alle bli enige og så kan vi legge oss å sove uten dårlig samvittighet.
Gjest Sekretøsa Skrevet 7. januar 2008 #3 Skrevet 7. januar 2008 Altfor ofte, av samme grunn som deg, HI. Det være seg at sambo ikke gidder/klarer/orker og ta i et tak hjemme, eller at jeg fortsatt ikke klarer og glemme fortiden hans. MEN, vi lova hverandre på nyttårsaften, at fortid er fortid, og at fremtiden gjelder! )
Eo Ipso Skrevet 7. januar 2008 Forfatter #4 Skrevet 7. januar 2008 Det er en god regel, mine besteforeldre lærte meg den, de sa "du skal ikke la sol gå ned over din vrede". Jeg forsøker å praktisere det, men samboeren min synes det er noe tull - det vil si, han stopper diskusjonen med å gå og legge seg. Så sitter jeg der da, med vreden...ikke så lett da! :-)
Gjest Sekretøsa Skrevet 7. januar 2008 #5 Skrevet 7. januar 2008 Kjenner til den der Eo Ipso! Gå vekk når man krangler, wræææææl!!! Sånt gjør man bare ikke! Hehe )
Røykeslutt 7.april 08 Skrevet 7. januar 2008 #6 Skrevet 7. januar 2008 Ja, det er en viktig regel at fortid er fortid! Jeg har vært gift en gang før og har en datter med inn i dette forholdet. Han har alltid vært singel, men et par eventyr her og der. Da vi ble sammen, sa jeg at jeg aldri blir kvitt fortiden min pga dattera mi, og at han måtte godta det. Svaret var, "ja, det er jeg fullt klar over:-)" Ble litt rart skrevet..... Men se framover! En lever jo ikke i fortida!
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #7 Skrevet 7. januar 2008 Krangler skjelden og aldri om penger. Kranglet mer før vi kjøpte huset her...var endel usikkerhet om hvor vi skulle bo, om vi skule bygge hus osv.men nå er det prolemet ute av verden. Vi diskuterer mest og krangler vel kun hvis vi skal reise bort..jeg hater nemlig å reise og blir fda amper og gretten...men så fort vi er pakket ferdig og alle er i bilen så er krangelen over. LUrt å lære seg diskusjonens kunst så det ikke blir usaklig krangling i hverdagen. Barn tåler at foreldrene har en krangel en og annen gang, men blir det for ofte så får det svært negativ innvirkning på barna og klarer man ikke å stoppe kranglingen så bør man få hjelp og eventulet vurdere om det hadde vært til alles beste interesse på sikt å gå hvert til sitt. Bedre med foreldre som bor hver for seg i nogenlunde fredelige former, enn å ha to i samme hus som er i konstant stillingskrig.
♥ DAME Skrevet 7. januar 2008 #8 Skrevet 7. januar 2008 Krangler aldri. Vi har vært sammen snart i 2 år Har jo ingenting å krangle om
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #9 Skrevet 7. januar 2008 Vi har aldri hatt en alvorlig krangel, men jeg har blitt lyn forbanna på ham et par - tre ganger i løpet av de to årene vi har bodd sammen, hehe. De fleste gangene han irriterer meg, er det hans totale mangel på tidsbegreper som fyrer meg opp. Jeg vet at han er sånn og klarer å forholde meg til det, men når det går utover en tredjepart blir jeg møkkasur. En gang ble jeg sur fordi han oppførte seg som en dust på julebord, skulle tøffe seg litt og gav meg inntrykk av at her var det om å gjøre å drikke mest mulig av det som var gratis, lå drit fyllesyk dagen etter. Jeg syns han var kjempebarnslig, og da furta vi litt begge to. Jeg vet han irriterer seg grønn over at jeg ikke setter ting inn i oppvaskmaskinen med en gang, og at jeg generelt er en rotete person. Han er ikke så ryddig selv heller, men det er bare mitt rot som plager ham, hehe.
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 7. januar 2008 #10 Skrevet 7. januar 2008 Nesten aldri. Noen ganger blir jeg irritert på han men det er ikke så ofte. Vi har rett og slett ikke noe å krangle om. Nå har vi vært sammen i 1 år bare da og er kanskje i røde roser fasen, men det hender jo at jeg blir litt irritert på han eller han på meg.. men det går fort over. Det er deilig fordi før så levde jeg i et forhold der det var krangling minst 1 gang i uka fordi han var helt udugelig på både husarbeid og hjemmetid. Fine mannen min! ps: sist jeg ble irritert på han var fordi han ville vise meg noe på ps2 og jeg ville ikke ha hjelp.. da ble vi litt småsure begge to også kom han 2 minutter senere å sa at han oppførte seg dumt. hehe. det gjorde jo jeg også, han kunne jo bare fått hjelpe meg liksom. fnis. dumme video-spill.
Lovemelikeyoudo Skrevet 7. januar 2008 #12 Skrevet 7. januar 2008 det sies jo at om man aldri krangler, det er jo DA man virkelig har problemer! jeg vet ikke, hva tenker du om det? alt kan jo ikke gå på skinner hele tiden?
camilla^ Skrevet 7. januar 2008 #13 Skrevet 7. januar 2008 Vi krangler ikke ofte, men små kjegler. Vi syns det er like morro å irritere den andre, og ingen av oss klarer å være sinte mange minutter.
ana baroma Skrevet 7. januar 2008 #14 Skrevet 7. januar 2008 tja, det er vel en av disse mytene man ikke nødvendigvis skal legge så mye i. Man trenger jo ikke å krangle selv om det ikke går på skinner hele tiden:) Vi krangler lite, sier ting rett ut og er stort sett enige om hvordan vi vil ha det.
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 7. januar 2008 #15 Skrevet 7. januar 2008 eh, hvorfor det? her finnes det ikke noe problem å krangle om. Vi deler på husarbeid, han står opp med en unge om morgene som ikke engang er hans, vi har ikke forskjellig syn på økonomi, vi er begge litt data-nerder som gjør at vi henfaller inn i vår egen verden på kveldstid men alikvel er vi i samme rom og er sammen. Vi koser oss i hverandres selskap selvom vi er stille. Nej, jeg ser ikke noe problem i å ikke ha noe å krangle om. Som sagt, klart jeg noen ganger blir litt irritert..om han ikke hører etter når jeg snakker eller at han blir irritert fordi jeg ikke hører etter. Eller andre småting, men man kan vel ta det opp med hverandre uten å krangle og skrike. Nej, jeg synes dette er deilig. Problemer synes jeg man har om man krangler 1 gang i uka og det alltid er om det samme tingene.. som feks husarbeid, hvem som står opp med ungene, hvem som skiftet den siste bleia.. osv osv. Jeg har tross alt hatt det sånn og vil ikke for noe i verden bytte det jeg har nå bort.
LisaColli Skrevet 7. januar 2008 #16 Skrevet 7. januar 2008 vi har sjelden storkrangler, men vi diskuterer en del når vi er uenige. et par ganger i uken kanskje. men det er aldri sånn at vi brøler, kaller hverandre stygge ting og er sure etterpå. det som diskuteres er økonomi, sambos innsats til husarbeid og at han er generelt lat når det kommer til å hjelpe til/gjøre ting med snuppa på ett år.
SokkeLaila Skrevet 7. januar 2008 #17 Skrevet 7. januar 2008 ..vi har vært sammen i 9 år, men vi krangler ikke! Kan ikke huske sist vi kranglet! ..var litt uenighet i hvor han skulle plassere høyttalerne til surround-annnlegget for et par måneder siden..! Men diskusjonen var helt saklig hele tiden, og da går det vel ikke under betegnelsen krangling? Nei, det går fint ann å bygge et samliv på et ukranglete forhold, mener nå jeg!
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #18 Skrevet 7. januar 2008 Vi småkrangler en gang i uken, om bagateller som husarbeid. Stort sett han som blir oppgitt over mine klær som ligger overalt. Vi kan være irritert på hverandre når barna er der, men er da stort sett sakelig og løsningsorientert. Klapper på hverandre etterpå
Frk. Vable Skrevet 7. januar 2008 #19 Skrevet 7. januar 2008 Lenge siden vi har kranglet sånn skikkelig, men det er mange irritasjonsmomenter ute å går i hverdagen! "Diskuterer" som regel rotet hans, barne oppdragelse og økonomi. Tidligere kranglet vi faktisk mye om sex.... merkelig..
Nemofish Skrevet 7. januar 2008 #20 Skrevet 7. januar 2008 Vi krangler ikke! Mannen min har en forunderlig evne til å "snakke ut". Hihi... Det er ikke helt meg, - jeg er mer typen som fyrer meg opp og blir høyrøstet, men siden han ikke "tar igjen", så gir det meg liksom ikke noe... Hehe... Litt barnslig hører jeg? ) Men han snakker uansett bare i et behagelig stemmeleie, og hisser seg aldri opp. Han er veldig opptatt av å "ta tyren ved hornene", så her rekker aldri små ting å bli store. Måtte det bare vare! Har vært sammen i 5 år.
Lykke*Li Skrevet 7. januar 2008 #21 Skrevet 7. januar 2008 Jeg og sambo krangler sjelden, men diskuterer ofte... Det omhandler som regel: -Arbeidsfordeling i hjemmet -Bruk av tid til fritid og interesser -Generell oppdragelse Blir som regel enige da, så blir ingen krangler!
Ioren Skrevet 7. januar 2008 #22 Skrevet 7. januar 2008 Jeg og samboeren min krangler heller ikke... Skal vi krangle bare for å krangle da, liksom? =P Vi kan godt diskutere ting, hvem som skal gjøre hva osv, men har enda ikke kranglet om husarbeide og slikt. (Sikkert fordi vi er like late begge to og bare tar ting sånn når det passer oss =P) Også er vi også,sånn som (S)Tinkerbelle og hennes veldig like intreressemessig,vi kan begge sitte med hver vår data i samme rom, og dermed ha tid sammen samtidig som vi gjør andre ting.
mei&mi + marcus :) Skrevet 7. januar 2008 #23 Skrevet 7. januar 2008 Vi krangler ofte! Om penger, barneoppdragelse, framtiden, jobb, familie, at han er SÅÅÅ treig med å sette i gang med ting han snakker om at han MÅ og SKAL gjøre, husarbeid..ja, det meste egentlig.. Men så har han et helsikens temperament,er morgengretten til kl er 2-3 på dagen..og har mye humørsvingninger! På lørdag klarte han å lage rabalder pga et egg!! Endte med at han rev ned en gardin på veien ut for å sage ved, som han har snakket om i flere uker, men han ødelagte hele sagen, så ikke mye han fikk gjort likevel.... Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg gidd dette her...høres jo helt horribelt ut..hehe... Men med vår datter er han mer tålmodig enn jeg er...merkelig det der..
Meg og mini med ny spire :) Skrevet 7. januar 2008 #24 Skrevet 7. januar 2008 seriøst, lar du deg selv leve med noe sånnt? jeg hadde blitt RASENDE om han hadde blitt så sint for en småting, at han rev ned en gardin.. godt jeg har en litt roligere mann, for jeg føler meg SÅ utillpass når andre folk er sinte. min blir litt småhissig innimellom, og da føles det ubehagelig, men han er aldri SINTSINT sånn at han river ned ting.. er vel jeg som er sintest her..hehe småkrangler litt innimellom om oppdragelse, og småting.. men har aldri kranglet sånn skikkelig. pleier ofte bli småkrangling når vi er på ferie, ute på ting osv, når gutten skriker og vi har dårlig tid, kaver og stresser hverandre opp.. mye min feil, men også litt hans.. må skjerpe oss..
mei&mi + marcus :) Skrevet 7. januar 2008 #25 Skrevet 7. januar 2008 Ja, jeg gjør visst det. Er blitt så vant til at det er sånn, så bryr meg ikke så veldig lengre. Gardinen "hang i veien" når han sku ut terassedøren.. Er innimellom jeg bare vil kaste han ut, men det blir aldri til det.. Er han jeg vil leve sammen med, selvom det kanskje høres rart ut.. Har vært mye fram og tilbake med oss, var han som kom tilbake sist gang... Så jeg har lyst at vi skal klare det denne gangen. hadde han bare kunne styrt sinnet sitt så hadde det vært lettere. Har sagt han må finne seg en hobby, engasjere seg for noe, så han får ut litt energi..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå